Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben Lofoten
Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på De største øyene fra øst til vest er Austvågøya Gimsøya Vestvågøya Flakstadøya Moskenesøya Værøya og Røstlandet thumb|300px|De forskjellige regionrådene i Nordland. Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015)Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015. Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
Natur og geografi thumb|300px|Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen. Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.
Klima
Navnet Opprinnelsen til navnet Lofoten er usikker. Navnet ble tidligere brukt om Vestvågøya, men kan opprinnelig ha vært en mindre inndeling. Andreleddet kommer av norrønt fótr 'fot', hvis tolkning avhenger av førsteleddet. Et mulig opphav er gammelsvensk ló 'gaupe', der fot tolkes anatomisk – altså 'gaupefot' – muligens med henvisning til kystlinjenes formOluf Rygh (1905), Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 16 : Nordlands amt. Kristiania: W. C. Fabritius & Sønner. Side 342.. En annen mulighet er gammelnorsk ló ‘(eng)slette’, som da antakelig henviser til lavlandet på Vestvågøya, som i lang tid har blitt brukt til jordbruk. Andreleddet kan da tolkes i betydningen 'elvemunning'Finn Myrvang (1987) “Nokre stadnamn med sistledd -fot(en)” i namn og nemne: Tidsskrift for norsk namnegranskning 4. Norsk namnelag. Side 74..
Kommuner Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.
NummerKartVåpenNavnAdm.senterFolketallArealMålformOrdførerParti185625px|center|Røst kommune25px|Røsts kommunevåpenRøstRøstlandetBokmålElisabeth K. MikalsenAndre185725px|center|Værøy kommune25px|Værøys kommunevåpenVærøySørlandBokmålSusan Berg KristiansenAndre185925px|center|Flakstad kommune25px|Flakstads kommunevåpenFlakstadRambergNøytralEinar BenjaminsenAndre186025px|center|Vestvågøy kommune25px|Vestvågøys kommunevåpenVestvågøyLeknesNøytralJonny FinstadHøyre186525px|center|Vågan kommune25px|Vågans kommunevåpenVåganSvolværNøytralVidar Thom BenjaminsenHøyre187425px|center|Moskenes kommune25px|Moskeness kommunevåpenMoskenesReineNøytralHanna SverdrupMoskenes Fellesliste
Kommuneinndelingshistorikk thumb|300px|Gimsøystraumen, 2009 1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy. 1856: Gimsøy utskilles fra Vågan. 1915: Moskenes utskilles fra Flakstad. 1918: Svolvær utskilles fra Vågan. 1919: Hol utskilles fra Buksnes. 1927: Valberg utskilles fra Borge. 1928: Røst utskilles fra Værøy.Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune. 1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.
Administrative inndelinger Kommunene samarbeider i et regionråd: Lofotrådet. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Lofoten tingrett, utenom Værøy og Røst som tilhører domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme. Distriktet utgjør virkeområdet for Lofoten prosti, utenom Værøy og Røst som sokner til Bodø domprosti, begge under Sør-Hålogaland bispedømme. Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
Befolkningsutvikling Tabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 Flakstad Moskenes Røst Vestvågøy Værøy Vågan Lofoten
Tettsteder Tettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
Svolvær – 4 630 (Vågan) Leknes – 3 418 (Vestvågøy) Kabelvåg – 1 844 (Vågan) Gravdal – 1 638 (Vestvågøy) Stamsund – 1 091 (Vestvågøy) Ballstad – 831 (Vestvågøy) Sørland – 625 (Værøy) Henningsvær – 488 (Vågan) Sørvågen – 439 (Moskenes) Røstlandet – 361 (Røst) Reine – 312 (Moskenes) Napp – 210 (Flakstad)
Byer Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964, og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1996.Lofotposten 7. mai 2012. 17. mai og bystatus. Besøkt 10. januar 2025. Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Fra 2008 til 2018 hadde Leknes en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2,37%, noe som er den største veksten i Lofoten og Vesterålen.Norconsult. Samfunns- og handelsanalyse for Leknes (2018). Side 25.
Politikk Stortingsvalgene 1906-1918 Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
Valgresultat ValgårVenstreSamlingspartietSocialistene 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgangStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel1906702 37,5%925 44,5%463257(Saml og L) 38,4%530 25,5% 35383 23,3%604 29,0% 1909953 38,4%1 773 52,4%772(FV og H)227(FV)88(H) 43,8%1 581 46,7% 125 5,0%213 8,6% 19122 439 72,7%425(FV)415(H og FV) 25,0% 67 2,0%19151 996 65,0%726(FV og H) 23,6%340 11,1%19182 002 60,9%648(FV) 19,7% 568 17,3%62 1,9%
Stortingsrepresentanter Periode Representant Parti Vararepresentant 1907–1909 Sorenskriver Christian Fredrik Nergaard Havig, Vaagan Venstre Fisker og herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge 1910–1912 Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Foged Jonas Pedersen, Vaagan 1913–1915 Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Politimester Jonas Pedersen, Vaagan 1916–1918 Gårdbruker Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes 1919–1921 Fyrvokter Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes
Kultur og idrett Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.
LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.
Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.
De mest kjente musikerne fra Lofoten er Sondre Justad, Kari Bremnes, Dag Kajander og Jack Berntsen.
I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.
Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.
Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.
Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.
Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.
Næringsveier
Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no Planlegg fjellturer i helle Lofoten pa turportallen hiking-lofoten.net Lofotrådet Lofoten.com Nettportal for Lofoten Guidetolofoten.com Nyttig informasjonskilde til de som planlegger en reise til Lofoten
Kategori:Politikk i Nordland Kategori:Stortingsvalget 1906 Kategori:Stortingsvalget 1909 Kategori:Stortingsvalget 1912 Kategori:Stortingsvalget 1915 Kategori:Stortingsvalget 1918 Kategori:Nordlands historie Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg