Valkyrien (tysk: Die Walküre), WWV 86B, er en tyskspråklig opera i tre akter med tekst og musikk av Richard Wagner, og inngår som det andre av fire musikkdramaer som utgjør Wagners syklus Nibelungenringen (Der Ring des Nibelungen). Den ble fremført som en enkeltopera ved Nationaltheatret i München den 26. juni 1870, og mottok sin første forestilling som en del av Ring-syklusen i Bayreuther Festspielhaus den 14. august 1876.

Da Ring-syklusen ble unnfanget av Wagner i omvendt kronologisk rekkefølge, var Valkyrien den nest siste av de fire tekstene som ble skrevet, selv om Wagner komponerte musikken i den rekkefølgen de skulle fremføres. Teksten ble fullført i juli 1852, og musikken i mars 1856. Wagner fulgte i stor grad prinsippene knyttet til musikkdrama-formatet som han hadde beskrevet i essayet Oper und Drama fra 1851, der musikken skulle tolke teksten emosjonelt og reflektere over følelsene og stemningene bak verket, ved hjelp av et system med tilbakevendende ledemotiver for å representere karakterer, ideer og situasjoner i stedet for de konvensjonelle operatiske enhetene til arier, ensembler og kor. Wagner viste fleksibilitet i anvendelsen av disse prinsippene, spesielt i akt 3 når valkyrjene synger sammen i ensemble.

Som med Rhingullet ønsket Wagner å utsette enhver fremføring av det nye verket til det kunne vises som del av den fullførte syklusen, men premieren i München i 1870 ble arrangert på insistering av hans mesén, kong Ludwig II av Bayern. Mer enn de andre Ring-dramaene har Valkyrien oppnådd en viss popularitet som et frittstående verk, og fremføres fortsatt uavhengig av sin rolle i tetralogien.

Historien til Valkyrien er basert på den norrøne mytologien fortalt i Volsungesaga og Den eldre Edda. I denne versjonen møtes Volsung-tvillingene Sieglinde og Siegmund, skilt i barndommen, og forelsker seg. Denne unionen opprører gudene som krever at Siegmund må dø. Sieglinde og parets ufødte barn blir frelst av de ulydige handlingene til Wotans datter, tittelfiguren, valkyrien Brünnhilde, og som et resultat må stå overfor gudens gjengjeldelse.

Bakgrunn Ytterligere informasjon: Nibelungenringen

Wagner begynte arbeidet med det som ble hans omfattende Ring-prosjekt i oktober 1848 da han utarbeidet en prosaskisse for Siegfrieds Tod, basert på den legendariske helten fra germansk mytologi. I løpet av de neste månedene utviklet han skissen til et fullstendig "dikt" eller libretto.

Etter å ha flyttet til Sveits i mai 1849 fortsatte Wagner å utvide prosjektet sitt, etter å ha bestemt seg for at et enkelt verk ikke ville være tilstrekkelig for hans formål. Han ville derfor lage en serie av musikkdramaer, som hver forteller et stadium av historien, og basere fortellingen på en kombinasjon av myte og fantasi; Siegfrieds Tod ville være kulminasjonen. I 1851 skisserte han sine planer i essayet «Eine Mitteilung an meine Freunde»: "Jeg foreslår å produsere myten min i tre komplette dramaer, innledet av et lengre forspill." Hvert enkelt av disse dramaene vill utgjøre en uavhengig helhet, men skal ikke fremføres separat. "På en spesialutnevnt festival foreslår jeg i fremtiden å produsere de tre dramaene med sitt forspill, i løpet av tre dager og en foraften.

I samsvar med denne planen gikk Wagner foran Siegfrieds Tod (senere Götterdämmerung) med historien om Siegfrieds ungdom, Jung Siegfried, senere omdøpt til Siegfried. Dette dramaet ble i sin tur innledet av Die Walküre (Valkyrien), som handlet om Siegfrieds opprinnelse, mens hele tetralogien ble frontet av en prolog, Das Rheingold (Rhingullet) Fordi Wagner utarbeidet sine tekster i omvendt kronologisk rekkefølge, var Valkyrien det tredje av dramaene som ble unnfanget og skrevet, men fremstår som nummer to i tetralogien.

Roller RolleBeskrivelseStemmeleiePremierebesetningen i München, 26. juni 1870 (Dirigent: Franz Wüllner)Premierebesetningen ved den første Bayreuth-festivalen, 14. august 1876 (Dirigent: Hans Richter)MenneskerSiegmundVolsung, sønn av Wotan, Sieglindes tvillingbrortenorHeinrich VoglAlbert NiemannSieglindeVolsung, datter av Wotan, Siegmunds tvillingsøstersopranTherese VoglJosephine SchefskyHundingNeiding-klanens høvding; Sieglindes ektemannbassKaspar BauseweinJosef NieringGuderWotanGuden for krig og kontrakter, gudenes herskerbass-barytonAugust KindermannFranz BetzFrickaEkteskapets gudinne, Wotans ektefellemezzosopranAnna KaufmannFriederike GrünValkyrjerBrünnhildeWotans datter via Erda.sopranSophie StehleAmalie MaternaGerhildeWotans dattersopranKaroline LenoffMarie HauptOrtlindeWotans dattersopranHenriette Müller-MarionMarie LehmannWaltrauteWotans dattermezzosopranHemauerLuise JaideSchwertleiteWotans datteraltEmma SeehoferJohanna Jachmann-WagnerHelmwigeWotans dattersopranAnna Possart-DeinetLilli LehmannSiegruneWotans dattermezzosopranAnna EichheimAntonie AmannGrimgerdeWotans dattermezzosopranWilhelmine RitterHedwig Reicher-KindermannRoßweißeWotans dattermezzosopranJuliane TyrolerMinna Lammert

Orkestrering miniatyr|høyre|Walküre: tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer|215x215pk Valkyrien er komponert for følgende instrumenter:

2 pikkolofløyter; 3 tverrfløyter; 3 oboer; engelsk horn; 3 klarinetter; bassklarinett; 3 fagotter 8 valthorn; 2 tenortubaer; 2 basstubaer ("Wagnertubaer"); 3 trompeter; basstrompet; 4 tenor-basstromboner; kontrabass trombone; kontrabass tuba 2 sett med pauke; cymbaler; triangel; gong; tam (”tenor drum”); glockenspiel 16 førstefioliner; 16 andrefioliner; 12 bratsjer; 12 celloer; 8 kontrabasser; 6 harper (pluss en syvende utenfor scenen) Utenfor scenen: signalhorn, tordenmaskin

Handling Sted: Hundings hytte, vilt fjellandskap, valkyrjeklippen.

Tid: mytisk fortid.

Forhistorie I løpet av den lange tiden som har gått siden gudene ankom Valhall på slutten av Rhingullet, har Fafner brukt tarnhjelmen til å gjøre seg om til en drage, og vokter gullet og ringen i skogens dyp. Wotan har besøkt Erda for å søke visdom, og av henne har han fått en datter, Brünnhilde; han har også fått åtte andre døtre. Wotans døtre, valkyrjene, har som oppgave å gjenopplive helter som er falt i kamp og bringe dem til Valhall, hvor de vil beskytte festningen mot Alberichs angrep dersom dvergen skulle få tilbake ringen. Wotan har også vandret på jorden, og via en kvinne fra Volsung-rasen blitt far til tvillingene Siegmund og Sieglinde, som har vokst opp hver for seg og uvitende om hverandre. Fra Volsungene håper Wotan på en helt som, uavhengig av gudene, vil få ringen tilbake fra Fafner.

Akt 1 miniatyr|høyre|Siegmund trekker sverdet Nothung fra asken, Arthur Rackham (1910)|291x291pk Når en voldsom storm raser, finner Siegmund ly for sine fiender i en stor hytte bygget rundt et massivt asketre. Ubevæpnet og såret kollapser han av utmattelse. Sieglinde går inn; hun forteller Siegmund at hun er Hundings kone, og at han kan hvile her til Hunding vender tilbake. Mens de snakker ser de på hverandre med økende interesse og følelser. Siegmund gjør seg klar til å dra, og forteller Sieglinde at ulykke følger ham, og han vil ikke bringe ulykke over henne, hun svarer at ulykken bor hos henne allerede.

Hunding kommer tilbake og stiller spørsmål ved Siegmunds nærvær. Siegmund kaller seg Wehwalt ("ulykkelig") og forklarer at han vokste opp i skogen sammen med foreldrene og tvillingsøsteren. En dag fant han hjemmet deres brent ned, moren hans drept og søsteren hans forsvunnet. Nylig sloss han med pårørende til en jente som ble tvunget til å gifte seg. Våpnene hans ble ødelagt, bruden ble drept, og han ble tvunget til å flykte. Hunding avslører at han er en av Siegmunds forfølgere; Siegmund kan bli, sier han, men de må kjempe neste morgenen. Før hun trekker seg tilbake, gir Sieglinde et meningsfullt blikk på et bestemt sted på treet der lyset fra ildstedet åpenbarer et sverd begravd til festet.

