David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre SamuelsbokNettbibelen: Andre Samuelsbok 7, 12-16 fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.
David er således en av de viktigste personene i Israels historie.Shanks, Hershel (red.): Ancient Israel: from Abraham to the Roman destruction of the Temple. Washington, D.C.: Biblical Archaeology Society 1999. ISBN 0-13-085363-1 I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 7 Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».Nettbibelen: Johannes' åpenbaring 5:5: Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».
Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.Moberly, R. W. L.: David’s Life. BBC
Fortellingen i Bibelen David blir valgt til konge upright|left|thumb|Profeten Samuel salver David, Dura Europos, Syria, 200-tallet e.Kr. Beretningene om David begynner i Første Samuelsbok 15-28 med å beskrive hvordan kong Saul mistet Guds gunst, og hvordan Gud flyttet sin velsignelse og sitt nærvær over til David. Det angis flere grunner til at Saul mistet Guds velsignelse. Han lot være å fullføre bannlysningen mot amalekittene, han tok taktisk ukloke beslutninger i krigen mot filistrene, han var deprimert og oppfarende, og han gikk mot slutten av sin tid til en åndemanerske for å søke råd.Leithart, Peter J.: A Son to Me, s. 81. I disse avsnittene er Saul presentert som en motsatt type av Gideon, som en anti-Gideon.Leithart, Peter J.: A Son to Me, s. 82. Saul bad Gud om å være stille. Senere da Saul forsøkte å snakke med Gud fikk han ikke svar.Nettbibelen: Første Samuelsbok 28
Profeten Samuel synes å ha vært en sentral skikkelse i Israel før og i kong Sauls tid. Det er beskrive hvordan Samuel først salvet Saul til konge, og siden hvordan han søkte etter en ny konge blant sønnene til Isai av Betlehem:Nettbibelen: Første Samuelsbok 16
Gud sendte en ond ånd for å plage Saul og hans tjenere foreslo at han sendte bud på David som kunne spille på harpe: «en sterk og djerv kriger og god til å tale for seg. Han er en staselig kar, og Herren er med ham.» Saul gjorde så og fikk David utnevnt som en av hans våpensveiner. Når den onde ånden kom over Saul spilte David for ham og han følte seg bedre.Nettbibelen: Første Samuelsbok 16:21-22
David og Goliat thumb|right|Hyrden David (som har nedkjempet en løve) av Elizabeth Jane Gardner. thumb|David og Goliat, maleri av Caravaggio (1606–1607). Fortellingen om David og Goliat i Første Samuelsbok 17 er et litterært mesterstykke, skjønt det er også knyttet flere spørsmål til teksten. Ifølge fortellingen brakte David mat til sine eldre brødre som slåss for Saul. I fortellingen utfordrer filisterkjempen Goliat fra Gat israelittene til å sende deres egen kjempe for å avgjøre krigen i en tvekamp. Svært mange av enkeltelementene i fortellingen har flere lag med symbolikk knyttet til seg.Leithart, Peter J.: A Son to Me, s. 97-98.
thumb|left|upright|David hever Goliats hode, av Gustave Doré. Da ingen av israelittene hadde mot til å møte Goliat gikk David til Saul og sa at han ville møte kjempen for han hadde drept «både løve og bjørn».Nettbibelen: Første Samuelsbok 17:37: 36 Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånet den levende Guds fylkinger.» David insisterte på at han kan beseire Goliat ettersom kjempen hadde begått blasfemi og således fortjente å dø.
Saul lar ham til sist få kjempe og forsøkte å gi David sin egen rustning, men David tok ikke imot. Isteden valgte han en stav, slyngen og fem steiner for å møte Goliat. David traff Goliats hode med en stein fra slyngen. Filisterne flyktet i skrekk og israelittene vant en stor seier. David skar av Goliats hode og tok det med seg til Jerusalem.
Blant de spørsmål som er knyttet til denne fortellingen er at Saul ikke synes å vite hvem David er. Saul spurte: «Hvem er du sønn av, gutt?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.»Nettbibelen: Første Samuelsbok 17:58 . Men i kapittelet før er det beskrevet hvordan David har fungert som musiker ved Sauls hoff.Nettbibelen: Første Samuelsbok 16:14-23 Dette tyder på at Første Samuelsbok 16:14-23 opprinnelig har tilhørt et annet litterært sjikt enn Første Samuelsbok 17. Videre skildres det i Andre Samuelsbok 21:19: «Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom».Nettbibelen: Andre Samuelsbok 21:19 . Riktignok hevdes det i Første Krønikebok 20:5 at det var Goliats bror som ble drept av betlehemitten Elkanan, men de fleste bibelforskere mener her at tradisjonen om hvordan David drepte filisterkjempen er bygget på en eldre beretning om hvordan betlehemitten Elkanan beseiret en kjempe.Klein, Ralph W. (1983): «1 Samuel», Word Biblical Commentary, Volume 10, Waco: Word Books, s. 173.
Kong Saul og David right|thumb|David flykter for Sauls raseri: «Så firte Mikal David ned fra vinduet, og han flyktet og kom seg bort.»Første Samuelsbok 19:12. Illustrasjon av Gustave Doré, 1865 Etter denne seieren gjorde kong Saul David til hærfører over en av sine hærer og tilbød ham sin datter Mikal som ektefelle. David gjorde det svært bra i mange slag, og kvinnene som møtte soldatene på vei hjem fra slag sang jublende: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.» Etterhvert vekket Davids popularitet Sauls frykt: «Nå mangler det bare at han får kongedømmet.» Med ulike strategier søkte den sjalu kongen Davids død, men sammensvergelsene var fånyttes. Sauls sønn Jonatan «sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.»Nettbibelen: Første Samuelsbok 18:1 For å unngå Sauls raseri, og advart av nettopp Jonatan flykter David inn i villmarken.Det har lenge vært debatt om forholdet mellom David og Jonatan var platonisk, romantisk eller seksuelt. Boswell, John (1994): Same-sex Unions in Premodern Europe. New York: Vintage; Nissinen, Martti (1998): Homoeroticism in the Biblical World, Minneapolis; When Heroes Love:. The Ambiguity of Eros in the Stories of Gilgamesh and David (New York & Chichester, Columbia University Press, 2005); Homosexuality and Liminality in the Gilgamesh and Samuel (Amsterdam, Hakkert, 2007); Gagnon, The Bible and Homosexual Practice. Texts and Hermeneutics (Nashville, Abingdon Press, 2001); Zehnder, Markus (2007): «Observations on the Relationship Between David and Jonathan and the Debate on Homosexuality», Westminster Theological Journal 69. Den bibelske fortellingen går uansett ikke i detaljer, men beskriver deres vennskap som dypt.
I villmarken samlet David sammen en gruppe av tilhengere, omtrent som den senere Sverre Sigurdsson og birkebeinerne gjorde i Norge, og David ble lederen for de utstøtte blant israelittene samtidig som han unngikk Sauls forfølgelser. Han aksepterte den filistiske kongen Akisj i Gat som sin overherre, men fortsetter i hemmelighet å ta israelittenes parti. Når Akisj fører krig mot Saul, ble David fritatt fra deltagelse da filisternes adel ikke stolte på hans lojalitet.
thumb|right|Mikal blir ført til sin nye ektemann Palti, Maciejowski-bibelen, blad 37, fra 1240-tallet. Mens David rømte for sitt liv ga Saul sin datter Mikal videre til Paltiel, en sønn av Lajisj fra Gallim, men David på sin side tok til seg flere hustruer, blant annet Abigajil og Ahinoam fra JisreelNettbibelen: Første Samuelsbok 25,44 Senere da David ble konge av Judea, og mens Isjbosjet, en bror av Mikal og en sønn av Saul, styrte de nordlige stammene av Israel, krevde David at Mikal ble levert tilbake ham slik at freden ble bevart. Isjbosjet gjorde det og lot Mikal reise til David, til tross for de høylytte protestene til Paltiel.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 3:13-16
Lenge etter, og lenge etter at Mikal var blitt gitt tilbake, kritiserte hun David for at han danset, delvis uten klær, da han førte Paktens ark til det nylig erobrede Jerusalem i en ekstatisk religiøs prosesjon.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 6:14-22 Mikal døde uten å ha født barn sammen med David, noe som Andre SamuelsbokNettbibelen: Andre Samuelsbok 6:23 antyder var hennes straff for å forakte ham. Hun hadde imidlertid trolig oppdratt de fem sønnene til sin søster Merab. David overleverte i sin regjeringstid disse sønnene til gibeonittene for at de skulle bli drept som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 21:1-9: «Det hviler blodskyld på Saul og hans ætt fordi han drepte folk i Gibeon.»
thumb|Profeten Natan, til høyre, gir råd til kong David, maleri av Matthias Scheits, 1672. Saul og Jonatan ble drept i løpet av et slag mot filisterne ved Gilboafjellet. David sørget over deres død og gikk deretter opp til Hebron hvor han ble salvet som konge over Judea; i nord forsøkte Sauls sønn Isjbosjet å herske over Israels nordlige stammer. Det brøt deretter ut krig mellom David og Isjbosjet som varte fram til Isjbosjet ble snikmyrdet. Snikmorderne førte hodet til David i håp om en belønning, men David lot dem bli henrettet for deres forbrytelse mot en som Herren har salvet.Denne handlingen har sin senere norske analogi i fortellingen om at trellen Kark som førte hodet av Håkon jarl til Olav Tryggvason. Dog med dødsfallet til sønnen av Saul kom de eldre til Hebron og salvet den 30 år gamle David til konge over både Israel og Judea.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 5
Davids hovedstad Jerusalem