Husevåg er ei kystbygd på nordvestsiden av øya Husevågøy i Kinn kommune i Vestland. Bygda ligger ytterst i Nordfjord, mellom Bremangerlandet og Vågsøy, og er den største bygda på Husevågøy.
Bosetting og næringsliv i Husevåg har historisk vært knyttet til fiske, småbruk og sjøverts ferdsel. Husevåg er registrert som et statlig fiskerihavneanlegg, og er i Kystverkets kartlegging fra 2011 omtalt som en næringsaktiv fiskerihavn med stor verdi.Kystverket/Fiskeridirektoratet: Kartlegging av statlige fiskerihavner 2011 – fase 1. 2011. Oppføring nr. 895, Husevåg, Vågsøy.
Geografi og beliggenhet Husevåg ligger på nordsiden av Husevågøy, ytterst i Nordfjorden, der fjorden åpner seg mot Stadhavet. Bygden er plassert rundt en lun våg med små nes og viker, omgitt av beitemark og bratte koller som stiger opp mot fjellet Rønelden/Kletten (321 moh). Fra bygda er det utsikt både innover Nordfjorden og vestover mot øya Klovningen og åpne havområder mot Vestkapp.
Navnet «Husevåg» kommer av gardsnavnet og betyr «hus i vågen», og viser til at det var bolighus innerst i vågen – i motsetning til flere andre, ubebygde våger i området.
Bosetting og næringsliv Gårdsnavnet Husevåg er kjent i skriftlige former fra 1500-tallet. I Norske Gaardnavne er navnet ført med eldre former som Huseuogh i 1563, Hußeuog i 1603, Husseuog i 1608 og 1667 og Hussevog i 1723. Navnet forklares som Húsavágr, der førsteleddet viser til at stedet var bebygd, i motsetning til nærliggende våger uten hus.
Husevåg var registrert som egen matrikkelenhet på 1700-tallet. I matrikkelen for Sjø-Etatens lægder er stedet ført som «Huusevog» under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, med matrikkelnummer 93 og skyld 1 pund 21 mark.Matricull for Søe-Etatens Lægder i Bergens Stift. 1776/1777. Oppføring for Rogsunds sogn i Davigs skibrede, «Huusevog», matrikkelnummer 93.
Bygdeboken for Davik omtaler Husevåg som apostelgods under Apostelkirken i Bjørgvin. Den oppgir også at en husmannsplass under Husevåg er nevnt i 1640–60-årene, og at gården var ett bruk fram til 1731, da den ble delt i to.
Folketellingen i 1801 viser 11 personer bosatt på Husevåg, den gang skrevet «Huusevog».Digitalarkivet: Folketellingen 1801, oppføring for Huusevog i Davik prestegjeld. I folketellingen i 1900 er Husevåg ført som «Husevaag», med 67 hjemmehørende personer.Digitalarkivet: Folketellingen 1900, oppføring for Husevaag i Davik herred.
Husevåg inngikk også i det større handels- og fiskerimiljøet rundt Vågsfjorden. Kringom omtaler handelsstedet Vågsberget som et sentralt handels- og gjestgiversted ved innseilingen til Vågsfjorden, med særlig betydning for fiskeriene i området. I omtalen av Modesta Fester på 1700-tallet nevnes Husevåg blant gårdene som var knyttet til handelsstedet. Bygdeboken for Selje og Vågsøy gir en mer detaljert lokalhistorisk sammenheng: Jakob Olsson Lammetun, som hadde overtatt virksomhetene på Vågsberget og i Måløy, bygslet i 1727 bort Husevåg til Rasmus Tommesson.
Fiske har vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Husevåg. En notis i Tromsøposten 10. desember 1896 omtaler storsildfisket i Vågsfjorden og Sildegapet, og nevner et større steng ved Husevågen i Davik herred. Ifølge notisen var det tatt opp om lag 1000 mål sild ved Husevågen, i tillegg til 400–500 mål fra garnfiske.«Storsildfisket», Tromsøposten, nr. 103, 25. årgang, torsdag 10. desember 1896. Sammen med småbruk og sjøverts ferdsel har fisket preget bygda og utviklingen av havnemiljøet i Vågen.
Havn og samferdsel Vågen i Husevåg har vært et lokalt havnemiljø knyttet til fiske og sjøverts ferdsel. Moloen skjermer havna i Vågen og er en sentral del av fiskerihavnen. I 1917 omtalte Gula Tidend Husevåg som en grend med kort vei til fiskefeltene, men med behov for bedre havn, og meldte at staten samme vår skulle begynne arbeidet med en molo i Husevåg.«Husevaag», Gula Tidend, 1917.
Husevåg er oppført som statlig fiskerihavneanlegg i Kystverket og Fiskeridirektoratets kartlegging av statlige fiskerihavner fra 2011. I kartleggingen er Husevåg omtalt som en næringsaktiv fiskerihavn med stor verdi. Havna og Husevåg er også omtalt i Kystdirektoratets forprosjekt for mindre fiskerihavner i Sogn og Fjordane fra 1978.
Husevåg har veiforbindelse til ferjekaien på Husevågøy. Ferjesambandet Måløy–Oldeide knytter Husevågøy til Måløy og Oldeide på Bremangerlandet.
Samfunn og kultur Husevåg ble egen skolekrets i 1892. De første årene ble undervisningen holdt som omgangsskole i bygda, før Husevåg fikk eget skolehus. Skolehuset ble reist i 1914 og tatt i bruk i 1915. Skolen var i drift fram til 2002, da skolebarna ble overført til Skram skole i Måløy.Husevåg, Kjellaug: «Husevåg skule», i Skulen i Vågsøy i 100 år. Vågsøy Lærarlag, 1966.
Husevåg fikk poståpneri fra 1. januar 1935. Fjordenes Tidende meldte i 1934 at navnet skulle være Husevåg poståpneri, at lærer Sigurd Husevåg var ansatt som poståpner, og at det skulle settes i gang postrute mellom Husevåg og Måløy to ganger i uken.«Poståpneri i Husevåg», Fjordenes Tidende, nr. 90, 25. årgang, torsdag 15. november 1934. Poststedet hadde postnummeret 6716 HUSEVÅG og var i drift til november 1997.
Elektrisk strøm kom til Husevågøy i 1952. Utbyggingen var en del av moderniseringen av infrastrukturen på øya etter krigen og fikk betydning for husholdninger, skole, næringsliv og dagligliv i Husevåg.
Arbeidet med fast telefonforbindelse var også et lokalt spørsmål. I 1932 behandlet Davik herredsstyre sak om rikstelefon til Husevåg, etter skriv fra Telegrafstyret samme høst.«Om rikstelefon til Husevåg», Fjordenes Tidende, nr. 85, 23. årgang, mandag 31. oktober 1932.
Historiske trekk Under andre verdenskrig var det tysk militær aktivitet på Husevågøy. Det ble etablert tyske observasjonsposter på øya, først ved Kletten/Rønelden og senere ved Hovdeneset fyrlykt. Observasjonsposten ved Hovdeneset observerte de allierte skipene under Måløyraidet i desember 1941.Losnegård, Gaute: Folk før IV. Selja Forlag, 2018.
Okkupasjonsmakten beslagla skolehuset i Husevåg, og undervisningen måtte i en periode holdes på omgang i husene i bygda. For fire unge menn fra Husevåg ble Måløyraidet starten på flukt fra Norge. Harry, Johan, Birger og Kristoffer Husevåg kom seg over til britiske fartøy og videre til Storbritannia.
Et annet lokalt historisk minne er Strandakarane-forliset i 1903. Under en fisketur ved Veststeinsundet omkom Ingebrigt Jakobsen og sønnene Peder, Jakob og Johan fra Husevåg. Forliset er senere omtalt i lokalhistorisk sammenheng.«Strandakarane-forliset», Fjordenes Tidende, julenummer 1996.
Kulturminner I området rundt Husevåg ligger flere kulturminner som er knyttet til eldre bruk av Husevågøy. Store norske leksikon omtaler helleristninger i serpentin fra bronsealderen på Husevågøy.
Trollholet, også omtalt som Trollehola eller Trollhola, er en hule nordvest på Husevågøy. Lokaliteten er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde med KulturminneId 6086. Ved en prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen, og Kulturminnesøk oppgir lokaliteten til førreformatorisk tid.
Helleristningene i Færeldemyra er et automatisk fredet bergkunstfelt og klebersteinsbrudd ved Krabbestig på Husevågøy. Lokaliteten er registrert i Kulturminnesøk med KulturminneId 35550. Feltet består blant annet av skipsfigurer, groper og andre figurer i serpentinfjellet, og samme bergflate har også spor etter uttak av klebergryter.Sognnes, Kalle (1972). «Klebersteinsbrudd på bergbildefelt». Nicolay: arkeologisk tidsskrift. Nr. 11. s. 8–9.
Friluftsliv Husevåg er utgangspunkt for flere merkede turer på Husevågøy. UT.no beskriver en tur fra veien ved det gamle skolehuset i Husevåg, via Færeldemyra og Helleristningene i Færeldemyra, videre til grotten Trollholet.
Fra området ved Husevåg går det også merkede turstier til Blåfjellet, Rauddalsegga og Kletten. UT.no beskriver turen til Rauddalsegga som en tur fra veien ovenfor Husevåg til Blåfjellet, 232 moh., og Rauddalsegga, 318 moh. Turen til Kletten går fra veien ved det gamle skolehuset i Husevåg til fjelltoppen Rønelden, som lokalt omtales som Kletten.
Fotogalleri
Referanser
Eksterne lenker
Lokalhistorie og fakta om Husevåg og Husevågøy Historiske bilder fra Husevågøy Fotogalleri fra Husevågøy
Kategori:Bosetninger i Kinn