Sieglinde kommer tilbake etter å ha gitt Hunding en søvndyssende drikk. Hun avslører at hun ble tvunget inn i ekteskapet, og at en gammel mann dukket opp under deres bryllupsfest og kastet et sverd i stammen på asketreet som verken Hunding eller noen av hans følgesvenner har klart å fjerne. Hun lengter etter helten som skal trekke sverdet og redde henne. Når Siegmund uttrykker sin kjærlighet til henne, gjengjelder hun, og når han nevner navnet til faren hans, Wälse, kjenner hun ham igjen som Siegmund, og innser at sverdet var ment for ham. Siegmund trekker deretter sverdet fra treet. Hun avslører seg som Sieglinde, hans tapte tvillingsøster. Siegmund kaller sverdet "Nothung" og erklærer at det vil være hennes beskytter. De erklærer sin lidenskapelige kjærlighet til hverandre når akten ender.

Akt 2 miniatyr|venstre|Siegmunds død i akt 2 (1876)|295x295pk På en høy fjellrygg instruerer Wotan valkyrien Brünnhilde om å beskytte Siegmund i den kommende tvekampen med Hunding. Fricka ankommer, og i sin rolle som ekteskapets gudinne krever hun at Siegmund og Sieglinde straffes for utroskap og incest. Hun håner Wotans argument om at han krever Siegmund som en "fri helt", som kan fullføre hans plan om å ta ringen tilbake fra Fafner, uhemmet av Wotans kontrakter. Hun gjentar at Siegmund ikke er fri, men er Wotans slave, hvis eneste steg guden ønsker å lede. Beseiret av Frickas argument, sier Wotan seg motvillig enig i at han ikke vil beskytte Siegmund. Etter at Fricka forlater forteller den nedstemte Wotan Brünnhilde hele historien, og med stor sorg trekker han tilbake sin tidligere ordre; han beordrer henne å gi seieren til Hunding og deretter forlater han i sinne.

Siegmund og Sieglinde ankommer, Sieglinde besvimer, fortært av skyld og utmattelse. Brünnhilde åpenbarer seg for Siegmund og forteller han om hans forestående død; han nekter å følge Brünnhilde til Valhall når hun forteller at Sieglinde ikke kan følge ham. Siegmund tror fortsatt at farens sverd vil sikre ham seier over Hunding, men Brünnhilde forteller at det har mistet kraften. Siegmund truer med å drepe både Sieglinde og seg selv. Brünnhilde bestemmer seg for å trosse faren og gi Siegmund seier.

Hundings kall høres; han ankommer og angriper Siegmund. Under Brünnhildes beskyttelse begynner Siegmund å overmanne Hunding, men Wotan dukker opp og knuser Siegmunds sverd med spydet. Hunding stikker ham så i hjel. Brünnhilde samler sverdets fragmenter og flykter til hest med Sieglinde. Foraktelig slår Wotan Hunding død, og sverger på at Brünnhilde vil bli straffet for sin tross, han setter ut i jakten på henne. miniatyr|høyre|Wotans farvel, Arthur Rackham, (1910)|299x299pk Akt 3

Valkyrjene samles på fjelltoppen, hver av dem bærer en død helt og skravler spent. Brünnhilde ankommer med den bevistløse Sieglinde og ber søstrene om hjelp, men de tør ikke trosse Wotan. Sieglinde våkner og sier til Brünnhilde at uten Siegmund ønsker hun ikke lenger å leve, hun trygler om å få dø. Brünnhilde forteller Sieglinde at hun er svanger med Siegmunds barn, og oppfordrer henne til å leve for barnets skyld, og gir det ufødte barnet sitt navn, Siegfried.

Brünnhilde gir fragmentene av sverdet Nothung til Sieglinde, som takker henne for lojaliteten og støtten, og bestemmer seg for å redde barnet. Mens hun forlater, blir Wotan hørt nærme seg med stor vrede.

Når Wotan ankommer, prøver valkyrjene forgjeves å skjule Brünnhilde. Han står overfor henne og erklærer hennes straff: hun skal fratas sin valkyrie-status og bli en dødelig kvinne, som skal holdes i forsvarsløs søvn på fjelltoppen, til bytte for enhver mann som finner henne. De andre valkyrjene protesterer, men når Wotan truer dem med det samme, flykter de. I en lang diskurs med Wotan forklarer Brünnhilde at hun bestemte seg for å beskytte Siegmund, vel vitende om at dette var Wotans sanne ønske.