Arnolda Dahl (1880–1964) var en norsk håndgjerningslærerinne og husflidsarbeider. Hun er særlig kjent som initiativtaker til Lofotbunaden, og er i ettertid blitt omtalt som «Lofotbunadens mor».Eldbjørg Blix Ackermann: «Lofotbunadens mor», i Av nød, lyst og kjærlighet: husflid i Nordland gjennom 100 år, s. 188.«Arnolda Dahl død», Nordlandsposten, 1. juni 1964.
Bakgrunn og utdannelse Dahl vokste opp på Storfjord gård i Vestvågøy i Lofoten. Faren var skolelærer Johan Christian Larsen, som var ordfører i Buksnes og Hol i flere perioder. Som ung fikk hun tidlig interesse for håndarbeid, blant annet spinning, broderi og dekorative blomstermotiver.
Hun utdannet seg ved Levanger lærerskole, før hun gikk på Statens kvinnelige industriskole og senere på husflidsskole i København, der hun blant annet lærte kunstbroderi. Etter utdannelsen giftet hun seg med Oskar Dahl, og bodde en tid i Kristiania før familien flyttet tilbake til Lofoten og slo seg ned på Skogset.Eldbjørg Blix Ackermann: «Lofotbunadens mor», i Av nød, lyst og kjærlighet: husflid i Nordland gjennom 100 år, s. 189.
Lærer- og organisasjonsarbeid Dahl begynte som lærer i Vestvågøy, der undervisning i håndarbeid fremdeles var i en tidlig fase. Hun underviste i flere skolekretser, og startet håndarbeidsfaget ved flere av skolene.
Hun hadde en rekke lokale tillitsverv. Dahl var formann i Hol husflidsnemnd i 25 år og formann i Storfjord helselag i 20 år, og under andre verdenskrig var hun medlem av forsyningsnemnda. I hennes formannstid i husflidsnemnda ble det holdt flere vev-, søm- og spinnekurs og fire husflidsutstillinger.«Håndgjerningslærerinne Arnolda Dahl», Lofotposten, 13. april 1960.«80 år», Arbeiderbladet, 16. april 1960.
Arbeidet med Lofotbunaden Dahl ønsket å gi Lofoten en egen kvinnedrakt, og samlet plantemotiver fra mark og eng som hun mente kunne brukes i broderiet. Hun laget sømprøver, omarbeidet detaljer og la etter hvert fram en samlet plan for en bunad. På et møte i Hol husflidsnemnd 12. oktober 1942 presenterte hun forslaget om en kvinnebunad for hjemkommunen; senere ble det foreslått at bunaden skulle gjelde hele Lofoten og kalles Lofotbunad.Eldbjørg Blix Ackermann: «Lofotbunadens mor», i Av nød, lyst og kjærlighet: husflid i Nordland gjennom 100 år, s. 190.
Under krigen fortsatte arbeidet med bunaden. I 1943–1944 ble det sydd fem bunader. Stoff ble sendt til Bertnes Uldvarefabrikk i Bodin for farging, mens garn til broderiene ble laget av fin lammeull. Dahl spant og farget selv garnet, og kvinner samlet seg hos henne på Skogset for å lære søm og broderiteknikk.
Sommeren 1945 reiste Dahl til Oslo og innledet samarbeid med kunstneren Edvarda Lie, som tegnet og stiliserte lofotblomstene Dahl hadde valgt ut. Broderiet på skjorta tegnet Dahl selv. Draktformen bygde på eldre klesplagg og lokale forbilder, blant annet skjøtelivstrøye, eldre mannsfolk-skjorter og en pannestykkehue fra Borge i Vestvågøy.Eldbjørg Blix Ackermann: «Lofotbunadens mor», i Av nød, lyst og kjærlighet: husflid i Nordland gjennom 100 år, s. 191.
I 1948 ble Lofotbunadnemnda oppnevnt, og bunaden ble vist fram på Vågan folkehøgskole 26. september samme år. Nemnda mente at bunaden var en gjenskaping i tråd med gammel tradisjon, og foreslo å vise den for Landsnemnda for bunadspørsmål. Landsnemnda avviste imidlertid ikke minst bruken av broderier, mens Dahl holdt fast ved sitt forslag.Eldbjørg Blix Ackermann: «Lofotbunadens mor», i Av nød, lyst og kjærlighet: husflid i Nordland gjennom 100 år, s. 192.
Hol husflidsnemnd hadde gått inn for Lofotbunaden allerede på 1940-tallet, og Nordlands Husflidsforening godkjente bunaden på årsmøtet i 1948. Bunaden ble senere etterspurt, og salget ble overtatt av Husfliden, først i Bodø og senere på Leknes.Eldbjørg Blix Ackermann: «Lofotbunadens mor», i Av nød, lyst og kjærlighet: husflid i Nordland gjennom 100 år, s. 193.
Referanser
Kategori:Norske lærere Kategori:Norske organisasjonsarbeidere Kategori:Norske tekstilkunstnere Kategori:Husflid Kategori:Bunader Kategori:Personer fra Vestvågøy kommune