Ida Teresia Konow (født Bojsen; 1848–1928) var en danskfødt norsk kvinnesaksforkjemper og Venstre-politiker og en av de første to kvinnene som ble valgt inn i Ringsaker kommunestyre. Hun var gift med Wollert Konow (H) som var statsråd og gårdbruker på storgården Tjerne i Ringsaker. Hun omga seg med innflytelsesrike personer og var en del at et miljø med ressurssterke kvinner, som var med på å prege sin samtid. Hun ble hedret med Finlands hvite roses orden og Kongens fortjenstmedalje i gull.

Bakgrunn Konow ble født på Skørpinge prestegård i Slagelse. Hun var datter av presten Fredrik (Fritz) Engelhard Bojsen (1808–1882) og forfatteren Eline Birgitte Heramb (1813–1871). Sammen med sine søsken, som alle ble kjente personer i Danmark, vokste hun opp i et hjem der begge foreldre hadde sterke meninger og var stridbare av natur. Hennes mor var konservativ med et ortodoks kirkelig syn mens hennes far var gruntvigianer og demokrat.

Hun giftet seg i 1879 med Wollert Konow, som senere ble statsråd. I 1880 bodde hun på Jenny Sandberg Bjørnsons pensjonat i Oslo, og i følge Ketil Motzfeldts dagbøker var hun da allerede politisk interessert. Ekteparet Konow bosatte seg på Tjerne herregård i Ringsaker, som Wollert overtok etter sin far i 1882. Bjørnstjerne Bjørnson var nær venn av hennes søster Mix Anker og i årene før jernbanen ble utbygd til Lillehammer pleide Bjørnson ofte, på vei til og fra Aulestad, å overnatte hos ekteparet Konow på Tjerne. En annen som hadde stående invitasjon til Tjerne var Venstre-politikeren Marius Hægstad.

Ekteparet Konow fikk ingen barn men i 1883 adopterte de Agnes Eva, datter og yngste barn av Ida Teresias søster Mix Anker.

Hun holdt til i en krets av rikt utrustede kvinner som var med på å prege sin norske samtid. Foruten Konow finner vi i denne kretsen Fernanda Nissen, Pylle Horst, Barbra Ring, Hulda Garborg, Randi Blehr og Edle Hartmann Schjødt.

Organisasjonsliv

Kvinnesak Konow var en av de fremste blant kvinnesakskvinnene. Som mange av kvinnene som var gift med Venstre-politikere, var Konow medlem av Diskusjonsforeningen Skuld. Skuld ble opprettet til «Kvindesakens fremme» og var en forening som hadde til hensikt å utvikle medlemmenes debatt-teknikk gjennom ukentlige treff der de diskuterte tidens brennende spørsmål. Miljøet rundt Skuld dannet grunnlaget for det som ble Norsk Kvinnesaksforening (NKF), der Konow også var medlem. I 1884 publiserte NKF, i alle landets aviser, en innbydelse til å melde seg inn i foreningen. Innbydelsen, som ble forfattet av Hagbart Berner, var underskrevet av 220 kjente personer fra hele Norge og Konow var en av disse.

Sammen med sin niese Katti Anker Møller, satt Konow i det første styret til Foreningen for hjemløse mødre og spedbarn, som ble stiftet i 1907. I 1908 kjøpte foreningen St. Olavs gate 17 der de åpnet Alines mødre- og spedbarnshjem samme år, med utvidelse og kjøp av nabogården St. Olavs gate 19 i 1909. Hjemmet, som hadde plass til 35 mødre og 50 barn, skulle tilby opphold å pleie til hjemløse mødre samtidig som de ble gitt opplæring i spedbarnspleie og husarbeid.

Innsamlinger til forsvaret og sjømenn I 1912 ble «Norske Kvinners innsamlingskomité til Forsvaret» opprettet, med Konow som styremedlem og Marie Rustad som formann. Komiteen ble opprettet i fredstid med det formål å få bragt forsvaret i stand, slik at det var rustet til eventuelle fiendtlige angrep. Norges Forsvarsforening støttet innsamlingsaksjonen, og i 1913 ble det bestemt at de innsamlede pengene blant annet skulle brukes til lasaretter og sykebårer, samt opprettelse av et fond for de resterende midlene. I 1915 hadde Norske kvinners Innsamling til Forsvaret samlet inn 370 000 kroner der 300 000 ble gitt til hærens og marinenes sanitet, 30 000 til trengende familier av de utkommanderte og 40 000 til «Norske Kvinners Forsvarsfond til Oplysning». Kort tid før første verdenskrig ble det oppført felt-lasaretter. Under Finlands frigjøringskamp foreslo Konow å låne ut disse lasarettene til Finland, en idé som ble realisert kort tid etter. På hennes initiativ ble det også sendt en «Norske Kvinders Ambulance» sammen med statens ambulanse til Finland, begge under Norges Røde Kors' merke.

