mini|Øvre Langgate i Tønsberg går der øvre gate gikk i middelalderbyen. Vi ser også litt av Torvet der det i middelalderen var kirkegård. mini|Kartet over Tønsberg fra 1883 viser gateløpene i store trekk slik de er i dag og slik de var i middelalderen. Storgaten, middelalderens Strete, er makert med gul strek. mini|Vikingskipet Saga Oseberg med dagens sjøboder i bakgrunnen. mini|Grunnplan av St. Olavskirken i Tønsberg, oppmålt 1878 av Håkon Thorsen for Fortidsminneforeningen. mini|Berget som Slottsfjellet også ble kalt har alltid dominert landskapet rundt Tønsberg. mini|Håkon Håkonsens festning på Slottsfjellet i Tønsberg. Modell på Forsvarsmuseet i Oslo. mini|«Kristinas avreise til Spanien» er et historiemaleri av Nils Bergslien (1853–1928) som viser prinsesse Kristina forlate Tønsberg i 1257. Bildet henger i Tønsberg og Færder bibliotek i Tønsberg Middelalderbyen Tønsberg er et særpreget kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse og utgjør det arealet som inntil midt på 1900-tallet var sentrum i byen Tønsberg. Utstrekningen er definert av Riksantikvaren og bestemt av byens utstrekning i middelalderen. Landskapet domineres - nå som den gang - av Slottsfjellet og Haugar, høydene som hadde nøkkelroller i byens historie. Havnebassenget i Byfjorden er et landskapselement som i stor grad bestemte bebyggelsens plassering. Nærhet til havna var nødvendig eller sterkt ønskelig i et samfunn der all viktig transport foregikk til sjøs.
Middelalderbyen Tunsberg vokste frem på 1000-tallet på grunnen til en jernaldergård. En hustuft, områder med pløyespor og graver fra vikingtid er funnet under middelalderens by. Restene av middelalderbyen under sentrale deler av dagens Tønsberg er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.kulturminnesok.no besøkt 23. september 2026
Middelalderbyen har i dag ingen bevarte middelalderbygninger, men gatemønsteret fra middelalderen er bevart. Tre hovedgater går parallelt med sjøen, (Storgaten), Øvre Langgate og Nedre Langgate. På tvers av disse går det smalere gater (veiter) fra bryggene og sjøbodene opp mot Storgaten og Øvre Langgate.
Kongsgården og borgen på Berget lå lengst nord i byen; lengst sør lå Olavsklosteret. Strete strakte seg gjennom bebyggelsen som en midtakse fra kongsgården til dette klosteret. De tre kirkene Lavrans, Maria og Peter ble bygget på oversiden av Strete. Forbindelsen mellom langgatene og bryggene ble opprettholdt av allmenninger og veiter. Olavsklosteret avsluttet bebyggelsen mot syd og Gråbrødrenes kloster mot øst. I nordøst lå smiebodene - litt utenfor av hensyn til brannfaren.kulturminnesok.no besøkt 23. september 2026
Torget har en sentral plass i dagens Tønsberg, men i middelalderen var dette byens kirkegård, og her sto Mariakirken, en av byens største kirker. Den ble revet så sent som i 1864. kulturminnesok.no besøkt 21. september 2026
I middelalderen hadde byen trolig om lag tusen innbyggere.
I Registeret over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse har Riksantikvaren gitt middelalderbyen Tønsberg id.nr K249.
Haugar På Haugar er det flere gravhauger og sagaen forteller at her ble to av Harald Hårfagres sønner hauglagt. Stedet var fylkesting for Vestfold og hyllingsting for landets konger, men det var flere slike i Norge. Harald Gille ble hyllet som konge her i 1130 - og med dette begynte borgerkrigene. I 1217 ble en konge for siste gang hyllet på Haugar; det var Håkon Håkonsson, birkebeinernes kandidat, som ble kåret til konge i baglernes by, Tønsberg.
Ruiner fra middelalderen i Tønsberg Byen har mange ruiner fra middelalderen, men det er byens bebyggelse i murverk arkeologene finner ruiner av. Trehusbebyggelsen var dominerende i volum, mens kirker og klostrene var mer synlige og bestandige. Steinmaterialene fra de nedbrente kirkene og klostrene ble i årene etter den store bybrannen i 1526 gjenbrukt til grunnmurer i den nye trehusbyen som reiste seg.
Lavranskirken Lavranskirken lå der Tønsberg domkirke i dag ligger; her har det vært kirkested siden tidlig middelalder. Lavranskirken er nevnt første gang i 1200-1201 i Sverres saga, men er eldre. Den var en romansk basilika. Kirken var muligens en tidlig biskopskirke, og knyttet til kongmakten. Den lå nær ved byens kongsgård og den kongelige kollegiatkirke. Kirken var sognekirke etter reformasjonen, men brant i 1683 og forfalt utover 1700-tallet og ble revet tidlig på 1800-tallet. Kirken er beskrevet i 1750 og ble oppmålt tidlig 1800-tall. En liten rest av kirkens fundament ble funnet 1939.
Mariakirken Ruinen av Mariakirken og rester av den middelalderske kirkegården ligger under overflaten på Tønsberg torv. Kirkens grunnplan er markert etter oppgraving, undersøkelse av ruinene, og legging av ny skifer. Første historiske kilde som forteller om kirken er fra år 1217. Den er beskrevet av en besøkende tidlig på 1800-tallet. Kirken ble revet så sent som i 1864.
Peterskirken Peterskirken var en av tre sognekirker i middelalderbyen og var trolig i bruk fra ca 1100 til 1536. Den er nevnt første gang 1298. Det sto trolig en eldre trekirke på samme sted. Kirken ble lokalisert i 1930 da murrester og graver ble funnet i Øvre Langgate 65. Kirkens vestfront ble funnet i 1971 og gjenoppsatt i fylkesmuseets middelalderutstilling.
Olavsklosteret Ruinen av Nordens største og Norges eneste rundkirke ligger i bakgården til Storgaten 17-19. Inne i byens bibliotek ligger murrester av klosteret. Klosteret tilhørte premonstratenserordenen. En tolking av kildene er at munkeordenen etablerte seg i Tønsberg på 1160-70 tallet, og at munkene overtok en stående rundkirke fra kongemakten. Klosteret ble i samtiden betegnet etter kirkens dedikasjon til St. Olav. Kirken var en rundkirke, og både skipet, koret og apsiden hadde sirkelform. Kirken lå for enden av middelalderbyens hovedgate og hadde egne brygger inntil muren mot fjorden. Flere baglerhøvdinger er begravet i klosteret.
Gråbrødreklosteret En ruin av klosterkirken og klosteret finnes på nedsiden av Gråbrødregaten, men skjult under bebyggelse fra 1800-tallet. Plasseringen i byen angis av vekterruten i Magnus Lagabøtes bylov av 1280. Sættargjerden fra 1277 om maktfordeling mellom kirke og stat ble forhandlet fram i Gråbrødreklosteret, fransiskanernes kloster, i Tønsberg. Kirkeruinen ligger trolig under Gråbrødregaten 26, klosterruinen lenger sør og kirkegården ned mot Øvre Langgate.
Håkon Håkonssons kongsgård Nord i Nedre Langgate ligger en liten ruin av Håkon Håkonssons kongsgård. Den er omtalt i Håkon Håkonsons saga. Anlegget er delvis fremgravd, murene som er synlige fortsetter mot øst og sør. Dette er markert i Nedre Langgate og Kongegaten. Utbredelse og struktur på anlegget er ukjent, men det kan ha strukket seg opp til Storgaten og muligens helt øst til Lavranskirken. Kongsgården brant ikke i bybrannen 1536, men i 1750 ble den beskrevet som ruin. Ruinen ble gjenoppdaget i 1961. I år 1257 reiste prinsesse Kristina Håkonsdatter med stort følge fra Tønsberg til Spania for å gifte seg med prins Don Felipe. Hun var datter av Håkon Håkonsson og dronning Margrethe og storesøster til Magnus Lagabøter. I Tønsberg vil man gjerne omtale henne som Prinsesse Kristina av Tunsberg.
Tunsberghus festning Berget, som Slottsfjellet ble kalt, har alltid dominert landskapet rundt Tønsberg. Under borgerkrigene på 1100-tallet forskanset baglerne seg der under beleiring av Kong Sverre og Birkebeinerne. En storstilt utbygging av Tunsberghus skjedde i Håkon Håkonssons og Magnus Lagabøtes regjeringstid på 1200-tallet. Under kamphandlinger i 1503 ble den brent ned og ikke bygd opp igjen. I dag er det bare lave ruiner igjen av anlegget på Slottsfjellet.
Michaelskirken Mikaelskirken ligger innenfor borgruinene på Slottsfjellet. Kirken er nevnt 1191, da i forbindelse med premonstratenserordenen, I 1308 nevnes kirken som kongelig kapell med prestekollegium.
Bispegården på Teie Biskopen i Oslo hadde en av sine bispegårder på Teie, og mye tyder på at biskopen selv oppholdt seg der til alle tider av året. Gårdsanlegget hadde et kapell og en rekke andre bygninger. Bevarte middelalderbrev og det fremgår der at gårdsanlegget i tillegg til kapellet hadde målstue, setstue og sommerhall. Det at brevene er datert til alle tider av året viser at Teigar i senmiddelalderen var et av Oslobiskopens administrasjonssentra. Teie som stedsnavn nevnes først i 1280 i avgrensningen av Tønsbergs takmarker og nevnes siden i 22 diplomer.
Byfjorden Tønsberg har en god havn og er strategisk plassert i Ytre Oslofjord. Den hadde to utløp, enten sørover gjennom Tønsbergfjorden til Tønsberg Tønne eller østover gjennom Træla og ut i fjorden. Men på 1200-tallet var landhevingen i ferd med å gjøre Nøtterøy landfast. Håkon Håkonsen sørget derfor for at kanalen gjennom sundet ble mudret slik at byen fortsatt kunne ha to leder ut fra havna.
Referanser
Kategori:Tønsberg Kategori:Kulturmiljø middelalderens Tønsberg Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse