Jæren

mini|Sandstrand sør på Jæren, ved Ogna. mini|Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund. mini|Satellittbilde av Jæren i Rogaland Jæren er et distrikt i Rogaland fylke som strekker seg cirka 65 kilometer fra Boknafjorden i nord og fram til Dalane i sør. Distriktet består av åtte kommuner som samla utgjør et område på km² med innbyggere.Statistisk sentralbyrå: Beregnet folketall i fylker og kommuner 31. desember 2016 Det er det viktigste jordbruksområdet på Vestlandet og et av de tettest befolka. Jæren består for en stor del av en 60–70 km lang og 15 km bred slette. Vind gjør fruktdyrking og skogsdrift vanskelig.

Ofte skilles det mellom Nord-Jæren, som omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og Sør-Jæren, som omfatter Hå, Klepp, Time og Gjesdal. Høg-Jæren omfatter deler av Gjesdal og Bjerkreim. Jæren grenser i sør til Dalane (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal). Stavanger ( innbyggere), Sandnes () og Bryne () er de tre byene på Jæren. 68 prosent av befolkninga på Jæren bor i den sammenvokste tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes som er landets tredje største etter Oslo og Bergen, med innbyggere.Statistisk sentralbyrå: Tettsteder folketall og areal etter kommune, 1. januar 2016

Navn og dialekt Navnet Jæren kommer fra det norrøne jaðarr som betyr «rand», «kant» eller «jare». Navnet betydde opprinnelig «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble stavemåten «Jæderen» brukt (dansk skrivemåte), noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jædersylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk).

Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som «jærbu og europeer». En «jærbu» er en person som kommer fra Jæren.

Dialekten (talemålet) kalles «jærsk» (eller jærmål) og hører til de sørvestnorske a-målene. Innenfor Rogaland er Ryfylke-mål (rundt fjordbygdene i Ryfylke) og jærsk hovedgruppene. Grensen for -r i flertall går tradisjonelt nord for Rennesøy, mens nordgrensen for «bløte» konsonanter går tradisjonelt på nordsiden av Boknafjorden. På jærsk sier man tradisjonelt «hesta» og «jente», nord for Rennesøy og i Stavanger sier man tradisjonelt «hestar» og «jenter». Ifølge dette målmerket har jærsk tradisjonelt utbredelse nord til Boknafjorden. Grensen mot Dalane i sør kjennetegnes ved blant annet bøyning av sterke og svake hunkjønnsord der Dalane har ulik og jærsk lik bøyning. Sør på Jæren finnes den gamle totalsformen «okke» og «okka» i stedet for «åsse» og «vårt/vår/våre». Jærsk snakkes særlig i kommunene Hå, Time og Klepp. Folkemålet i byene Stavanger og Sandnes har tradisjonelt hatt tydelig preg av jærsk ved siden av et «finere» bymål. Stavanger og Sandnes har hatt sterk tilflytting på 1900-tallet noe som har påvirket talemålet. I byene er tradisjonelle former som «steidn» (stein) og «fjeddl» (fjell) mindre utbredt enn på bygdene. I Stavanger er det flere låneord fra dansk og andre fremmedspråk som tysk og nederlandsk. I Stavanger finnes blant annet avvik i flertallsbøyning av intetkjønn (huser og husene, i stedet for hus og huså). I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er Stavanger-dialekt utbredt.

Geografi og aktivitet Jærlandskapet er prega av liten stigning fra hav til hei, mange steingjerder og fortsatt stor landbruksaktivitet. Det meste er gammelt kulturlandskap der nye metoder har overtatt og deler av arealet er overlatt en stadig ekspanderende industri. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda, som er fem kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knytta til landbruk, og mye er knytta til oljevirksomhet i Nordsjøen.

Mens Østlandet rundt Oslo heva seg opp til 200 meter etter istida, er landheving på Jæren bare 10 meter.

Låg-Jæren er landområdet som ligger langs kysten fra Brusand opp til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km², er Norges største lavslette. En mindre del av dette området kalles også for «Nord-Jæren», som består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør Hå.

Høg-Jæren er den indre delen av Sør-Jæren, sør for Undheim, der landskapet er høyere enn 120 moh.Hetland, Tom: Jæren. Liv og landskap, Stavanger: Dreyer bok, 1990, s. 25. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.

mini|Garborgheimen, barndomshjemmet til forfatteren Arne Garborg (1851–1924), ligger i Time kommune på Jæren. Huset er et typisk jærhus. Det har vært museum siden 1951. mini|Jæren er et rikt jordbruksdistrikt. Bildet viser en traktor-trukket fôrhøster og rundballer på et jorde på Jæren. Fôrhøsteren er laga ved Serigstad ved Bryne, et verksted med røtter tilbake til 1864. mini|Jæren folkehøgskule er en frilynt folkehøyskole i Klepp kommune. Skolen har sin egen vindturbin som gir elektrisk kraft.

