Ammonoidea (†) Coleoidea Nautiloidea
For den am. skrekkfilmen fra 1977, se Blekksprut (film) Blekkspruter (Cephalopoda) er en klasse med bløtdyr som gjerne deles inn i tre underklasser, hvorav kun to har nålevende arter. Alle blekkspruter er rovdyr. De jakter og eter fisk, andre bløtdyr og krepsdyr. De fins omkring 900 arter, og de kan variere i størrelse fra ørsmå til opp mot 18 meter. Kolossblekksprut (Mesonychoteuthis hamiltoni) er størst, og den regnes som det største virvelløse dyret som noen gang har levd. Habitatet er stort sett marint, men noen arter lever også i brakkvann. Ingen lever i ferskvann.
Blekkspruter kjennes av sin todelte kroppsform, og evne til å produsere blekk. Hodet har en munn med et nebblignende spiseorgan (to kraftige hornkjever) omgitt av en krans av fangarmer (åtte eller ti i tallet), mens kroppen bakenfor er enten sylindrisk tilspisset bakover eller pungformet avrundet i formen. Når blekksprutene føler seg truet kan de sprute ut en blekklignende substans (som produseres av en blekk-kjertel) fra en blekksekk, slik at de rekker å gjemme seg. Noen arter mangler imidlertid denne blekksekken. Blekkspruter har dessuten et velutviklet nervesystem, og artene regnes blant de mest intelligente blant de virvelløse dyrene.
Underklassen Nautiloidea har blekkspruter med et ytre skall, mens arter i Coleoidea har skallet innvendig eller mangler skall. Blant arter som fremdeles har skallet i behold, er det kun hos underklassene Nautiloidea, Spirulidae (som består av en eneste art) og Sepiida at skallet er forkalket. Hos de andre er det laget av kitin eller et brusklingnende materiale. Også hunnen hos papirbåter produserer et forkalket skall, men dette produseres av kjertler på et par av tentaklene og har ingenting med blekksprutenes opprinnelige skall å gjøre.
I Norge er de vanligste tiarmede blekksprutene akkar og Loligo forbesi.
Den utdødde Nectocaris pteryx er av de tidligste blekkspruter man kjenner til.
Inndeling Inndelingen under følger WoRMS og er i henhold til Gofas (2009). Norske navn følger i hovedsak Artsdatabanken, men navn i parentes er kun uoffisielle beskrivelser.
Animalia, dyreriket Mollusca, bløtdyr Bivalvia, muslinger Caudofoveata, ufurede ormebløtdyr Cephalopoda, blekkspruter Ammonoidea (†) Coleoidea Decapodiformes, tiarmede blekkspruter Myopsida Australiteuthidae Lu, 2005 Loliginidae Lesueur, 1821 Oegopsida Ancistrocheiridae Pfeffer, 1912 Architeuthidae Pfeffer, 1900, kjempeblekkspruter Batoteuthidae Young & Roper, 1968 Brachioteuthidae Pfeffer, 1908 Chiroteuthidae Gray, 1849 Cranchiidae Prosch, 1847 Cycloteuthidae Naef, 1923 Enoploteuthidae Pfeffer, 1900 Gonatidae Hoyle, 1886 Histioteuthidae Verrill, 1881 Joubiniteuthidae Naef, 1922 Lepidoteuthidae Pfeffer, 1912 Lycoteuthidae Pfeffer, 1908 Magnapinnidae Vecchione & Young, 1998 Mastigoteuthidae Verrill, 1881 Neoteuthidae Naef, 1921 Octopoteuthidae Berry, 1912 Ommastrephidae Steenstrup, 1857 Onychoteuthidae Gray, 1847 Pholidoteuthidae Adam, 1950 Promachoteuthidae Naef, 1912 Psychroteuthidae Thiele, 1920 Pyroteuthidae Pfeffer, 1912 Thysanoteuthidae Keferstein, 1866 Sepiida, sepiablekkspruter Sepiadariidae Fischer, 1882 Sepiidae Keferstein, 1866 Sepiolidae Leach, 1817 Spirulida Spirulidae Owen, 1836 Octopodiformes, åttearmete blekkspruter Octopoda, egentlige åttearmete blekkspruter Vampyromorpha, vampyrblekkspruter Nautiloidea, nautiloideer Nautilida Aturioidea (†) Hercoglossidae Spath, 1927 (†) Nautilidae Blainville, 1825, perlebåter Gastropoda, snegler Monoplacophora, urbløtdyr Polyplacophora, leddsnegler Rostroconchia, rostroconcher (†) Scaphopoda, sjøtenner Solenogastres, bukfurede ormebløtdyr
Geologi Fossile blekkspruter finnes fra ordoviciumtiden og frem til i dag. De kalles da med sitt latinske navn Cephalapoda. Spesielt kjent er ortocerkalken i Oslofeltet.
Referanser Gofas, S. (2009). Cephalopoda. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=11707 on 2017-10-09
Eksterne lenker
Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georges Cuvier Kategori:Bløtdyr formelt beskrevet i 1797