miniatyr|Albumomslag, inneromslag og vinyl LP Plateomslag, omslag eller cover (cover er låneord fra engelsk) er fellesnavn på emballasjen til singeler, EP'er, LP'er, kassetter og CD'er.
Musikkalbum har et ytteromslag og et inneromslag, hvor ytteromslaget er preget av et bilde eller en form for kunst.
Utviklingen av plateomslag miniatyr|Album med 78-plater Rundt 1909 erstattet 78 rpm-plater grammofonsylinderen som medium for innspilt lyd. Tidligere på 78-platenes tid var omslaget kun en brun papirkonvolutt, ofte med et rund hull slik at man kunne lese etiketten på platen. Det var enkelte ganger trykket logo/varemerket til plateselskapet på omslaget.
I løpet av denne epoken var litografier det primære verktøyet for å lage omslagskunst på albumene. Litografier tillot bare en ensfarget stil som varierte til maksimalt 3–5 farger på hvert album. Dette ville få artistene til å bruke færre detaljer i kunsten sin og skape en tegneserieaktig kunstnerisk stil i de fleste omslag.
Det tyske plateselskapet Odeon var pionerer innen «albumet» i 1909 da de ga ut «Nøtteknekkersuiten» av Pjotr Tsjajkovskij på fire dobbeltsidige plater i en spesialdesignet innpakning. (Det er ikke angitt hva den spesialdesignede innpakningen var). Praksisen med å utgi album ser ikke ut til å ha blitt tatt i bruk av andre plateselskaper på mange år.
Fra 1920-tallet ble innbundne samlinger av tomme omslag med et vanlig papp- eller skinnomslag solgt som «platealbum» (lignet på et fotoalbum) som kundene kunne bruke til å oppbevare platene sine. Disse tomme albumene ble solgt i både 10- og 12-tommers størrelser. Omslagene på disse innbundne bøkene var bredere og høyere enn platene inni, slik at platealbumet kunne plasseres stående på en hylle, som en bok, og beskytte de skjøre platene.
I 1938 ansatte Columbia Records Alex Steinweiss som sin første kunstdirektør. Han er kreditert for å ha oppfunnet konseptet med albumomslag og omslagskunst, og erstattet de enkle omslagene som ble brukt tidligere. Etter hans første innsats hos Columbia fulgte andre plateselskaper hans eksempel. På slutten av 1940-tallet hadde platealbum for alle de store selskapene sine egne fargerike papiromslag i både 10- og 12-tommers størrelser. Noen inneholdt reproduksjoner av klassisk kunst, mens andre brukte originale design.
For klassisk musikk, gjerne med album som inneholdt mer enn en plate, kunne omslagene være mer forseggjort med stive permer påtrykt orkesternavn, komponist og tittel. På slutten av 78-platenes tid begynte det i tillegg til navnet til plateselskapets også å stå navnet til artist og album, ofte også titlene på sporene. Omslagene ble laget av stiv papp og det ble også mer vanlig med en tegning av artisten på omslaget. miniatyr|Musikkalbum med Bing Crosby, 78-plate fra 1941 Da 10- og 12-tommers vinyl langspillplatene (LP’er) kom i 1948 ble navnet album brukt for det nye formatet. Plateselskapene fortsatt med liknende plateomslagene som på 78-platene, midt på 1950-tallet begynte man å bruke bilder av artisten på omslagene. Dette oppsettet holdt seg utover på 1960-tallet og på baksiden av omslaget fant man da ofte informasjon som titlene, komponisten og lengde på sporene. Annen informasjon som kunne være på baksiden var navnene på de som spilte på albumet, hvilke instrumenter de spilte og også på baksiden kunne det være ett eller flere bilder. Det var god plass på de store omslagene (32 x 32 cm) til både informasjon og bilder, og etter vært så de kunstneriske albumomslagene dagens lys.
På 1970-tallet ble omslagene mer forseggjorte. De store logoene til plateselskapene ble mindre og flyttet til baksiden og albumomslagene ble mer påkostet. Særlig innen sjangeren progressiv rock ble omslagenes forside, og bakside, dekket av spesielle «kunstverk». Det kunne være bilder eller tegninger/malerier med surrealistiske motiver. Enkelte kunstnere er kjent for sine flotte album, for eksempel Roger Dean (Yes) og Storm Thorgerson (Pink Floyd).
Det var på denne tiden vanlig at omslaget kun var en konvolutt, men utbrettomslag (åpnes som en bok) slik at man i tillegg til forside og bakside også fikk to sider innvendig hvor det var bilder, tekster eller annen informasjon om sporene og albumet. I tillegg var det i enkelte album, som Tales of Mystery and Imagination, Peter and the Wolf og Back to the Roots, som også hadde et hefte (Booklet) med informasjon. Omslagene kunne også ha spesielle effekter som Queens A Day at the Races hadde et holografisk bilde av bandmedlemmene på coveren, som virket som om de bevege seg når platen ble snudd. Sticky Fingers som hadde en glidelås på forsiden, Look at Yourself som hadde en form for et speil på forsiden, The Velvet Underground & Nico hadde omslag av Andy Warhol med en banan som man kunne fjerne skallet på eller Wish You Were Here som var pakket i svart krympeplast som gjorde at man ikke kunne se omslaget før man fikk revet av plasten. Plasten på Wish You Were Here var utstyrt med et klistremerke med albumets logo.
Alle disse kostbare løsningene på originalomslagene, som utbrettomslag, hefter, etc. finner man ikke på senere utgivelser av albumene.
Lydkassetten kom på markedet i 1965 med ferdiginnspilte musikk, oftest musikkalbum (LP) som også ble gitt ut på kassett. Til å begynne med var det flere typer lydkassetter, blant annet Stereo 8, men etter hvert ble den såkalte kompaktkassetten vanlig. Dette ble en internasjonal standard definert av Philips. Forsiden av dekslet er av gjennomsiktig plast slik at man kunne se omslaget gjennom det. Kassetten er liten (10 x 6 cm) og har ikke plass til mye forskjellig informasjon så det er oftest en variant av forsiden på albumomslaget med større artistnavn og albumnavn. På baksiden av dekslet er et lite tittelvindu (7 × 1 cm) der man kunne lese sporlisten. Dette lille formatet på omslaget ga liten plass til informasjon om medvirkende, innspilling, tekster og bilder. miniatyr|Dobbeltalbum, CD med hefter, A Young Person's Guide to King Crimson I 1982 kom Compact disc (CD) på markedet. Emballasjeformatene varierer, et plastdeksel (jewel case) er det mest vanlige, men papp- og plastkombinasjonen har vært en populær alternativ form. På samme måten som på kassetten kan man på forsiden se omslaget gjennom plastdekslet. I forhold til LPen er også CD’en liten (12 x 12 cm) og dette gir liten plass til informasjon og bilder på omslaget. Dette førte til at ikke omslagene ble så prioritert og like påkostet som på Lp’ene. Men noen album var unntak, som regel samlealbum som A Young Person's Guide to King Crimson og Anthology (Emmylou Harris) som begge har hefter med bilder og tekst (booklet) og Puls kom med et blinkende rød LED-lys. LP’er ble ofte omtalt som album og senere ble også CD’er omtalt som album.
På samme måte som for CD’er er det også tilsvarende omslag på DVD’er.
På 2020-tallet kom animerte digitale albumomslag hvor man kan se bevegelser i omslagsbilde. Muses album Will of the People og Taylor Swift sitt Folklore er eksempler på dette.
Dobbeltalbum, bokser, hefter og innlegg På 1970-tallet ble det vanlig å gi ut dobbeltalbum. Det vil si at det var med to LP-plater i samme plateomslaget og de hadde også utbrettomslag, noe som ga stor plass til utsmykking med kunst, bilder og tekst. Eksempler på dobbeltalbum er Tusk, Tales from Topographic Oceans og Goodbye Yellow Brick Road. Det hente også at det ble utgitt trippelalbum, men det var sjeldent. Eksempler på trippelalbum er Woodstock, Wings Over America, Leve Patagonia og Avslutningen. Var det utgivelser med flere en tre LP-plater var de ofte utgitt i en boks, det ble omtalt som bokssett eller samleboks, eksempler på bokssett er Boxed og The Albums.
Når det ikke er et utbrettomslag blir enkelte ganger inneromslaget benyttet til tekster, bilder og annen informasjon. Noen album hadde et hefte (booklet) løst eller festet inne i utbrettomslaget. Heftene kan inneholde kunst og tegninger, bilder av artist og bandet fra innspillingen eller konserter, sporliste, tekster, utdypende forklaring av sporenes komposisjon, medvirkende etc. Eksempler på hefter er Magical Mystery Tour med et 24‑siders hefte, The Lamb Lies Down on Broadway har et 8‑siders hefte og Quadrophenia har et 44-siders hefte.
Andre ting som følger med i omslagene kan være tekstark, bilder, postere, postkort eller klistremerker, såkalte innlegg. For eksempel The Beatles som hadde en plakat med bilde av alle medlemmene og The Dark Side of the Moon hadde med to plakater og to klistremerker.
Design miniatyr|Albumomslaget til The Beatles (1968), også kjent som White Album Plateomlag er en av de forskjellige måtene førsteinntrykk påvirker publikums oppfatning av en gitt musiker eller et band, eller innholdet på albumet. Designet på plateomlag kan også bidra til hvordan et publikum danner seg en mening om artister og musikken deres. Det finnes forskjellige måter et plateomlag visualiseres på. Noen eksempler inkluderer artister som velger å legge ut et bilde av seg selv.
Tidlig på 1960-tallet inneholdt Beatles With the Beatles, Bob Dylans The Times They Are a-Changin' og Rolling Stones The Rolling Stones alle et omslagbilde designet for å fremme musikerens offentlige image. Forfatteren Peter Doggett fremhever også omslaget til Otis Reddings Otis Blue, som har et bilde av en ung hvit kvinne, et design som «en symbolsk maske som skulle skjule artistens kjønn og rase». Standard portrettbaserte LP-omslag ble ytterligere utfordret i 1965–66 av Dylans Bringing It All Back Home, gjennom inkluderingen av symbolske gjenstander rundt sangeren, de kunstig strukkede ansiktene til Beatles vist på albumet deres Rubber Soul, og de stiliserte mørkere fargetonene som ble brukt på Rolling Stones på Aftermath. miniatyr|Bilde innvendig i utbrettomslaget på Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band Utbrettomslag (et dobbeltomslag), som en bok, og innlegg, ofte med tekstark, gjorde albumomslaget til et attraktivt og verdifullt kunstverk i seg selv. Bemerkelsesverdige eksempler er Beatles Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, som hadde utklippede innlegg, trykte tekster og et utbrettomslag, selv om det ikke var et dobbelt album. The Band utgivelsen, Stage Fright, som inkluderte et fotografi som plakatinnlegg er et tidlig eksempel på at album-kunst som ble et samleobjekt. Rolling Stones Exile on Main St. er et dobbeltalbum som hadde et ark bestående av 12 postkort, trykt i tre rader a fire, og perforert slik at hvert kort kunne rives løs. Pink Floyds The Dark Side of the Moon som hadde et utbrettomslag uten tittel og bandnavn på forsiden, og vedlagt plakater og klistremerker.miniatyr|Led Zeppelin logo av HipgnosisOvergangen til det lille CD-formatet (mindre enn 1/4 av størrelsen på en plate) mistet effekten som attraktivt og verdifullt kunstverk, selv om det har blitt gjort forsøk på å lage en mer attraktiv innpakning for CD-formatet, for eksempel nyutgivelsen av Sgt. Pepper, som hadde en pappeske og hefte, eller så hadde noen CD’er overdimensjonert emballasje. miniatyr|Bee Gees logo av Drew Struzan Viktigheten av design var så stor at noen coverartister spesialiserte seg eller fikk berømmelse gjennom arbeidet sitt. Blant disse personene er designteamet Hipgnosis, gjennom arbeidet sitt med Pink Floyd, Genesis, Led Zeppelin og The Alan Parsons Project album. Roger Dean er kjent for sine Yes, Asia og Uriah Heep album. Andy Warhol laget også album kunst, som Rolling Stones berømte glidelås-omslag Sticky Fingers og det ikoniske banan-albumet The Velvet Underground & Nico. miniatyr|Yes logo laget av Roger Dean