Konow bidro til å vekke allmennhetens samvittighet for krigsseilerne under sjøkrigens mest mest dramatiske periode i første verdenskrig. Etter en uinnskrenket ubåtkrig som begynte den 1. februar 1917, initierte hun en landsomfattende innsamling til et nasjonalt sjømannsfond, som hadde til formål å støtte trengende sjømenn og forliste sjømenns etterlatte. Aksjonen kulminerte den 17. mai, men strakte seg i hele perioden fra 1917 til 1920. Fondet fikk navnet «Sjømannsfondet av 17. mai 1917» og Konow satt i fondets styre. I 1918 ble det, av grunnfondets renter, delt ut et samlet beløp på 20 600 kroner til 95 personer.

Da Sønderjylland kom tilbake til Danmark i 1920, startet hun en innsamling i Norge og sendte pengene til Sønderjydende.

Politisk liv miniatyr|Leiv Blakstad, Wollert Konow og Ida Konow på verandaen til Tjerne gårds hovedbygning. Fotograf: Mikkel Sveinhaug

Innflytelse Hun ble beskrevet som en kvinne som «holdt mange tråder i sin hånd». En begavet kvinne med mange interesser og stor påvirkningskraft, som var utspekulert, malisiøs og med en utmerket teft. Selv om sosietetsdamene så ned på venstredamene hadde de en viss respekt for Konow, på grunn av hennes bakgrunn, posisjon og økonomiske stilling. Hun satte seg også i respekt med sin rappe og vittige munn. Hun var sterkt politisk interessert og møtte alltid opp i diplomatlosjen når særlig viktige saker skulle behandles på Stortinget, hun fikk derfor tilnavnet «Stormsvalen». Når hun satt der kom tingmennene til henne og snakket, og om de ikke kom så vinket hun de til seg. I følge Barbara Ring visste alle at Konows oppmøte i Stortinget betydde at noe skulle skje, og da «frygtet hendes motstandere». «'Stormsvalen' har vært smukk, men er ikke ung lenger og av meget anselige dimensjoner. Men mange menn er under hennes fortryllelse. Det er ikke så, at en kvinne kan regjere bare fordi hun er ung og smukk. 'Stormsvalen's makt ligger ikke i slike ordinære egenskaper. Hun har et skarpt og klart hode og en sterk vilje og dertil god råd – og helstekt smågris med dram er ikke noe slapt agitasjons-middel; som den kloke dame hun er, vet hun at veien til mannens hjerte går gjennem hans mave. Da hun har den for 'memoarister' uvurderlige egenskap å være barnløs, kan jeg godt fortelle, at hennes borgerlige navn var Ida Konow, født Boysen – av den kjente politiske slekt – og gift med statsråd Wollert Konow til 'Tjerne' på Ringsaker». Edle Hartmann Schjødt, 1936.Konow deltok i politiske diskusjoner og Marius Hægstad skal ha kommet med uttalelser som viste at han så på ekteparet Konow som én enhet. Hun var en trofast «våpen-syster» til ektemannen, både når han sto i politiske stridigheter og i hans arbeide ellers. «Alltid holdt Ida og Wollert Konow sammen i motgang som medgang i kampen for de nasjonale frie linjer i norsk politikk og mangen gang støpte hun de kuler som hennes mann så tappert brukte under kampens hete». G. W. Bruenech, 1937.Kongespørsmålet ble ivrig diskutert i politiske kretser fra nyttår 1905. Flere europeiske prinser var aktuelle kandidater men valget falt til slutt på prins Carl av Danmark, som senere ble Haakon VII. Konow var republikaner men tilskrev seg selv æren for å først ha kommet på prins Carl som mulig kandidat, hun hadde drøftet saken med Christian Michelsen, som førte til sonderinger i hoffkretser i København.

Politiker Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge foregikk mellom 1901 og 1913 og i 1901 ble det gitt kommunal stemmerett til kvinner med skattbar inntekt over et visst nivå. I 1907 ble Venstre-politikerne Konow og Helga Tokstad valgt inn, som de to første kvinnene, i Ringsaker kommunestyre. Konow var også medlem av Venstres Hovedstyre.

Priser og utmerkelser For hurtig opptreden ved avsendelsen av feltambulanser til Finland i 1917 ble hun tildelt Finlands hvite roses orden. For sitt arbeide for 17. mai-fondet ble hun i 1923 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Referanser

Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere Kategori:Lokalpolitikere i Ringsaker Kategori:Venstre-politikere i Hedmark Kategori:Finlands hvite roses orden Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Personer fra Slagelse kommune