Hamarkameratene er en fotballklubb fra Hamar, stiftet i 1918. Laget spiller sine hjemmekamper på Briskeby gressbane, og supporterklubben har navnet Briskebybanden.
I 1969 rykket klubben for første gang opp til norsk fotballs høyeste nivå, og oppnådde året etter sin hittil største sportslige prestasjon da laget debuterte med bronsemedalje i serien. Siden har klubben vekslet mellom de tre øverste nivåer, uten noen større sportslige resultater å vise til. Med åtte nedrykk er HamKam den klubben som nest flest ganger (etter Start) har måttet ta steget fra toppserien og ned i divisjonen under. Laget har (per 2025) kommet til semifinalen i norgesmesterskapet seks ganger, men aldri tatt seg til finalen.
Eliteserien 2026
Historie 1918–1946: Den spede begynnelse Briskebyen Fotball-Lag HamKam regner 10. august 1918 som sin stiftelsesdato. Den gang var det en gjeng gutter som bestemte seg for å starte laget Freidig. De skulle ikke ha mer enn elleve spillere, og kun de som kunne betale for ball fikk bli med. Det ble 1,67 kroner per person. De hadde ingen bane i starten, og det var derfor vanskelig å spille kamper. I starten spilte de mot lag som Romedal, Solvang, Hjellum, Ådalsbruk og Tangen. I april 1927 bestemte de seg for å melde seg inn i Hamar og omegn fotballkrets. De ble tatt opp 3. desember samme år, da under navnet Briskebyen Fotball-Lag (BFL).
De startet med å spille i C-klassen i 1928, men rykket med en gang opp til B-klassen. Etter å ha vunnet kvalifiseringen mot det dårligste laget i A-klassen, Fram, i 1930, rykket de opp enda et nivå.
I 1928–29 lånte de banen til Vang Fotballag, og de neste tre årene Ottestad Idrettslags bane. I 1933 spilte HamKam på Hamar Idrettsplass, og fra 1936 har de spilt på Briskeby gressbane.
Hamar Arbeideridrettslag thumb|Fotballkamp på Briskeby i siste halvdel av 1930-årene Hamar Arbeideridrettslag ble stiftet 17. desember 1927, under navnet Arbeidernes Idrettslag, Hamar. Laget hadde fra starten 21 medlemmer, men slet med å skaffe baner. De fikk til slutt leie plass på Utstillingsplassen. De deltok i Arbeidermesterskapet i fotball i 1929, og deltok også under egne faner i 1. mai-toget samme år. Ved slutten av året hadde de 120 medlemmer. Foruten fotball drev idrettslaget med friidrett, skiidrett og sykling. Etter hvert startet de også med boksing, bryting, skyting, skøyter, Ishockey og turn.
I 1938 hadde idrettslaget over 500 medlemmer. Året etter arrangerte de Arbeidermesterskapet på skøyter. Under krigen ble idrettslaget forbudt.
Sammenslåing Hamar kommune ønsket at alle idrettslagene i byen skulle slå seg sammen. Storhamar Arbeideridrettslag sa tidlig fra at de ikke ville være med. Hamar Idrettslag ville derimot ha en sammenslåing, men de kom ikke til enighet med BFL og HAIL, som sto hverandre nærmest politisk. Dermed ble det BFL og HAIL som slo seg sammen, i april 1946, og det nye idrettslaget fikk navnet Hamarkameratene. Laget hadde også avdelinger for friidrett, bandy, håndball, turn, ski og miniatyrskyting, og ved sammenslåingen var medlemstallet 719.
Den tidligere Wolverhampton-spilleren Roy Wright ble fotballklubbens første trener.
1946–1969: Kamp om å bli best i byen I 1940- og 1950-årene gikk seriene fra høst til vår, og HamKam spilte fra høsten 1947 i distrikt tre i Norgesserien. Det var ikke kommet noen toppserie etter krigen, og denne sesongen ble brukt til å bestemme hvilke klubber som skulle spille i den høyeste divisjonen. Ingen av lagene fra distrikt tre klarte dette. HamKam endte på sjuendeplass av åtte lag, og spilte de neste fire årene i distrikt tre i førstedivisjon, med tsjekkeren Willem Cerveny som trener. Under sesongen 1950–51 ble Landsdelsserien introdusert, og førstedivisjon ble det tredje høyeste nivået i norsk fotball. Året etter rykket HamKam opp til Landsdelsserien, etter først å ha vunnet gruppa, for så å spille kvalifisering mot Jevnaker og Drammens Ballklubb, med de to beste videre. Laget tapte 3–4 for Jevnaker, og vant 1–0 over Drammens Ballklubb. I Landsdelsserien spilte laget i gruppa Østland Nordre fram til de rykket ned i 1955. I 1956 spilte de kvalifisering igjen, men tapte 1–3 for Mjøndalen og 2–4 for Spartacus.
Juniorlaget, med blant andre Finn Thorsen på laget, vant i 1958 kretsmesterskapet. Dette lagets spillere skulle senere bli sentrale på A-laget. I femtiåra var det kamp mellom HamKam og Hamar Idrettslag om hvilket lag som var best i byen, men i løpet av 1960-årene inntok HamKam lederposisjonen.
Fra 1956 til 1961 spilte HamKam i 1. divisjon, distrikt tre, det som da var det tredje nivået i seriesystemet. I 1957 ble distrikt tre delt opp igjen, slik at de spilte i 1. divisjon, distrikt tre, gruppe A, som også var kjent som Oplandene. I 1961 vant de avdelingen sin, og spilte kvalifisering mot vinneren av gruppe B, Ytre Rendal. HamKam vant henholdsvis 1–0 og 4–1, og var klare for Landsdelsserien. I 1963 ble det gjort endringer i seriesystemet igjen, som førte til at laget spilte i 3. divisjon, Østland Nordre. Der spilte de til og med 1967, da de vant gruppa, og rykket opp til andredivisjon. To år senere rykket de opp til 1. divisjon. thumb|Laget som møtte Strømsgodset i den andre semifinalen i 1969. Foran f. v. Erik Skattum, Bjørn Hansen, Hans Glorvigen, Kjell Håkonsen, Kai Nyland. Bak. f. v. Edgar Malman, Finn Thorsen, Trond Ellefsen, Leif Hagelund, Knut Amundsen, Helge Grønlien.
1970–1980: Klubbens storhetstid I 1970 spilte HamKam for første gang på øverste nivå i norsk fotball. Det endte med tredjeplass, bare to poeng bak vinneren Strømsgodset. I 1970-årene ble laget anført av spillere som Finn Thorsen, Edgar Malman, Stein Karlsen, Tore Antonsen og Pål og Tom Jacobsen.
Før 1971-sesongen hentet Ham-Kam inn den østerrikske treneren Karl Adamek fra Bodø/Glimt. Etter halvspilt sesong lå Ham-Kam på andreplass med ett tap og en uavgjort. Adamek var likevel så misfornøyd at han dro hjem til Østerrike. I en artikkel i Hamar Arbeiderblad etter 4–0-tapet for ble det skrevet om Adamek: «Adamek hadde god grunn til å være misfornøyd. Det er han forsåvidt alltid, men denne gangen var det bare resignasjon.»Tor Flakstad og Tor Henning Størdal (15. juni 1971): «Denne gangen kunne ikke Adamek annet enn å smile.» Hamar Arbeiderblad, side 9.
I 1973 ble Karlsen toppskårer i 1. divisjon med 17 mål, og han var også lagets toppskårer fra 1971 til 1974. Laget var stabile i 1. divisjon fram til 1974, da de kom på 10.-plass og rykket ned. De rykket opp igjen året etter, men de fikk bare to sesonger før de nok en gang måtte ta turen ned en divisjon. I 1978 kom de på andreplass i 2. divisjon (bak Rosenborg), og rykket opp på ny. Gleden var kortvarig – i 1979 rykket de ned igjen. De kom på 10.-plass og fikk 18 poeng – det samme som nedrykket i 1977. I 1980 rykket klubben opp til landets øverste divisjon for tredje gang på seks år.
1981–1990: Økonomiske problemer og fremvekst av nye talenter Det gikk også opp og ned i 1980-årene, med to nedrykk (1983 og 1987) og ett opprykk (1985). Spillere som Terje Kojedal, Cato Erstad og Vegard Skogheim slo igjennom. Det gjorde også spissen Tor Arne Granerud, som ble toppskårer i serien i 1981. I 1984 ble det bygd tribune med sitteplasser på Briskeby. Klubben tok opp et lån på to millioner kroner som førte til økonomiske problemer de neste ti årene, blant annet på grunn av renteoppgang. I 1994 reddet Hamar kommune klubben fra konkurs ved å kjøpe hele anlegget.
I midten av 1980-årene kom Einar Rossbach, Stein Kollshaugen og Jan Åge Fjørtoft til HamKam. De var alle med på å føre laget til semifinalen i cupen i 1987, hvor de tapte 1–2 mot Brann. Etter nedrykket samme år forlot noen av nøkkelspillerne klubben, men erstatninger kom i form av Stein Arne Ingelstad (1988) og Ståle Solbakken (1989), og de spilte semifinale igjen i 1989 mot Viking etter å ha slått ut Rosenborg i kvartfinalen. Det endte med tap 1–3.
