Helge Hovlid Hagen (1910–1986) var en norsk forretningsmann, offentlig tjenestemann, fjellklatrer og motstandsmann fra Møre og Romsdal. Før andre verdenskrig var han med i klatremiljøet på Sunnmøre og i Romsdalen, og ble i 1939 tildelt Medaljen for edel dåd i sølv for innsats under en redningsaksjon på fjellet Dronninga. Under krigen hadde han en sentral rolle i motstandsorganisasjonen Antrum på Sunnmøre, og ble i januar 1945 utnevnt til distriktssjef for Milorg D21 i Møre og Romsdal.

Hagen vokste opp i Ålesund og ble født i Måløy («Moldøen») 7. oktober 1910. Foreldrene var Ragnhild Kristine Hagen og overrettssakfører Kristofer Bernhard Hagen. Brødrene Einar og Reidulf var også fjellklatrere. Helge Hagen drev blant annet skiidrett og konkurrerte i utfor, slalåm og hopping. Helge Hagen døde 1. oktober 1986 i Ålesund.

Hagen var utdannet regnskapsfører og arbeidet fra 1946 som leder i fiskeindustrien i Kristiansund. Fra 1955 var han i seks år Norges fiskeriattache i Rio de Janeiro. Fra 1973 var leder for Fiskeridirektoratets kontrollverk i Ålesund.

Fjellklatring

Før krigen drev Hagen fjellklatring og var kjent i fjellene i Møre og Romsdal. Han var en av de første fjellklatrerne på Sunnmøre. Hagen gjorde flere førstebestigninger i Sunnmørsalpene. Han deltok blant annet i den første vinterbestigningen av Brekketind i 1934, sammen med Arne Randers Heen. I 1933 fjorde han sammen med Magne Flem første bestigning av Skårkongen i Skåratindanen i Hjørundfjorden og Kolåstinden fra sørvest (sammen med Eirik Heen). Han skrev Fører for bestigninger i Sunnmøre, Romsdal og Inderdal i 1936.Hagen, Helge: Fører for bestigninger i Sunnmøre, Romsdal og Inderdal. Særtrykk av Den Norske Turistforenings årbok 1936. I 1939 ble han tildelt Medaljen for edel dåd i sølv for innsats under en redningsaksjon på fjellet Dronninga i Romsdalen, sammen med Karl Oshaug, Arne Randers Heen og Thorbjørn Krohn.Aftenposten, aftenutgaven 15. desember 1939.

Han var medlem av Norsk tindeklub fra 1935 og styremedlem fra 1941.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Hagen en sentral person i den militære motstanden på Sunnmøre. Han kom tidlig inn i det illegale arbeidet gjennom miljøet rundt Englandsfarten, og ble høsten 1941 brukt som kontaktperson, blant annet med ansvar for å skaffe båttransport til Shetland ved behov.Sollied, Arild: Militær motstand på Sunnmøre 1940–1945. Norild, 1978, s. 38–39. Han gikk inn i Milorg i 1941.

Antrum var opprinnelig navnet på radiostasjonen som Special Operations Executive (SOE) etablerte i Ålesund i desember 1941, men betegnelsen ble etter hvert også brukt om motstandsorganisasjonen som vokste fram rundt radiostasjonen og Linge-agentene Karl Johan Aarsæther og Fredrik Aaraas.Sollied 1978, s. 41. Hagen ble tidlig knyttet til organisasjonen og fungerte som bindeledd mellom lokale motstandsfolk og SOE-nettverket.Sollied 1978, s. 38–41.

Etter at Gestapo vinteren 1942 arresterte flere sentrale motstandsfolk og deler av nettverket ble avslørt, fikk Hagen en stadig mer sentral rolle. Da Trygve Rypdal måtte flykte til Storbritannia i februar 1942, overlot han organisasjonens midler og lokale forbindelser til Hagen og ba ham fungere som kontaktpunkt som kunne nås fra London.Sollied 1978, s. 54, 68.

I perioden da Hagen var sentral i ledelsen, utviklet Antrum seg til et viktig nettverk for sjømilitær etterretning, samband og støtte til SOE-operasjoner langs kysten.Sollied 1978, s. 84–86, 126–127. Etterretning om skipstrafikk, konvoier og tyske bevegelser ble samlet inn gjennom lokale kontakter og sendt videre til Storbritannia.Sollied 1978, s. 126–127. Hagen organiserte også transport, skjulesteder, kurérer og mottak av agenter og sabotasjegrupper som ble sendt inn fra Storbritannia.Sollied 1978, s. 92–95, 102.

Våren 1943 organiserte han blant annet transport og sikker innkvartering for overlevende fra Shetlandsbåten Bergholm, som hadde blitt senket etter våpenleveranser til Trøndelag.Sollied 1978, s. 92–93. Samme år ga London ordre om at Hagen skulle holdes som en «sleeping partner», fordi Gestapo aktivt forsøkte å kartlegge de militære motstandsorganisasjonene.Sollied 1978, s. 99.

Hagen var også involvert i støtten til flere av SOEs spesialoperasjoner på Vestlandet. I forbindelse med Vestige-operasjonene bidro han til å skaffe skjulesteder, transport og lokale forbindelser for innsendte sabotasjegrupper.Sollied 1978, s. 94–95, 102. Han hadde også en rolle i forbindelsen mellom Antrum og Operasjon Fieldfare i Tafjordfjella. Sommeren 1944 utpekte han Rolf Ranes som kurer mellom Antrum og Joachim Rønneberg, og kontakten ble etablert ved Vakkerstølen tidlig i juli samme år.Sollied 1978, s. 113.

I 1944 fikk Antrum en stadig tydeligere rolle i forberedelsene til frigjøringen av Norge. Hagen bidro til planlegging knyttet til mulige invasjons- og mobiliseringsscenarioer, og rapporter fra ham og K. J. Aarsæther ble brukt av SOE og Forsvarets Overkommando i vurderingen av situasjonen på Nordvestlandet.Sollied 1978, s. 145. Han organiserte kurérforbindelser, opprettholdt kontakten med lokale motstandsgrupper og arbeidet med etablering av lagringsplasser, transportnett og forbindelser som kunne brukes ved mobilisering eller tysk tilbaketrekning.Sollied 1978, s. 149–152.

I januar 1945 ble Hagen utnevnt til distriktssjef for Milorg D21 i Møre og Romsdal etter at Kaare Viken ble arrestert.Sollied 1978, s. 17. Gjennom denne rollen ble Antrums nettverk og de lokale motstandsgruppene gradvis samordnet med Milorgs distriktsorganisasjon fram mot frigjøringen i mai 1945.Sollied 1978, s. 141–142.

Litteratur

Hagen, Helge: Fører for bestigninger i Sunnmøre, Romsdal og Inderdal. Særtrykk av Den Norske Turistforenings årbok 1936. Sollied, Arild: Militær motstand på Sunnmøre 1940–1945. Norild, Oslo 1978. ISBN 82-7225-004-9.

Referanser

Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Norske fjellklatrere Kategori:Milorg Kategori:Medaljen for edel dåd Kategori:Personer fra Vågsøy kommune Kategori:Personer fra Ålesund kommune