Andreas Vincent Stoltenberg (født 1751 i Christiania, død 1814 på Trondenes) var en norsk lege og distriktskirurg. Han var den første legen med full medisinsk utdannelse som virket fast som embetslege i Nord-Norge. Han var distriktskirurg i Finnmark fra 1778-1790 og senere den første distriktskirurgen i Senjen fra 1790-1811.
Bakgrunn Andreas Vincent Stoltenberg ble født i Christiania 11. februar 1751 og døde på Trondenes 7. desember 1814. Han var sønn av Andreas Stoltenberg (1724-1751) (slekten Stoltenberg (slekt)), og Karen Paus (født 1721) (slekten Paus), som var datter av sagbrukseier og trelasthandler Anders Paus (1691–1745). Han var gift med Anne Margrete Paus (1765-1844), datter av sorenskriver Hans Paus (1710)–1770) og Anne Kristine Greve (1743–1833).
Utdannelse I 1778 avla Stoltenberg kirurgisk eksamen ved Theatrum anatomicum-chirurgicum i København, som senere ble til Det kirurgiske akademi. Samme år tok han medisinsk eksamen ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet.Carøe, Kristian (1906). Den Danske lægestand, Kirurger 1738-1785. København og Kristiania: Gyldendalske Boghandel Nordisk forlag. s. 68.
På denne tiden var det, etter et reskript av 7. desember 1774, et vilkår for at kirurger skulle kunne praktisere i det sivile helsevesenet at de også hadde bestått eksamen i indremedisin ved det medisinske fakultet ved Universitetet i København.Per Haave, "Medisinens kirurgisering og etableringen av en norsk legeskole i 1814". Tidsskrift for Den norske legeforening (2009/12) På 1700-tallet foregikk det en utpreget akademisering av kirurgien i Europa. Ved Theatrum anatomicum-chirurgicum i København holdt lærekreftene demonstrasjoner og forelesninger i anatomi og kirurgi. I Stoltenbergs studietid var undervisningen også knyttet til Det Kongelige Fredriks Hospital der det ble holdt kliniske demonstrasjoner for studentene.
Før han begynte sine medisinske studier var Stoltenberg i 8 år i «Lære og Kondition» hos bergkirurg Jens Cron ved Kongsberg Sølvverk. Kongsberg var på denne tiden Norges nest største by - bare slått av Bergen, og Sølvverket var landets største bedrift. Kongsberg var et økonomisk, teknologisk og faglig kraftsentrum i Norge på midten av 1700-tallet. Sannsynligvis var Kongsberg også en av de aller viktigste praksisstedene for kirurgi utenfor København. Etter tiden ved Sølvverket hadde Stoltenberg hadde også stilling som kompanikirurg i den dansk-norsk hæren.
Distriktskirurg i Finnmark Ved kongelig resolusjon av 6. mai 1778 ble Stoltenberg utnevnt til «distriktschirurgus» i Finnmark. Distriktskirurgen var embetsmann i den dansk-norske staten.
Frem til 1770-tallet fantes det ikke en sivil lege i Finnmark. På Vardøhus festning i Øst-Finnmark var man oppsatt med en garnisonskirurg som betjente den militære avdelingen der. Ved kgl.res. 22. mai 1775 fikk Finnmark amt som det første i landet opprettet et distriktskirurgiat. Det var koppeepidemien som førte til opprettelsen av kirurgiatet. Amtmannen hadde i 1773 varslet om at «koppene så voldsomt [hadde] grassert i Hammerfest prestegjeld […]»
Legedistriktet omfattet et område som i utstrekning var på størrelse med Danmark, og embetet stilte store krav til reisevirksomhet under vanskelige klimatiske og geografiske forhold. Befolkningen bestod sannsynligvis av omtrent 6000-7000 innbyggere (ved folketellingen 1769 oppgis antallet innbyggere i Finnmarks amt å være 5 984). Stoltenberg etterfulgte Fredrik Georg Gade, som var blitt utnevnt i 1775, men døde etter om lag ett år i embetet. Gade var erklært skikket til å være kirurg i den dansk-norske flåten; han hadde blitt prøvet av Collegium medicum i København. Han hadde imidlertid ikke bestått kirurgisk eksamen.
De første Finnmarks-legenes lønn fra det offentlige ble finansiert av brennevinsavgiftskassen. Brennevinsavgiften var pålagt ved kgl.res. av 8. mai 1773 og utgjorde 4 skilling av hver pot brennevin som ble innført til Finnmark.
Da Stoltenberg kom til Alta i 1778 anskaffet han eiendommen som tidligere hadde tilhørt skogfogd Halvor Hvam, beliggende på Elvebakken. Stoltenberg gav eiendommen navnet Cronstad. Bakgrunnen for navnevalget var sannsynligvis ønsket om å hedre sin gamle læremester i kirurgien, bergkirurg Cron ved Kongsberg Sølvverk.
Distriktskirurg i Senjen Ved reskript av 17. september 1790 ble det opprettet et nytt legedistrikt for Senjen og Tromsø. Stoltenberg ble utnevnt til den første distriktskirurgen i Senjen. I den første tiden hadde han også ansvar for Tromsø fogderi inntil legeordningen der var kommet i virksomhet. Stoltenberg hadde bopel på sin eiendomsgård Aarnes i Trondenes.
Stoltenberg fikk avskjed i nåde i 1811 etter å ha vært rammet av slag.
Medisinsk virksomhet Bekjempelse av epidemier var blant distriktskirurgens viktigste oppgaver. Spedalskhet, tyfus, difteri, tuberkulose og ikke minst den såkalte radesyken var sykdommer som herjet i befolkningen. Vi vet at Stoltenberg tok opp kampen mot koppeepidemiene, og gjennomførte inokulasjon (innpoding av kopper). Dette beskriver han i sin innberetning til Sundheds-Collegiet i 1804. Som besvarelse på spørsmålet om "Vaccinationens Fremgang?" skriver Stoltenberg:
«Mangel paa Materie, har giordt det, at ieg ikke har begyndt med Vaccinationen førend nu, desuden har ieg troet det overflø digt da de podede naturlige Kopper har vist sig saa meget gode, og siælden nogen død eller truffet noget farligt Tilfælde af dem, af alle de mange Hundrede som ieg har, og fleere med mig, har indpodet. Almuen er desuden bedst vandt dertil.»
Bakgrunnen for innberetningen var at legene i rundskriv av 20. desember 1803 ble pålagt å innberette ”alt, hva det angaaer den offentlige Sundhedspleie” til Sundheds-Collegiet i København. (Canc. Circ. (til samtlige Øvrigheder i begge Riger), ang. hvad af Lægerne til Øvrigheden, og af denne til Sundheds-Collegium aarligen skal indberette. (20.desbr.1803).
Kjønnssykdommer var et vedvarende helseproblem, særlig i Øst-Finnmark. I 1779–1780 fikk Stoltenberg bistand av Carl Frants Schrøder, som var sendt fra København for å behandle pasienter med veneriske sykdommer. Da sykdommen igjen fikk stort omfang i Vadsø, reiste Stoltenberg dit i 1783. Han ankom i november og overvintret på stedet. Ifølge hans egne opplysninger ble 30 pasienter helbredet under oppholdet.
I innberetningen til Sundhets-Collegiet svarer Stoltenberg på spørsmål om det er grunn til å klage over kvakksalverpraksis («om der har været Anledning til at frem bringe Klage over Qvaksalverie»): «Desværre aldt for meget! (Dog forbeholder ieg mig underdanigst, at tale om den Sag vidtløftigere end anden gang, alleene, det ieg underdanigst maae udbede, at Bonde Oraculet Mathias Leinik maatte alvorlig blive betydet, ikke at forføre Almuen, og befatte sig med Syge, her af Districtet.»
I 1792 begynte en voldsom epidemi å bre seg i Alten-Talvik sogn. Epidemien er utførlig skildret i et brev fra fogd Due til doktor Stoltenberg i et brev datert 29. oktober 1792. På dette tidspunktet var det to år siden Stoltenberg hadde begynt som distriktskirurg i Senjen, med bopel på Trondenes. Legestillingen i Finnmark hadde imidlertid stått vakant i disse to årene. I brevet fra fogd Due til Stoltenberg uttrykkes fortvilelse og hjelpeløshet overfor den situasjon man sto overfor, og fogden skriver bl.a.:
«Udi Hr. Amtmand Sommerfeldts Forfald, og efter Hans mig givne Fuldmagt, maa jeg herved have Deres Velædelhed anmodet om, siden her i Altens Sogn siden August Maaneds Begyndelse hersker en meget smitsom Syge, som uagtet baade Veirliget og Vinden i de seneste 8 Dage aldeles har forandret sig, saa at man heraf maa befrygte bedrøvelige Følger, Hr. Stoltenberg da, saavidt ikke vigtigere Forretninger maatte hindre, snarest ske kunde, vilde begive sig hid, for om muligt, efter Deres bekjendte Erfarenhed og Duelighed at give Lægemidler imod denne Epidemi; men skulde det ikke (hvilket man dog saa meget ønsker) være Dem muligt at komme hertil, saa venter man dog med denne Expresse tilbage Deres udførligste Relation om, hvorledes man under denne sørgelige Begivenhed skal forholde sig, til hvilken Ende jeg, saa godt som jeg kan, vil beskrive det almindelige ved Sygdommen […]»
Av fogdens brev fremgår at sykdommen hadde nådd alle samfunnslag i distriktet; også i amtmannens hushold var man rammet av epidemien. Når hele Finnmark i perioden stod uten en egen lege, forsøkte man altså å rekvirere legehjelp langveisfra.
Opplæring av jordmødre Etter at det ved forordningen om jordmødre av 30. november 1714 var opprettet en jordmorkommisjon i København som skulle utdanne og eksaminere jordmødre, men uten tilsvarende institusjoner i Norge, fikk distriktskirurgene ansvar for opplæring og prøving av jordmødre.
I Alta sto Stoltenberg for opplæringen av Gjertrud Ellingsdatter. I en skrivelse fra amtmann Heiberg til fogden 12. oktober 1782 heter det at hun var blitt eksaminert av Stoltenberg i jordmorkunst i nærvær av fogden, sorenskriveren, prosten og flere embetsmenn. Amtmannen opplyste at hun hadde vist «en temmelig god Theoretisk Kundskap», og at Stoltenberg hadde gitt henne en god attest.
Gjertrud Ellingsdatter virket deretter som jordmor i Alta i 39 år, frem til 1821.
Stoltenberg utdannet også den første jordmor i Trondenes, husmannskonen Elen Dorthea Olsdatter, Kaltdalen. Dette omtales også i hans innberetning til Sundheds-Collegiet i 1804.
Rettsmedisin Embetslegene var etter datidens lovgivning pålagt å foreta medisinske undersøkelser og avgi sakkyndige erklæringer i straffesaker. Et eksempel på Stoltenbergs bidrag i rettspleien finner vi i rettssaken mot de to tiltalte i den mye omtalte saken om øksemordene på gården Sør-Rotsund i 1790- 91; som en del av påtalemyndighetens bevisførsel ble det fremlagt en obduksjonsrapport fra doktor Stoltenberg. En grundig beretning om de grufulle drapene og prosessen som ledet frem til dommen mot gjerningsmennene er gitt i artikkelen Øksemordene på gården Sør-Rotsund i 1790-91.
Betydning Stoltenberg virket som lege i Nord-Norge i mer enn 30 år. Han tilhørte pionergenerasjonen av offentlig ansatte leger i Norge. Som den første fullt utdannede legen i Nord-Norge bidro han til å etablere en varig offentlig helsetjeneste i landsdelen. Arbeidet omfattet både alminnelig legepraksis, bekjempelse av epidemiske sykdommer, utdanning av jordmødre og rettsmedisinske oppgaver.
Referanser
Kategori:Norske leger Kategori:Norske kirurger Kategori:Fødsler i 1751 Kategori:Dødsfall i 1814