Margarethe «Grethe» Cammermeyer (født 1942) er en norsk-amerikansk forhenværende oberst i Nasjonalgarden i Washington og aktivist for homofiles rettigheter og politiker. Hun har mottatt en rekke hedersbevisninger for sitt virke som sykepleier og er kjent som den høyest rangerte militæroffiseren som noensinne har utfordret det amerikanske militæret angående seksuell legning.
Liv og virke Cammermeyer er av slekten Heiberg og ble født i Oslo. Hennes familie emigrerte til USA i 1951 og hun ble amerikansk statsborger i 1960. Hun fikk fire sønner med sin ektemann Harvey, som hun ble gift med i 1965, et ekteskap som varte i 15 år. I 1988 møtte hun sin partner Diane Divelbess, de inngikk lovlig ekteskap den 9. desember 2012 og er bosatt i Langley utenfor Seattle. Cammermeyer fikk tilbake sitt norske statsborgerskap da Norge fra 2020 tillot doble statsborgerskap.
En fjernsynsfilm basert på Cammermeyers selvbiografi med samme navn, I stillhetens tjeneste, ble lagd i 1995, med Glenn Close i hovedrollen som Cammermeyer og Judy Davis i rollen som Divelbess.
Utdanning I 1961 begynte hun i hærens program for sykepleierstudenter. Hun mottok bachelorgrad i sykepleie i 1963 fra University of Maryland. Hun tok en mastergrad i sykepleie ved University of Washington i 1976 og mottok doktorgraden i sykepleie med nevrologi og søvnforstyrrelser som spesialområde i 1991.
Karriere Cammermeyer tjenestegjorde blant annet 14 måneder i Vietnam fra 1967. I 1988 ble hun utnevnt til sjefsykepleier for Nasjonalgarden i staten Washington. I 1989, besvarte hun et rutinespørsmål i forbindelse med et sikkerhetsklareringsintervju med å opplyse at hun var lesbisk. «Don't ask, don't tell»-doktrinen var på det tidspunkt ennå ikke iverksatt, og Nasjonalgarden iverksatte prosess for å få henne tvangsdimittert. 11. juni 1992 ble hun dimittert i nåde («honorable discharge») fra det militære, som den med høyest rang som til da hadde blitt avskjediget på det grunnlaget. Cammermeyer anla søksmål mot avgjørelsen. I juni 1994 avsa dommer Thomas Zilly i Federal District Court i Seattle en kjennelse som sa at hennes avskjed, så vel som forbudet mot at lesbiske kvinner og homofile menn kan tjenestegjøre i militæret, var forfatningsstridig. Zilly beordret Nasjonalgarden til å gjeninnsette oberst Cammermeyer, hun vendte tilbake til Nasjonalgarden og tjente som en av de få åpent homofile personene i militæret inntil hun gikk av med pensjon i 1997.
Cammermeyer gikk av med pensjon i 1997, etter pensjoneringen stilte hun som kandidat til Kongressen i Washingtons andre distrikt i 1998. Hun vant det demokratiske primærvalget, men tapte i kongressvalget mot republikaneren Jack Metcalf.
Utmerkelser Cammermeyer mottok det amerikanske militærets Bronze Star Medal i 1968.https://www2.sos.wa.gov/legacy/love-equally/exhibit/grethe_cammermeyer/grethe_cammermeyer.pdf Blant Veterans Administrations 34 000 sykepleiere nasjonalt, ble hun i 1985 valgt til VA National Nurse of the Year. I 2014 ble hun innlemmet i Washington State Nurses Association Hall of Fame, og året etter ble hun tildelt Distinguished Alumni Veteran Award fra University of Washington og UWAA.
Se også Don't ask, don't tell
Referanser
Eksterne lenker
Margerethe Cammermeyer på Matt og Andrej Koymanskys berømte LHBT-side Margerethe Cammermeyer på glbtq encyclopedia Artikkel i Planet Out
Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Personer fra Washington, D.C. Kategori:Politikere fra USA Kategori:Sykepleiere Kategori:Offiserer fra USA Kategori:Forkjempere for homofiles rettigheter Kategori:Aktivister fra USA Kategori:Personer fra USA født i Norge Kategori:Migranter til USA