thumb|Lydden Hill i Dover regnes som rallysportens arnested. Rallycross er en konkurranse innen bilsport som kjøres på en lukket bane som bare delvis er asfaltert. Bilene er modifiserte for å tåle påkjenningene på banen. De mest avanserte superbilene koster millioner av kroner og konkurrerer i VM og EM. I den andre enden er amatørklassen bilcross (internasjonalt kjent under det svenske navnet folkrace), der ingen biler er verdt mer enn 11 000 kroner. Sporten er mest populær i Norden og Storbritannia og Belgia, men mange VM-runder har også vært arrangert så langt unna som Canada, Sør-Afrika, Argentina og Kina. Rallycross er en av de seks VM-klassene til FIA, de 5 andre er formel 1 (løp som Monacos Grand Prix), formel E (elbiler), rally (eksempelvis Rally Sweden i Umeå), terrengrally (som Rally Dakar) og langdistanseløp (som 24-timersløpet i Le Mans). De nordiske VM-rundene i rallycross går alltid i Höljes på Finnskogen og Hell i Stjørdal.
Regler
Banen er 800–2 000 meter lang og 10–16 meter bred 35–60 prosent av banen er asfaltert Øvrig underlag kan være både grus, jord, sand og gress Løpene er fire runder lange I en valgfri runde må man kjøre omveien om et alternativspor Vanligvis er det 5 førere i hvert innledningsheat, og alle starter likt Finalene har normalt 6 runder og 6 biler, som starter bak hverandre Et løp tar normalt under 5 minutter
miniatyr|Kenneth Hansen fra Sverige er den som har vunnet flest internasjonale mesterskap. Her i ledelsen av et heat i 2004.
Opprinnelse Sporten ble oppfunnet av TV-selskapene i Storbritannia i 1967. Gjennombruddet kom i november, da det ble ledig sendetid på BBC fordi bevegelsesrestriksjoner grunnet munn- og klovsyken gjorde at Rally Storbritannia måtte innstilles. En av etappene i Surrey var på militær grunn som ikke ble påvirket av restriksjonene, og det var en spesielt tøff og gjørmete etappe. Seerne ble begeistret, og flere fikk sans for ideen om å ha en rallygren på lukkede baner med krevende underlag. Rallycross spredde seg sakte, men sikkert til Nederland og Australia i 1969 og Sverige i 1971. I Sverige trakk det første stevnet i Hedemora 6 500 tilskuere, som ble imponert over luftakrobatikken da bilene hoppet på den ujevne banen, og det var også en bil som rullet rundt. Interessen økte raskt, og i 1975 satte Westom-banen i Arvika rekord med 19 000 betalende tilskuere, et tall som først ble overgått da det kom 25 000 tilskuere på EM-runden i Höljes i 2009.
Terminliste og poengsystem miniatyr|Erkerivalene i rallycross gjennom tiår var den seksdoble europamester Martin Schanche og fjortendoble europamester Kenneth Hansen.
VM i rallycross arrangeres med elbiler og hadde i 2023 fem løp i henholdsvis Portugal, Norge, Sverige, Sør-Afrika og Kina. Vinneren av hvert løp får 20 poeng, toeren 16 poeng og deretter 13 til 4 poeng til de øvrige ti finalistene. Etter kvalifiseringen får nr 1 og 13 tildelt 3 poeng, nr 2 og 14 får 2 poeng og nr 3 og 15 får 1 poeng. Så fordeles de tolv beste førerne på to semifinaler. Tidligere ble løpene arrangert med tre finaler. Nr 1-5 etter kvalifiseringen gikk rett til A-finale, nr 6-10 til B-finale og nr 11-16 til C-finale. Deretter gikk vinneren av C-finalen til B-finalen, og vinneren av B-finalen til A-finalen. EM i rallycross hadde i 2023 sju løp der løpene i Portugal, Norge og Sverige ble arrangert samtidig med VM-rundene der. I tillegg var det egne rene EM-helger i Ungarn, Storbritannia, Belgia og Tyskland. Poengsystemet er likt som i VM, men siden de fremste elbilene heller deltar i VM er det i EM flest deltakere i klassen for fossilbiler. NM i rallycross hadde i 2023 fem løp fordelt på Ler i Melhus, Gardermoen i Ullensaker, Luksefjell i Skien, Momarken i Indre Østfold og Velta i Åsnes. Vinneren av hvert løp får 20 poeng, toeren 17, treeren 15 og deretter 13 poeng og videre ned til 1 poeng til 16. plassen. I tillegg får de 14 beste fra 14 til 1 poeng basert på resultatet i kvalifiseringen, slik at det er mulig å oppnå 34 poeng på ett løp. I Norge er kun tre av fire kvalifiseringsomganger tellende, der man altså kan stryke den svakeste omgangen. Rangeringen etter kvalifiseringen er basert på snittplasseringen av de tre tellende omgangene, der rangeringen er basert på tidene.Det kjøres som regel A-, B- og C-finaler, der de to beste går videre til neste finale. Tallet på finaler er avhengig av deltakelsen i den enkelte klasse. I 2023 ble det arrangert NM over fem løpshelger i fire klasser etter motorstørrelse i liter: Over 2.4, opptil 2.4, opptil 2 og opptil 1.6. Nitrocross er det fremste nordamerikanske mesterskapet, med seks løp fordelt på sommerløp i Oklahoma og Utah, vinterløp i Arizona og California før sesongen avsluttes med isløp i Calgary og finale i Las Vegas. I 2010 til 2015 var rallycross en del av X Games i USA.
1973–1981: Tohjulsdrift i EM Det første uoffisielle EM i rallycross ble arrangert i 1973, og ble raskt en enorm publikumssuksess. Fra 1976 kom FIA med regler for rallycross, og mesterskapet fikk offisiell status. Pionéræraen i rallycross anses å vare fram til 1981, fordi det i denne perioden ble konkurrert med biler med tohjulstrekk. Dette ga løpene en veldig uforsigbarhet og mange forbikjøringer. Biler med bakhjulstrekk og bakmotor som Porsche og Volkswagen tok ofte starten, men deretter startet bilene med forhjulstrekk (typisk Saab) gjerne opphentingen.
Splittelse mellom GT og folkrace Interessen var stor, i 1975 hadde 45 svenske stevner et publikumssnitt på 5 800. Det hjalp på interessen at SVT det året begynte å sende et årlig, redigert program på forsesongen: "Mestermötet" i mars. Sverige hadde da 23 rallycrossbaner, flere enn resten av Europa til sammen. De øvrige banene var fordelt med fire i England, Finland og Tyskland, to i Norge, Østerrike og Nederland og én i Belgia. Boblene til Volkswagen dominerte de første årene, men Porsche 911 tok over mer og mer. I 1976 fikk Porsche delta i svenske stevner, og vant hele 36 av 50 løp, før bilmerket i 1979 vant EM for første gang. Med Porsche på banene falt publikumssnittet per stevne i Sverige fra 5 900 i TV-premiereåret 1975 til 4 200 i 1976. Nedgangen skyldtes nok også at det ble for mange stevner, med opptil tre stevner i uka. Mer asfalt på banene førte også til mindre nærkontakt. I særlig Sverige og Finland mente mange at rallycross differensierte seg mest fra formel 1 (raskest mulig på bane) og rally (raskest mulig på vei) ved å være en idrett på bane der man la restriksjoner på bilene og dermed gjorde det mulig for langt flere å delta. Men ved å forby de raskeste bilene i de nasjonale stevnene ville man samtidig dreie rallycrossen i disse landene vekk fra EM i rallycross, som var mer positiv til så raske biler som mulig. Til dags dato er det en splittelse i rallycross mellom de som følger millionbilene i EM og VM og folkrace/bilcross-bevegelsen i Norden.
To jevnbyrdige EM-klasser I 1978 ble det kåret en felles europamester for den raske GT-klassen og klassen med restriksjoner, og Martin Schanche ble dermed mester uten å kjøre i GT-klassen. Fra 1979 til 1981 hadde EM-klassen med restriksjoner fortsatt mye prestisje, og den ble vunnet av Martin Schanche i 1979 og 1981, mens Per-Inge Walfridsson (Petter Solbergs senere svigerfar) vant i 1980. I GT-klassen vant Olle Arnesson i 1979 og 1980, men stortalentet Matti Alamäki nærmet seg og vant i 1981, tross bare to løpsseire. Han plukket poeng jevnt og trutt, mens hovedkonkurrentene Olle Arnesson og Andy Bentza kjørte med høyere risiko og blandet seire med kræsj og havari. Fram til Martin Schanche i 1982 tok steget over i den ypperste klassen var det Per Engseth som var Norges håp der. Han måtte nøye seg med sølv i 1977 og 1979, men i 1980 vant han det åpne svenske mesterskapet som første utlending.