1991–1995: Tiden under Peter Engelbrektsson Foran 1991-sesongen ble svenske Peter Engelbrektsson hentet inn som ny trener, da Alf Inge Notkevich måtte gi seg på grunn av sykdom. Forsvareren Leif Nordli, som senere skulle bli kaptein for laget, ble hentet inn sammen med Erling Ytterland. Etter endt sesong var HamKam klare for Tippeligaen, med 51 poeng – ni flere enn Strindheim. Da hadde de blant annet vunnet 12–0 over Pors Grenland. Etter sesongen la kaptein Terje Kojedal opp.
HamKam vant sin første kamp i det som nå var blitt hetende Tippeligaen 3–1 over Brann, men skulle slite med å holde seg oppe. Etter halvspilt sesong hadde de kun 14 poeng, og fire seire. På de siste elleve kampene fikk de bare seks poeng. Faren for nedrykk var såpass overhengende at Terje Kojedal valgte å gjøre comeback. Han fikk med seg de tre siste seriekampene, og HamKam endte på tiendeplass med 20 poeng – det samme som Sogndal, som rykket ned. Begge lagene hadde skåret 30 mål, men mens HamKam bare hadde sluppet inn 46, hadde Sogndal sluppet inn 53. HamKam måtte spille kvalifisering mot Strømmen og Drøbak/Frogn. De spilte 4–4 mot Strømmen i den første kampen, og vant 2–1 mot Drøbak/Frogn i den andre. Dermed beholdt de plassen.
I 1993-sesongen skulle det gå mye bedre, selv om det startet dårlig, med bare ett poeng på de tre første kampene. Høydepunktene kom med 4–3-seier over Lillestrøm, hvor Petter Belsvik skåret fire mål – de to siste i det 82. og 90. minutt. Et annet høydepunkt var seier 2–1 over Bodø/Glimt med nærmere 8 000 tilskuere på Briskeby. Etter den kampen i august hadde HamKam bare ett lag over seg på tabellen. Men det ble en liten nedtur de siste åtte kampene med fem tap og kun to seire (som begge endte 6–0). Den siste seriekampen, mot Fyllingen, ble bare sett av 800 tilskuere. Sesongen hadde likevel vært en opptur, og laget endte på femteplass.
Foran 1994-sesongen mistet klubben Ståle Solbakken, Petter Belsvik og keeper André Ulla, mens Frode Aurmo og Arild Rebne ble hentet inn. 3–2-seieren over Rosenborg i slutten av august var det store høydepunktet i sesongen – det var trøndernes første tap den sesongen. Stein Arne Ingelstad skåret to mål, og Rolf Furuly ett. Det ble til slutt en åttendeplass, fire poeng over nedrykksplassen.
I 1995 var det første gangen Tippeligaen hadde 14 lag. HamKam hentet inn ny keeper i Clas André Guttulsrød, Thorstein Helstad ble hentet fra FL Fart og Thomas Øverby kom inn på midtbanen. De kunne likevel ikke hindre 13.-plass og nedrykk, bare to poeng bak Kongsvinger på 11.-plass. Lyspunktet var to seire over Vålerenga. 1–9-tapet for Rosenborg er det største tapet HamKam har gått på i seriesammenheng siden 1968.
1996–2002: Bølgedal Etter nedrykket fra Tippeligaen i 1995 forsvant trener Peter Engelbrektsson sammen med flere sentrale spillere. Blant annet gikk Vegard Skogheim til Viking, Tom Henning Hovi til Skeid, Jon Eirik Ødegaard til Trøndelag, mens Kent Karlsen gikk til Vålerenga. Tidligere assistenttrener Knut Hagen ble hovedtrener, men laget fikk ikke noen større forsterkninger, selv om Rune Burkeland og Fred Leo Nysæther kom til klubben. Sesongen 1996 gikk likevel bra, og HamKam havnet på tredjeplass i avdeling A, bak Lyn og Odd Grenland.
Målet var likevel å rykke opp, og før 1997-sesongen ble Ivar Hoff hentet inn som hovedtrener. Han tok med seg Kenneth Nysæther fra Vålerenga. Andre spillere som kom var Mads Brannstorph, Truls Vaagan og Fredrik Garshol. Hoff ble ingen suksess på Hamar, og 21. mai gikk han av etter bare seks serierunder. HamKam hadde da fire poeng etter like mange uavgjorte. Knut Hagen ble igjen hovedtrener, mens Kenneth Nysæther ble solgt til Lillestrøm. Laget endte til slutt på niendeplass, med ni seire, og kun ett poeng over nedrykksstreken. Da sesongen var over, gikk stortalentet Thorstein Helstad til Brann, mens keeper Clas André Guttulsrød gikk til Bodø/Glimt.
Økonomiske problemer