Lokalavis for de sørlige jærkommunene Hå, Time og Klepp er Jærbladet. Jærbanen er navnet på jernbanelinja fra Egersund til Stavanger.

Kommuner Jæren er inndelt i åtte kommuner:

Administrative inndelinger Distriktet utgjør næringsregion (NHO) Stavangerregionen, sammen med Rennesøy og Kvitsøy i Ryfylke. Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time samarbeider i et regionråd: Jærrådet. Stavanger, Sola, og Randaberg hører til Stavanger tingrett, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time til Jæren tingrett, begge under Gulating lagmannsrett. Randaberg og Sola inngår i virkeområdet for Tungenes prosti under Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Stavanger kommune utgjør virkeområdet for Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti under Stavanger bispedømme. Sandnes kommune utgjør virkeområdet for Sandnes prosti under Stavanger bispedømme. Gjesdal, Hå, Klepp og Time utgjør virkeområdet for Jæren prosti under Stavanger bispedømme. Distriktet hørte til forhenværende Jæderen og Dalene fogderi. Distriktet hører til Helse Stavanger i det statlige helseforetaket Helse Vest. Distriktet hører til Sør-Vest politidistrikt.

Befolkningsutvikling Tabellen viser befolkningsutviklingen på Jæren i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 Gjesdal Hå Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time Jæren

Tettsteder Tettsteder på Jæren, rangert etter innbyggertall (kommune i parentes):

Stavanger/Sandnes – (Stavanger , Sandnes , Sola , Randaberg ) Bryne – (Time , Klepp ) Ålgård/Figgjo – (Gjesdal , Sandnes ) Kleppe/Verdalen – (Klepp) Kvernaland – (Klepp , Time , Sandnes 30) Nærbø – (Hå) Hommersåk – (Sandnes) Varhaug – (Hå) Lyefjell – (Time) Vigrestad – (Hå) Stenebyen – (Sola) Oltedal – (Gjesdal) Hålandsmarka – (Sola) Vatne – (Sandnes) Vassøy – (Stavanger) Sirevåg – (Hå) Pollestad – (Klepp) Hæen – (Hå) Sviland – (Sandnes) Undheim – (Time) Kolnes – (Sola) Brusand – (Hå) Høle – (Sandnes) Krossberg – (Stavanger) Gilja – (Gjesdal) Ogna – (Hå)

Byer Stavanger fikk bystatus første gang som kjøpstad da bispesetet ble etablert i 1125, men mistet bispesetet til Kristiansand i 1682 og kjøpstadsrettighetene i 1686. I 1690 fikk byen kjøpstadsrettighetene tilbake (og i 1925 eget bispesete). Sandnes fikk bystatus som ladested i 1860. Bryne fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2001.

Politikk Stortingsvalgene 1906–1918 Jæderen var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Jæderen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Jæderen bestod av herredene Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal/Gjestal, Høiland/Høyland og Sandnes med rundt innbyggere og stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.

Valgresultat

ValgårVenstreSamlingspartietSocialisteneLandmandspartietStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel1906387 19,2 %54,8 %255 12,6 % 13791 11,3 %1909 32,3 % 43,2 %(FV) 34,5 % 49,6 %416 12,2 %303 7,1 % 652(H) 19,1 %1912 39,5 %58,4 %935(FV)599(H) 40,4 %385 40,4 %520 13,7 %244 6,4 %1915 65,3 %99(H) 2,7 % 985 26,4 %179 2,7 %1918 44,3 % 48,5 % 26,8 % 23,0 %24,2 %28,3 %216 4,7 %

Stortingsrepresentanter Periode Representant Parti Vararepresentant 1907–1909 Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time Samlingspartiet Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes 1910–1912 Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes Frisinnede Venstre og Høyre Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time 1913–1915 Lærer og gårdbruker Thore Larsen Braut, Klepp Venstre Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes 1916–1918 Gårdbruker og lærer Thore Larsen Braut, Klepp Venstre Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes 1919–1921 Gårdbruker og landbrukslærer Karl Korneliussen Kleppe, Klepp Venstre og Landmandspartiet Lensmann Omund Torkelsen Norheim, Time

Referanser

Litteratur

Jøssang, Lars Gaute: Industrieventyret på Jæren : 1800–2000, Nærbø 2004. Lye, Kåre Arnstein (red): Jærboka, Ås 1978.

Eksterne lenker

Jæren lokalhistorisk utvikling Informasjon om Jæren som reisemål Jærbladet, lokalavis for Jæren Jærmuseet Nordsjøvegen over Jæren Visit Jæren, inspirerende og informativ

Kategori:Rogalands geografi Kategori:Landskap i Norge

Kategori:Distrikter i Norge Kategori:Politikk i Rogaland Kategori:Stortingsvalget 1906 Kategori:Stortingsvalget 1909 Kategori:Stortingsvalget 1912 Kategori:Stortingsvalget 1915 Kategori:Stortingsvalget 1918 Kategori:Rogalands historie Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg

Jæren

Źródło i licencja