thumb|Et postkontor i Sandviken i Bergen. thumb|Et postkontor i New York Postkontor er et offentlig sted hvor en kan hente og sende pakker og brev, kjøpe frimerker og billetter, leie postboks, endre adresse og benytte ulike banktjenester. Poststed er et geografisk område mens et postkontor er et fysisk sted.
Norge Ulike typer postkontor i Norge:
Hovedpostkontor: det sentrale postkontoret i et område, ofte en by eller et større distrikt Postkontor: har en overordnet funksjon i forhold til poståpnerier, og andre underpostkontor Postfilial: kan være underordnet et postkontor, som betjener et bestemt lokalt område Poståpneri: et lite postkontor ledet av en poståpner, ofte i distrikter uten hovedpostkontor Brevhus: en liten posttjeneste som gjerne ble drevet i tilknytning til en lokal butikk Post i butikk: posttjeneste som drives i samarbeid med dagligvarebutikker Landpostbud: bruker bil og kan dekke store områder på kort tid, "postkontor på hjul" Poststasjon/gård: et sted der postkjørere byttet hest og utvekslet post Postkiosk: et lite hus med sesongbetont trafikk Mobilt postkontor: kjøretøy utstyrt som et postkontor Feltpostkontor: behandler militærpost som sendes til mannskaper med mobil feltadresse Bedriftspostkontor: senere bedriftssenter/postsenter, Posten Bedrift.
Mange av disse variantene har forsvunnet etter hvert som ny teknologi og digitalisering, har endret måten vi kommuniserer på. Det tradisjonelle postbehovet har gradvis endret seg.
Postkontorene håndterte i mange tiår spareordninger gjennom Norges Postsparebank, som i 1950 ble etablert som Postverkets system for sparing for privatpersoner. Kundene brukte den karakteristiske røde postsparebankboken der innskudd og uttak ble registrert ved skranken. Postsparebanken ble i 1992 omorganisert til Norges Postbank og fikk i 1993 navnet Postbanken, som i 1999 ble innlemmet i DnB NOR og fullt integrert i DNB fra 2011. Postkontorene håndterte også Postbankens ungdomstilbud Minipostbank, som på 1990‑tallet ga barn og unge mulighet til å gjøre innskudd og uttak via postkontorene.
Etter at Posten la om 29 postkontor til Post i butikk (PiB) i løpet av 2010, var en treårig plan for omlegging av 124 postkontor fullført. Og med det var Post i butikk blitt den vanligste formen for posttjenester, i tillegg til spesialiserte postmottak for pakker.
I 2024 fantes det fem postkontor i Norge: fire i Oslo og et på Svalbard. Postkontoret i Ny-Ålesund på Svalbard er verdens nordligste postkontor. Kontorene ble drevet av Posten Bring AS.
Historie Verdens første offisielle postkontor åpnet i London i 1635 under kong Charles I. Dette var en del av det engelske postvesenet, og var opprinnelig forbeholdt kongelig og statlig bruk, men ble senere gjort tilgjengelig for allmennheten.
Selv om postkontorer i moderne forstand oppsto i Europa på 1600-tallet, eksisterte organiserte postsystemer lenge før dette. Det akamenidiske riket i Persia (550 f.Kr.–330 f.Kr.) hadde et godt utviklet postsystem basert på et nettverk av stasjoner, der budbringere byttet hester for å sikre rask transport av meldinger. Lignende systemer fantes i Romerriket og det mongolske riket.
Norge Før det fantes postvesen og postkontor, ble en budstikke sendt med budbringer, til fots eller med hest mellom gårdene.
Poststasjon/gård var et sted der postryttere eller postkjørere stoppet for å bytte hester eller hente og levere post. Poststasjoner var gjerne plassert på gårder med jevne mellomrom langs postrutene, slik at postens ferd gjennom landet kunne gå så raskt og effektivt som mulig. Disse stasjonene tilbød også ofte overnatting og mat for reisende og ble en viktig del av transportsystemet, særlig før jernbanen og bilene tok over. Flere poststasjoner ble etter hvert omgjort til postkontor. Poststasjonene kan ha vært forbilder for stasjonsbygningene ved jernbaneutbyggingen.
Postkontor var den eldste betegnelsen på et poststed på høyeste nivå, ledet av en postmester. Det hadde en overordnet funksjon i forhold til poståpnerier, brevhus og underpostkontorer. Det ble etter hvert åpnet postkontor i de viktigste byene. Lokal ombæring av post var til å begynne med en sjeldenhet. Man hentet brevene på nærmeste postkontor e.l. I starten var de ikke lett å få øye på, det behøvde ikke være annet enn et par rom i postmesterens private bolig.
1647–1800
1647: stattholder for Norge (Danmark-Norge), Hannibal Sehested, utnevnte Københavns postmester Henrik Morian til generalpostmester for Norge. Morian fikk i oppdrag å organisere et postvesen i Norge, og et postkontor ble opprettet i den nye byen Christiania, i nærheten av Akershus festning. Samtidig ble et norsk postkontor etablert i København. Enkelte byer og tettsteder hadde allerede uformelle posttjenester, ofte organisert av handelsfolk, embetsmenn eller kirken. Det var imidlertid først nå et systematisk nettverk av postkontorer, postbønder og faste postruter ble etablert i Norge.
1650: Kong Frederik III i Danmark-Norge, fordret at all utenriks post fra Norge skulle gå via København 1660: 13 postkontor. Det ble opprettet postrute til Nord-Norge. 1661: det første kjente postkontor ble opprettet i Christiania 1666: Kragerø fikk byprivilegier og postkontor 1680: Det ble opprettet et norsk postkontor i Helsingør 1719: Postvesenet ble overtatt av staten 1730: Posthorn ble tatt i bruk av postbønder og postryttere 1767: Norges eldste avis Adresseavisen i Trondheim ble grunnlagt; postkontorene fikk en viktig rolle i avisens distribusjon.
1800-tallet 1806: Det ble sendt 357 000 brev 1814: 25 postkontor, 6 postekspedisjoner og 97 poståpnerier. Postvesenet kommer under Norsk administrasjon 1827: Dampskipet DS Constitutionen ble tatt i bruk som postbåt 1842: Mange landhandlere ble utnevnt til poståpnere 1848: Stortinget vedtar at poståpneriene først og fremst skal legges til jernbanestasjonene. 1854: Åpning av den første jernbanestrekningen mellom Christiania og Eidsvold. Systemet med postbønder ble etter hvert avviklet 1855: Telegrafverket stiftet, som til å begynne med var en del av Norges postvesen. Og Norges første frimerke ble tatt i bruk 1856: 45 postkontor 1860: avisen Aftenposten ble grunnlagt, og dette økte behovet for utvidet postkontordekning og mer effektive rutiner 1862: Kravet om at postmestrene selv skulle sørge for lokaler ble fjernet. 1869: Det innføres krav om at departementet skal godkjenne beliggenhet og størrelse på postlokalene. 1870: Ledningsnettet til Telegrafverket var bygget ut helt til Vadsø. 1880: Telefonen ble tatt i bruk. 1883: 1000 postkontor. 1885: Ved Kristiania postkontor ble det for første gang brukt ekstramannskap for å ta unna juleposten. 1893: Postvesenet inngikk en avtale med Richard With og dampskipsselskapet hans, om en postførende hurtigrute mellom Trondheim og Hammerfest 1894: Postvesenet fikk satt opp monumentale bygninger i de fleste byene. Lenge var Postvesenet Norges største eier av fast eiendom. 1896: Jernbanen åpnet frem til Otta stasjon og utbyggingen nordover førte til mer arbeid for poståpnerne. Postkontorene ble deretter ofte flyttet til jernbanestasjonene.
1900-tallet 1900: 2511 postkontor 1903: Verdens første frankeringsmaskin tas i bruk ved Kristiania postkontor. 1911: Et nytt, stort posthus innvies i Trondheim. 1913: Postvesenet innfører bruk av postbil, og øker antallet postruter og postkontorer. 1914: Byggestart for hovedpostkontoret i Dronningens gate 15 i Kristiania. 1920: Åpning av Norges første offisielle flyrute. 1921: Dovrebanen åpnet. 1925: Hovedstaden og poststedet endret navn fra Kristiania til Oslo 1928: 4070 postkontor 1930: Byen og hovedpostkontoret i Trondhjem hadde navnet Nidaros i ett års tid, før det ble endret til Trondheim. 1933: Norges postvesen endret navn til Norges Postverk. Kontrollen med privat radio ble overtatt av staten 1940–1945: 2. verdenskrig. Postdirektøren ble avsatt av okkupasjonsmakten og erstattet av en «generaldirektør» som var NS-medlem
Etter 2. verdenskrig 1946: 4667 postkontor 1950: 3641 postkontor (fordelt på 4771 poststeder) 1957: 5111 postkontor. Postverkets gullalder. 120 postkontor, 85 underpostkontor, 3484 poståpneri, 1258 brevhus og 164 postekspedisjoner på skip og tog. 1960: 3656 postkontor (fordelt på 4853 poststeder). NRKs første offisielle fjernsynssending 1968: Innføring av postnummer. 1970: 3040 postkontor (fordelt på 3514 poststeder) 1977: Poståpneriene ble til underpostkontorer/postkontor C ledet av en poststyrer 1980: 2724 postkontor (fordelt på 2909 poststeder). Telefaks blir tatt i bruk. 1981: Omgjøring av brevhus til landpostkontor (også omtalt som «postkontor på hjul») 1987: 2623 postkontor, 2356 landpostbud. Norges Postverk endret navn til Posten. 1988: Postens første bedriftspostkontor, senere bedriftssenter/postsenter. Over 10 000 abonnenter på teleks. 1989: ca. 100 postkontor i Oslo 1991: Posten begynte samarbeid om e-post med Televerket i Telepost Communications 1992: Posten startet uttesting av Posthandel, et fullservice postkontor med utvidet varesortiment 1993: Tjenesten for sending av SMS ble tilgjengelig for norske mobiltelefonabonnenter. 1995: 2235 postkontor, Verdensveven (WWW) på Internett begynte å bli tilgjengelig for allmennheten 1996: Posten endret navn til Posten Norge BA. Posten fikk nettbank. Postens styre vedtok å fjerne 2900 årsverk og nedlegge 1100 postkontor og -filialer før 1999. 1998: 1369 postkontor 1999: 895 postkontor, 71 postkontor i Oslo. Toppåret med fysiske brev. Banktjenesten Postbanken ble overtatt av DnB NOR.
2000-tallet 2000: Postens planer for omlegging av postkontor til post i butikk ble godkjent av Stortinget. Telenor la ned teleksnettet 2001: Posten startet omlegging til Post i butikk. En del postkontor ble omgjort til Posthandel. 2002: Posten Norge BA endret navn til Posten Norge AS. 2003: Postbankens kunder ble overført til DNB. 2005: Posten kjøpte opp en rekke selskaper i Norden, blant annet Nor-Cargo, og i 2008 samlet Posten datterselskapene i logistikkselskapet Bring. 2008: Europaparlamentet vedtok at alle EU-land skal konkurranseutsette posttjenester. Pga. EØS-avtalen fikk det også virkning for Norge. 2010: Posten la om ytterlige 29 postkontor til Post i butikk (PiB), en treårig plan for omlegging av 124 postkontor var fullført. I Oslo var det 35 postkontor, og 7 bedriftssentere, 40 Post i Butikk og 7 postautomater. 2011: 179 postkontor og omtrent 1 250 Post i butikk. Norges nye digitale postsystem Digipost ble åpnet. 2012: Posten Norge AS fikk tillatelse av Jens Stoltenbergs andre regjering til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i butikk, som økte til ca. 1400 stk. Samtidig forsvant bankplikten. Etter denne reformen var det 30 postkontorer igjen i Norge. 2014: All offentlig post blir levert digitalt til innbyggerne i Norge, med mindre de reserverte seg mot det. Postens egen tjeneste heter Digipost, som konkurrere mot danske e-Boks. 2015: Postloven ble vedtatt av Stortinget. Den regulerer forsendelse av post i Norge. 2016: Posten Norge AS mistet sitt monopol på posttjenester, pga. Norges tilpasning til EØS-avtalen, som krever et liberalisert og konkurranseutsatt postmarked i hele EU og EØS. 2018: Posten Norge AS la om fra fem til to dagers fremsending for post, og Stortinget foreslo postgang annenhver dag. 2019: Postens bankavtale med DNB ble ikke fornyet, og opphørte 31. desember 2019. 2020: Posten Norge AS vedtok å legge ned 25 av de resterende postkontorene, slik at det kun bestod postkontor i Oslo og ett på Svalbard. Samme år ble Postens tjenestetilbud redusert til postomdeling annenhver dag. Tjenesten Pakkeboks ble innført som et valgfritt alternativ til postombæring. 2023: Posten Norge AS endret navn til Posten Bring AS.