thumb|Utbredelsesområdet til den snorkeramiske kulturen. Den snorkeramiske kulturen var en arkeologisk kultur i Europa som eksisterte mellom ~2900 f.Kr. og ~2300 f.Kr. Perioden går fra slutten av neolittisk tid, gjennom kobberalderen, og til tidlig i bronsealderen. Kulturen grenset til jamnakulturen i dagens Ukraina, til Rhinen i vest og til Volga i øst, og dekket deler av det nordlige, sentrale og østlige Europa.

Genetiske studier viser at kulturen oppstod fra en vestlig migrasjon av et folk som var beslektet med jamnakulturen blant de vestlige steppehorder. De kom fra den pontisk-kaspiske steppe eller den tempererte løvskogen nord for steppene og blandet seg med tidlige europeiske bønder, representert ved globular amfora kulturen. Den snorkeramiske kulturen og jamnakulturen hadde en felles forgjenger. De var «søsken», som var skilt fra hverandre biologisk med noen få århundreder.

Den snorkeramiske kulturen betraktes som kilden til spredningen av mange indo-europeiske språk. Den etterfølgende stridsøkskulturen i Skandinavia ansees som kilden til de germanske språkene.

Nomenklatur thumb|Keramikk fra den snorkeramiske kulturen i Museum für Vor- und Frühgeschichte i Berlin. Keramikken er datert til ~2500 f.Kr. Begrepet snorkeramisk kultur (tysk: Schnurkeramik-Kultur) ble introdusert av den tyske arkeologen og kunsthistorikeren Friedrich Klopfleisch (1831–1898) i arbeidet Die Grabhügel von Leubingen, Sömmerda und Nienstedt fra 1883. Han oppkalte kulturen etter de snor-liknende inntrykk eller ornamentikk som er karakteristisk for dens keramikk. Begrepet enkeltgravkulturen brukes om en lokal variant av denne kulturen. Dens gravskikker bestod av begravelser under gravhauger i en fosterstilling med forskjellige gjenstander. Stridsøkskulturen, eller båtøkskulturen, er en annen lokal variant. Den er oppkalt etter dens karakteristiske mannlige gravgaver, en båtformet stridsøks av stein.

Geografisk omfang Kulturen omfattet det meste av det nordlige Europa fra Rhinen i vest til Volga i øst, deriblant det meste av dagens Tyskland, Nederland, Danmark, Poland, Litauen, Latvia, Estland, Belarus, Tsjekkia, Østerrike, Ungarn, Slovakia, Sveits, nordvestlige Romania, nordlige Ukraina, og den europeiske delen av Russland, så vel som kysten av Norge og de sørlige delene av Sverige og Finland. I slutten av kobberalderen og begynnelsen av bronsealderen, omfattet den territoriet til nesten hele Balkanhalvøya, hvor den blandet seg med andre steppe-elementer.

Det var ingen ensartet kultur. Grupperinger som bebodde området fra Rhinen til Volga hadde regionale strategier for livsopphold og økonomi. Det var forskjeller i materiell kultur, i bosetting og samfunn. På samme tid delte de flere elementer som var karateristisk for kulturen: Begravelsespraksis, keramikk med snorer som dekorasjon og unike steinøkser. thumb|Den geografiske beliggenheten til snorkeramikk-, jamna-, Baden- og globular amfora-kulturene Den samtidige klokkebegerkulturen overlappet den vestlige grensen, vest for elven Elben. Den snorkeramiske kulturen adopterte en lignende sosial organisasjon og bosetning, men manglet de nye forbedringer som kom gjennom handel og kommunikasjon langs hav og elver.

Opprinnelse

Opprinnelsen til og spredningen av snorkeramikk-kulturen er et av de uløste spørsmålene i hypotesen om det urindoeuropeiske urheimat; det er også en betydelig uenighet blant arkeologer. Kulturen ble lenge ansett som indo-europeisk, og arkeologer anså utbredelsen av språket som en påvirkning fra nomadiske gjeter- og husdyrsamfunn på steppene. Men det var også andre arkeologer som hevdet at kulturen utviklet seg uavhengig i sentral-Europa. thumb|«Solskiver» fra snorkeramikk-kulturen thumb|«Solskive» av rav fra neolittisk tid (3096-2885 f.Kr.). Oppdaget i Litauen. Jamnakulturen og Kurgan-hypotesen

Snorkeramikk-kulturen ble tidligere antatt å være urheimat til urindoeuropeerne. Dette var basert på kunnskapen om deres besittelse av hesten og vogner med hjul, deres tydelig krigerske tilbøyeligheter, deres brede utbredelsesområde og deres raske inntrengende ekspansjon på det antatte tidspunktet for spredningen av indoeuropeiske språk. I dag har denne spesifikke idéen mistet innflytelse. Kurgan-hypotesen, eller steppeteorien, har overtatt som den mest aksepterte teorien om opprinnelsen og utbredelsen av indo-europeiske språk.

Genetiske studier viser at folkene i den snorkeramiske kulturen deler en signifikant grad av slektskap med folk av jamnakulturen, eller et beslektet folk blant de vestlige steppehorder. Som en konsekvens av en «massiv migrasjon» kom de fra den pontisk-kaspiske steppe eller den tempererte løvskogen nord for steppene. De blandet seg med tidlige europeiske bønder, representert ved globular amfora kulturen. Folk fra jamnakulturen og snorkeramikk-kulturen er derfor direkte etterkommere av en genetisk lignende befolkning som gikk forut for jamnakulturen. De hadde en felles forgjenger. De var «søsken», som var skilt fra hverandre biologisk med noen få århundreder.

Kristiansen et al. lanserte den teori i 2017 at snorkeramikk-kulturen oppstod fra mannlige jamna-pastoralister som migrerte nordover og forplantet seg med kvinner fra bondesamfunn:

Barry Cunliffe kritiserte denne teorien, fordi menn fra klokkebegerkulturen hadde Y-kromosomet R1b1, mens menn fra jamnakulturen hadde Y-kromosomet R1b1a:

thumb|Stridsøks fra Eiterå i Dunderlandsdalen i Rana kommune. Øksa er av grønnskifer og ble oppdaget sommeren 2003. Den er trolig laget i Danmark eller Skåne, og er tidfestet til 2800–2400 f.Kr. Leo Klejn delte dette synet i 2017. Han hevdet at «jamna kan ikke være kilden til den snorkeramiske kulturen», på grunn av mismatch mellom Y-kromosomene:

Guus Kroonen et al. argumenterte i 2022 snorkeramikk-kulturens befolkning oppstod fra en befolkning som var beslektet med jamna, men ikke var jamna i seg selv. Han hevdet at «Dette kan støtte et scenario med språklig kontinuitet hos lokale ikke-mobile gjetere i Nedre Dnepr-regionen og deres genetiske persistens etter integreringen i den suksessive og ekspansive jamna-horisonten.». thumb|Enkeltgrav-artefakter fra enkeltgravkulturen, ved Nationalmuseet i København. I 2023 påpekte Kristiansen et al. at mangelen på jamna-relaterte haplogrupper i populasjoner med den snorkeramiske kulturen tyder på at de ikke var direkte mannlige etterkommere av jamna. Prøvene fra snorkeramikk-kulturen var hovedsakelig fra haplogruppe R1a. Disse forfatterne foreslo at snorkeramikk-kulturen utviklet seg parallelt med (men under betydelig innflytelse fra) jamna, med direkte mannlig avstamning mellom dem. Papac et al. viste at den vanligst samplede haplogruppen var R1b-P312. Lazaridis et al. publiserte i 2025 en analyse av gener fra 367 individer fra gradientene Volga, Dnepr og Kaukasus-Nedre Volga.

Arkeologene Furholt og Heyd understreker forskjellene både mellom disse to kulturene og innenfor dem, og understreker problemene med å overforenkle langsiktige sosiale prosesser.

Middel-Dnieperkulturen dannet en bro mellom jamnakulturen og snorkeramikk-kulturen. Via denne bredte snorkeramikk-kulturen seg både vestover og østover. Den østlige migrasjonen skapte fatjanovo–balanovokulturen som hadde en formativ innflytelse på abasjevokulturen, som igjen bidro til den urindoiranske sintasjtakulturen. Det brede utbredelsesområdet indikerer rask ekspansjon på det antatte tidspunktet for spredningen av de sentrale indoeuropeiske språkene (med unntak av de anatoliske og tokariske språk). I en rekke regioner ser det ut til at snorkeramikk-kulturen varslet en ny kultur og fysisk type. På mesteparten av det enorme, kontinentale området den dekket, var kulturen tydelig innvaderende, og representerer en av de mest imponerende og revolusjonerende kulturelle endringene som arkeologien har bevitnet.

Tidlig metallurgi fra den snorkeramiske kulturen kan ha utviklet seg fra den tidligere kobber-metallurgien til Cucuteni–Trypilliakulturen i Romania, Moldova og Ukraina. Det kan også ha vært påvirkninger fra Levanten.

Hypotesen om en uavhengig utvikling Til fordel for synspunktet om at kulturen utviklet seg uavhengig var det at den snorkeramiske kulturen stor grad sammenfaller med den tidligere nord-sentrale europeiske traktbegerkulturen. Ifølge Gimbutas, ble snorkeramikk-kulturen forutgått av globular amfora kulturen (3400–2800 f.Kr.), som hun betraktet som indoeuropeisk. Globular amfora kulturen strakk seg fra sentral-Europa til Østersjøen, og utgikk fra traktbegerkulturen. thumb|Artefakter fra fatjanovo–balanovokulturen, deriblant bronse-økser.

Fotnoter

Referanser Allentoft 2015 Beckerman 2015 Bulatović 1984 Cunliffe 1994 Furholt 2021 Haak 2015 Heyd 2017 Hosko 2020 Klejn 2017 Klejn 2018 Klochko 2023 Koch 2016 Kristiansen 2011 Kristiansen 2017 Kristiansen 2023 Kroonen 2022 Lazaridis 2025 Mallory 1997 Malmström 2019 Narasimhan 2019 Nordqvist 2020 Papac 2021 Pereltsvaig 2015 Ringbauer 2023 Shaw 2023 Sklenář 1983

Litteratur

</ref>

Kategori:Steinalderen Kategori:Bronsealderen Kategori:Indoeuropeiske språk