Løgnerens utbytte (eng: liar's dividend) innebærer at publikum må bruke tid og krefter på å etterprøve innhold fordi alt kan være falskt i et mediebilde med økende tilstedeværelse av falsk informasjon og deepfake. Selv om andelen feilinformasjon ikke nødvendigvis er så stor, så er forekomsten av feilinformasjon i seg selv nok til at personer kan unndra seg ansvar ved å påstå at rapportering av sanne hendelser er misvisende, «falske nyheter» eller rett og slett fabrikert med f.eks. kunstig intelligens. Politikere kan slik styrke sin oppslutning ved å feilaktig hevde at sanne historier er falske nyheter eller deepfake.SCHIFF, K. J., SCHIFF, D. S., & BUENO, N. S. (2025). The Liar’s Dividend: Can Politicians Claim Misinformation to Evade Accountability? American Political Science Review, 119(1), 71–90. doi:10.1017/S0003055423001454 "falsely claiming that true events and stories are merely “fake news” or “deepfakes.” If such lies are used successfully, they provide a benefit, or a “liar’s dividend,” increasing the liar’s authority, reelection prospects, or reputation"
Konseptet har blitt studert i statsvitenskap for å forstå hvordan slike påstander kan gjøre det mulig for politikere å beholde sin oppslutning etter skandaler eller kontroversielle uttalelser. Denne taktikken utnytter offentlig usikkerhet om nøyaktigheten av informasjon og kan mobilisere partier og støttespillere. Den utnytter ofte ny teknologi, som kunstig intelligens (KI)-generert innhold og deepfakes, noe som gjør det vanskeligere å skille autentisk materiale fra manipulert materiale.
Norge På norsk opptrer begrepet blant annet i Nasjonal sikkerhetsmyndighets risikorapport 2024.
Referanser
Kategori:Kunstig intelligens Kategori:Statsvitenskap