Bracco italiano (FCI #202) betyr direkte oversatt omtrent «italiensk stående fuglehund» og tilhører gruppen stående fuglehunder. Rasen ble opprinnelig brukt til å finne og markere vilt som ble fanget med nett, men med årene har rasen utviklet seg til å bli en stående utmerket fuglehund for høylandsjakt.
Bracco Italiano ble anerkjent av United Kennel Club (UKC) i 2006.
Opprinnelse og historie Rasen er meget gammel, og er antagelig fremkommet ved krysning mellom tunge molossere og mynder. Opprinnelig kom disse hundene til Italia med fønikerne som tok dem med seg fra Egypt. Allerede cirka 50 f.Kr. er det beskrevet hunder som ble stående foran trykkende fugl, og bracco italiano er antagelig etterkommer av de første fuglehundene som fantes i landene rundt Middelhavet. Disse store, noe tunge fuglehundene ble meget populære i fyrstehoffene i Italia.
I Italia er rasen i dag en meget populær jakthund, som jager i trav med høyt hevet hode. I Norden er den fremdeles sjelden, men den har øket sin popularitet de siste årene.
Utseende, anatomi og fysikk Braccoen er en kraftig, symmetrisk fuglehund med rene linjer og sterk muskulatur. Bracco Italiano har et tydelig skulpturert hode som gir rasen sitt særpreg. Den er robust nok for alle typer jakt, men samtidig føyelig, intelligent og svært lett å trene.
Kroppen er kvadratisk eller litt lengre enn høy, målt fra brystbein til sittebensknute og fra manke til bakken. Brystet er bredt og dypt, ned til albuene, men uten fremtredende brystbein. Ribbeina er godt hvelvede og dype langt bakover i kroppen. Manken er godt markert, og skulderbladspissene står ganske langt fra hverandre.
Godkjente farger på braccoen er ensfarget hvit. Hvit med oransje eller kastanjebrune flekker. Oransjeskimlet eller kastanjeskimlet.
Rasen veier typisk 25-41 kg. Skulderhøyden varierer normalt fra ca. 55-62 cm.
Bruksområde Bracco italiano er en typisk jakthund på fugl. Braccoen avsøker terrenget selvstendig, men holder likevel god kontakt med fører. I et raskt trav eller lett gallop og med hodet relativt høyt avsøker den terrenget i diagonaler, med en søksbredde på ca 100 m, tilpasset terreng, vitringsforhold og vilttype. Ved viltkontakt reduserer den tempoet i søket og nærmer seg fuglen stille og forsiktig. Den dype brystkassen gir stor lungekapasitet, og de store potene sammen med lange steg gir rasen god fremkommelighet ved jakt i våtmark, som Braccoen brukes mye til i hjemlandet.
Lynne og væremåte Bracco italiano har et godt standinstinkt, er lettlært og trenbar. Hjemme er rasen kjærlig, stillferdig og pålitelig, sosial mot mennesker og andre hunder. Pelsen krever lite vedlikehold
Referanser
Kategori:Italienske hunderaser Kategori:Fuglehunder