Schanche kaprer speakertårn og kjører bevisst i sneglefart I et annet svensk stevne i 1979 begynte Martin Schanche å vise seg fram som en profil utenom det vanlige. Det var et stevne i Knutstorp i sesongoppkjøringen, og i en startsmell av de sjeldne gikk bare Sven-Erik Andersson klar. Av de andre var det bare Martin Schanche som klarte å kjøre videre. Lasse Nyström var en av førerne som måtte gi opp, men han dukket plutselig opp i banen og ropte "Kör inte om Schanche". Nyström mente at Schanche, som da var på en helt annen del av banen, kjørte bevisst sakte for å bli tatt igjen med én runde, og deretter kjøre Andersson av banen. A-finalen endte dermed i en parodi der to biler rullet i minimal fart rundt banen de gjenstående rundene. Nordisk mesterskap i 1978 er et annet stevne som huskes fra denne tiden. Det haglet jord og stein mot Börje Carlsson fra publikum på Lyngås etter at han hadde hindret hjemmehåpet Gunnar Kilttilsen, som trengte en god tid i heatet. Dette skyldtes imidlertid girkasseproblemer snarere enn usportslig holdning, og girkasseeksperten Martin Schanche støtte Carlsson i at han ikke hadde gjort noe feil, selv om publikum ønsket at heatet skulle kjøres om igjen. Carlsson bøyde likevel etter for publikums krav, og publkum jublet. I A-finalen tok Carlsson seg forbi Schanche etter å ha vært på to hjul i første sving, med støtte fra taket på Schanches bil. Carlsson ble dermed nordisk mester, mens Schance snurret av banen. Nå var det slutt på svenskesympatien til Schanche. Han kom seg opp i speakertårnet og rev tak i mikrofonen. Han ropte ut at han krevde omkjøring av finalen også. Publikum husket imidlertid Carlssons gest til publikum fra de innledende heatene, og og tok svenskens parti. Schanches nag til Carlsson stakk for øvrig ikke dypere enn at han hjalp Carlsson med tips om fjæring av bilen.
Fører 73 74 75 767778798081 John Taylor110362626 Franz Wurz3141613 Kees Teurlings121210 Herbert Grünsteidl857120 Martin Schanche181 Olle Arnesson222211 2 Matti Alamäki1631 Per Engseth2011342192 Andy Bentza892323 Per Eklund102427
1982–1996: Divisjon 2 med mest prestisje Innføringen av firehjulsdrevne biler fra EM i 1982 bidro til at fokus ble flyttet fra bilene til førerne, siden bilenes egenskaper ikke lenger skilte like mye. I tillegg var det mange fargesterke profiler i denne perioden, noe som bidro til at dramatikk og oppmerksomhet ikke sto tilbake for pionérårene. Etter hvert som det kom flere TV-kanaler og direktesendte sportsarrangementer utover på 1990-tallet falt interessen for rallycross, som hadde profittert særlig mye på redigerte sendinger der all dødtid ble klippet bort.
Arnesson blir første svenske med firehjulsdrift Olle Arnesson hadde dominert de siste årene, men slet etter et bytte fra Porsche til Audi, og endte bare på 7. plass. Firehjulsdrift førte til en annen kjørestil, og for Arnesson var det uvant å starte svingen tidlig og knipe innersvingen mot slutten av svingen, mens det var motsatt med tohjulsdrift. Tross problemene ble Arnesson likevel historisk da han i EM-runden i Frankrike ble den første som vant både C-, B- og A-finalen i samme løp. Han hadde hatt problemer med bilen, men fikk orden på den under løpets gang. I A-finalen ble det avgjørende at han tok det pent i starten. Alle de andre sladdet vilt i første sving på bløtt underlag, og som en rallysportens Steven Bradbury kunne Arnesson ta innersvingen på dem. Han tok også en prestisjetung seier over Martin Schanche i det åpne norske mesterskapet på Lyngås. Året etter var Arnesson blitt mer fortrolig med Audi, og tok sin tredje EM-tittel.
Schanche og Arnesson i voldsomt rivaleri