Ole Vig (1824–1857) var en norsk skole- og folkeopplysnings­mann. Han regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv. I Rune Slagstads bok De nasjonale strateger karakteriseres Ole Vig som «en folkeopplysnings­mann og nasjons­bygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati».

Oppvekst Han vokste opp på en fattig husmannsplass i Vikmarka i Stjørdal. Ole Vigs mor, Marit Nilsdatter, var en av dalførets mest betydningsfulle haugianere.

Han lærte tidlig å lese, og sogneprest F.A. Widerøe oppdaget Vigs talent under konfirmasjonsundervisningen i Værnes kirke i 1839.Olav Røkke: Folket Mitt. Molde 1951. Med Widerøes hjelp kom Vig til Klæbu seminar i 1841 og tok sin lærereksamen i 1843. Siden hadde han lærerstillinger i Åfjord og Kristiansund.

Virke Gjennom presten Frederik Wexelsen kom han i kontakt med Grundtvig-bevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han også møtte denne danske presten og skolemannen. Han gikk på sine ben det meste av veien til Danmark. Underveis besøkte han sin venn Fredrik Wexelsen på Toten, der han også traff Wexelsens søster, Marie Wexelsen som han forelsket seg i. Vig besøkte Wexelsen-familien flere ganger, og skrev til slutt et frierbrev der han åpenbarte sine følelser overfor Marie. Hun svarte med å uttrykke sympati og vennskapelige følelser, men avviste ekteskap. Vig forble tro mot sin kjærlighet til Marie, og begge forble ugifte. Samme år gav Vig ut en diktsamling.

Som sekretær for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole tok han opp arven etter Henrik Wergeland. I 1854 flyttet Vig dessuten inn til Wergelands forhenværende bolig i Pilestredet 31 (kalt Hjerterum) i Christiania. Som medlem av styret for det som senere ble Det norske Theater, kom Vig i kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Vig var med i teaterslaget i 1856, og han samarbeidet med Knud Knudsen om arbeidet for å få et norsk skriftspråk. Han var også opptatt av å få folke­boksamlinger på bygdene, og for å få folkehøyskole­etablering også i Norge. Han var redaktør av bladet Folkevennen fra 1851 til 1857.

Som et bilag til Folkevennen ble Sange og Rim for det norske Folk utgitt i 1854. Denne sangboka kom til å bli skjellsettende. I over hundre år hentet norske skolesangbøker sitt kjernerepertoar fra utvalget i Sange og Rim.

Død og ettermæle

Ole Vig hadde rukket å ta farvel med sine venner før han døde av tuberkulose i advent 1857 i Hjerterum, ensom og fattig, bare 33 år gammel. Mange av hans visjoner ble realisert etter hans død. Da Norges første folkehøyskole, Sagatun Folkehøyskole på Hamar, ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne Olaus Arvesen og Herman Anker om Vigs innsats og inspirasjon. Etter Ole Vig lever blant annet diktet «Normandssang» («Blandt alle Lande»), som han skrev som en fedrelandssang. Stjørdal kommune markerte Ole Vig-året i 2007, i forbindelse med at det da var 150 år siden Vig døde. Ole Vig-året ble markert med diverse kulturarrangementer, de aller fleste av dem direkte knyttet til Vig og hans virke. Året ble avsluttet med konsert for næringslivet og elever ved Ole Vig vgs. i Værnes kirke den 19. desember.

Det er reist en bronsestatue av Ole Vig utenfor Stjørdal rådhus. Statuen er utført av Hjalmar Hansen og ble avduket i 1971. Trivia Skolehistorikeren Torstein Høverstad (1880-1959) nedla et livslangt arbeid med undersøke og publisere litteratur omkring Ole Vig.

Bibliografi

1850 – Den norske Stortyv Ole Pedersen Høylands fuldstændige Liv og Levnet skrevet under pseudonym Rasmus Berg 1851 – Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom 1851 – Norske Bondeblomster. Poetiske Forsøg 1852 – Religiøs Læsning for Menigmand 1852 – Religiøs Læsning for Folket 1854 – Salmer og Sange til Brug ved Skolelærer-Møde 1854 – Sange og Rim for det norske Folk, med Ludvig M. Lindeman 1854 – Kirketaler av Lars Lindrot, oversatt 1854 – Udvalg af Lars Lindrot aandelige Sange, oversatt 1857 – Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold Billedreferanser, portretter Ole Vigs portrett, fotografi ved Carl August Matheson og Ludvig A. Engelsen. Ole Vigs portrett, stålstikk ved August Weger, ca. 1852. Ole Vigs portrett, xylografi. Skilling-Magazin No. 6. Løverdagen den 6te Februar 1858, side 41. Ole Vigs portrett, xylografi ved Hermann Klotz. Norsk Folkeblad No. 4. Christiania den 25 Januar 1868, side 25. Ole Vigs portrett, xylografi ved Ida Falander. Ny Illustrerad Tidning. Ole Vigs portrett, tegnet på tre av Johan Nordhagen, xylografi ved Hans Christian Olsen. Hjemmet Nr. 25. Lørdag 7de Novbr. 1885, side 111.

Billedreferanser, steder Ole Vigs gravsted, xylografi ved Andreas Ludvig Søborg. Skilling-Magazin No. 45. Løverdagen den 7de November 1863, side 70.

Se også Ole Vig videregående skole Ole Vig-prisen Norsk utdanningshistorie

Referanser

Litteratur

Hans Olav Løkken. 1857 Ole Vig; I: Stjørdalens krønike – Bok 11. Eget forlag, 2011. Arild Bye. Folkevennen Ole Vig. Aschehoug, 2014. ISBN 978-82-03-29460-0 Knut Aukrust 2020: Folkevennen og mestertyven. Ole Vig og Ole Pedersen Høiland. Med full transkripsjon av Ole Vigs debut fra 1850''. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 174. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0275-7

Eksterne lenker

Om Ole Vig på Kildenett

Kategori:Grundtvigianere Kategori:Norske pedagoger Kategori:Norske lyrikere Kategori:Personer fra Stjørdal kommune Kategori:Norske redaktører Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund