Giorgio Almirante (1914–1988) var en italiensk politiker og en av grunnleggerne av Movimento Sociale Italiano, som han hadde flere verv i flere perioder mellom 1947 og 1987.
Bakgrunn Almirante ble født 27. juni 1914 i Salsomaggiore Terme. Han var sønn av Mario Almirante (1890–1964) og Rita Armaroli. Almirante var en meget sjarmerende mann og dyktig i sin politiske karriere. Han ble uteksaminert i litteratur fra La Sapienza i Roma i 1937.
Han ble født i en familie med tilknytning til teater- og skuespill, og han hadde selv bakgrunn som journalist. I ung alder begynte han som journalist for Il Tevere hvor han senere fikk sin egen spalte, avisen ble redigert av Telesio Interlandi.
Han tjenestegjorde under andre verdenskrig som sjefredaktør i Roma frem til juli 1943. Almirante likte ikke å bli kalt fascist.
Politisk karriere I ung alder var han en tilhenger av Benito Mussolini og ble senere stabsjef (italiensk: capo di gabinetto) og propagandaleder i Mussolinis siste nord-italienske regjering i 1943.
Almirante ble medlem av Europaparlamentet den 17. juli 1979. Han ble valgt inn i Italias deputertkammer 11 ganger mellom 1948 og 1987. Han var visepresident for MSI-gruppen i deputertkammeret fra 21. juli 1953 til 11. juni 1958. Fra 8. juni 1968 til 24. mai 1972 var han president for MSI-gruppen i deputertkammeret.
Movimento Sociale Italiano I desember 1946 var han blant medgrunnleggerne av Movimento Sociale Italiano. Etter dødsfallet til Arturo Michelini tok Almirante over partisekretærstillingen i juni 1969, og hadde vervet til 1987. I desember 1987 trakk han seg som partisekretær, og ble etterfulgt av Gianfranco Fini. Almirante var president for MSI fra 24. januar 1988 frem til sin død.
Politikk Almirante og hans tilhengere støttet både EF og NATO. Samtidig uttalte han seg meget positivt til Den europeiske demokratiske union. I en tale i den italienske nasjonalforsamlingen snakket han i sju timer og 55 minutter, som ble en rekord og dermed slo den forrige rekorden som var på syv timer og 15 minutter.
Etter andre verdenskrig I 1972 ble fire sosialister som sto tiltalt for å rakke ned på Almirante ved å kalle han «nedslakter og torturist» under krigen, de ble senere frifunnet av retten i Reggio Emilia.
Dødsfall og familie Han døde 22. mai 1988 av en hjertesykdom. Han var gift med Rafaela og hadde fire barn.
Utmerkelser frameless|upright=0.25 – Krigskors for militær tapperhet (1942)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Italienske politikere Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet