Romfolket er en etnisk gruppe og et vandrerfolk med opphav fra det indiske subkontinentet. Dette folket er i dag spredt utover hele verden, etter de begynte å utvandre fra det nordlige India i middelalderen (omkring år 500 til år 1000) og ankom Balkan på 1100-tallet. Romfolk har ikke en skriftlig historie og opphavet har lenge vært usikkert.
Det er usikkert hvor mange som på verdensbasis regnes til romfolket. Ulike kilder gir anslag på verdens rombefolkning fra 2 millioner til 11 millioner. Det finnes ikke sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av romfolket i Norge i dag. I stortingsmelding nr. 15 (2000–2001) ble antallet anslått til noen tusen. Fra romfolkets egne organisasjoner er så høye tall som mellom ti og tretti tusen nevnt. Det nyeste anslaget som er lagt fram av Europarådets kommissær for menneskerettigheter, er mellom og .Anne Minken: romanifolk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/romanifolk.
Stereotype forestillinger om at romfolk av natur er late, nomadisk og musikalske er vanlige. Slike forestillinger har til dels vært grunnlag for politisk bestemte tiltak overfor romfolk. Det er utbredt romantiske forestillinger om romfolk som vakre, lidenskapelig og frihetselskende folk som ikke vil følge storsamfunnets regler. Den rastløse tilværelsen forklarer mange romfolk med at de ikke har hatt mulighet til å slå seg ned og bli bofaste. I den grad de reiser rundt er det ikke på måfå, men reisene har et formål og følger et bestemt mønster blant annet i forbindelse med handel eller sesongarbeid. Blant noen romfolk er det ideologisk oppfatning om at reising er en attraktiv livsstil. Spanske gitanos og mange rom i Øst-Europa har ikke reising som dominerende livsstil. romfolk har en klar forestilling om at de utgjør en egen folkegruppe.
Den internasjonale romfolkets dag Datoen 8. april er Den internasjonale romfolkets dag. Dagen ble første gang feiret i 1971.
Befolkning thumb|En romkvinne i Polen
Europa Encyclopedia Britannica oppgir verdens rombefolkning til mellom to og fem millioner. Flere andre kilder oppga rombefolkningen i Europa omkring 2010 til 10-11 millioner personer. Det gjør romfolket til den største minoriteten i Europa uten eget land. Det er samtidig den fattigste minoriteten og en av de mest utstøtte minoritetene. Mark Braham og Matthew Brahams høyeste anslag var 4,8 millioner.Mark Braham og Matthew Braham. (2003) Romani Migrations and EU Enlargement: Reply to Critics and some Epistemological Considerations for Policy-making. Nationalities Papers 31:1, side 47-61.- https://doi.org/10.1080/09557570008400301
I 2000 ble rombefolkningen i Bulgaria, Ungarn, Romania, Slovakia, Polen og Tsjekkia til sammen anslått til to til seks millioner. Mark Braham og Matthew Brahams anslo antallet i Romania til en til tre millioner. Europakommisjonen anslår at Romania har 1,85 millioner rominnbyggere tilsvarende 8,3 % av landets samlede folketall.Europakommisjonen: Roma inclusion in Romania - https://ec.europa.eu/info/policies/justice-and-fundamental-rights/combatting-discrimination/roma-eu/roma-inclusion-eu-country/roma-inclusion-romania_en Nord-Makedonia og Romania ble omkring 2000 antatt å ha den største andelen rompersoner i sin befolkning med 10 % eller mer av samlet folketall, dernest Slovakia og Bulgaria med 9 %, Ungarn med over 5 %, Den føderale republikken Jugoslavia 4 %, Albania og Tsjekkia 3 %, Spania og Hellas under 2 % av samlet folketall.Vermeersch, P. (2006). The Romani movement: Minority politics and ethnic mobilization in contemporary Central Europe (Vol. 4). Berghahn books, side 17.
Noen angir at det største antallet bor i Romania, Spania og Tyrkia. Andre oppgir at de største befolkningsgruppene finnes på Balkan og i det tidligere Sovjetunionen. I Europa er det en god del i Frankrike, Slovakia, Tsjekkia, Bosnia, Serbia, Ungarn, Russland og Bulgaria.
Også i andre deler av Europa finnes det romgrupper.
Øvrige deler av verden Det er også romgrupper i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og i deler av Midtøsten. Små grupper av romfolket har også slått seg ned andre steder, som i Kina.
Norge I Norge skiller man mellom romanifolket som kom til Norge på 1500-tallet og romfolk/sigøynere som kom til Norge på 1800-tallet.
I Stortingets innstilling fra 2020-2021 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk avsnitt 1.3.4 Romer står det:Det vises i meldingen til at de norske romene er etterkommere etter fem familier som hadde tilhørighet i Norge før 2. verdenskrig. De fleste er uformelt organisert i noen få storfamilier. En storfamilie består gjerne av tre til fire generasjoner, hvor lederen ofte er bestefar eller oldefar. Tilknytningen til familien er sterk, og storfamilien utgjør det viktigste sosiale og økonomiske grunnlaget for livet til de fleste romer. Mange tilhører en europeisk pinsemenighet for rom, Centre Missioner Evangelique Rom International.
Mye tyder på at levekårene for romer i Norge i dag er langt dårligere enn i befolkningen for øvrig. Flere familier er preget av komplekse og vanskelige livssituasjoner og fattigdom på grunn av løse arbeidsforhold og uforutsigbar økonomi. Flere voksne romer er funksjonelle analfabeter. Mange romer har fått liten skolegang, men flere voksne melder om at de ønsker å gå på skole og få fast arbeid.
Befolkningstall – ulike anslag + Rompersoner etter land Land Offisielle tall (1990) Minority Rights Groups anslag (1995)Liégeois J-P, Gheorghe N.: Roma /Gypsies: A European minority. London: Minority Rights Group, 1995 Vermeersch (1995) % av befolkningen (2000) Albania 3 % Bulgaria 9 % Kroatia Tsjekkia 3 % Frankrike Jugoslavia 4 % Hellas 2 % Italia Nord-Makedonia 12 % Romania 1,8-2,5 millioner 10 % Russland - Slovakia 9 % Spania - 2 % Storbritannia Tyrkia - Tyskland Ungarn 5 %
Språk og levesett Romfolk snakker ulike språk, har ulike religioner og livsstiler. En deler ofte romfolket i grupper og undergrupper.Bengt Sandström, 2000: Ja Devlesa! Gå med Gud! – om romerna och Svenska kyrkan, side 25. Selv om gruppene kan være svært forskjellige, er hele romfolket forent av forestillingen om et felles historisk opphav, en felles kulturarv og et eget språk.
Interesseorganisasjoner og flagg I nyere tid har romfolkets egne interesseorganisasjoner arbeidet for samarbeid og enhet innad i folket, noe som innebærer at de har fått et felles flagg og symbol (det røde hjulet).
Kultur- og ressurssenter i Oslo Romano Kher er et romsk kultur- og ressurssenter i Oslo som ble etablert i 2018.
Terminologi miniatyr|Gypsy Beauty, Federico Andreotti En person som tilhører romfolket kan kalles rom, i flertall blir dette romer. På språket romanés blir dette rom i entall, roma i flertall (romni er kvinnelig entallsform). I Norge, Tyskland og andre nordeuropeiske land brukes betegnelsen roma spesielt om sigøynerne som i de nordeuropeiske land overveiende tilhører nettopp rom-gruppen. Det finnes derimot sigøynere som ikke er rom, og det finnes rom-grupper som ikke kan kalles sigøynere. Begrepene er altså ikke synonymer, begge begrepene omfatter tilleggsgrupper som ikke omfattes av det andre.
I Norge er romanifolket en offisiell betegnelse på tatere og de reisende, mens internasjonalt brukes uttrykket gjerne som en fellesbetegnelse på sigøynerne og rom, dette kan føre til en viss forvirring.Hancock, Ian, 2002: We are the Romani people De som spesielt kalles rom (eller roma) er en av de største og viktigste gruppene og har tradisjonelt holdt til i Øst-Europa. I Norge blir romani/taterne regnet som en adskilt gruppe med opprinnelse i innvandring til Skandinavia rundt 1500 og snakker et romanispråk med innslag av norsk og svensk. Romanifolkets landsforening har ønsket at tater skal bli et navn å være stolt av.
Fra norsk side finnes også en tendens til å anta at alle av romanislekt utenfor Norden er sigøynere, selv om det like ofte er snakk om grupper som er nærmere beslektet norske tatere. Betegnelsene brukes til dels om hverandre. I Stortingsmelding nr 15 2000-2001 brukes «romanifolket» om de reisende og tatere og «rom» om sigøynere. Brede betegnelser som «fanter», «reisende» og «omstreifere» har omfattet tatere, sigøynere og rom. I denne artikkelen brukes uttrykket romfolket som en fellesbetegnelse på de forskjellige grupper av rom/sinti og sigøynere.
Opphav og andre språk På engelsk har de vært omtalt som gypsies fordi ble antatt at de hadde opphav i Egypt (gypcians) og på spansk gitano. I Spania omtaler romfolk seg selv som gitanos (sigøynere). Gypsy regnes som en nedsettende, upresis og mulig rasistisk betegnelse. Tysk betegnelse Zigeuner og fransk tzigane skriver seg fra en manikeiansk sekt som drev svart magi og spådomskunst i det bysantinske imperiet. På fransk brukes også betegnelsen gitanes og på tysk Sinti. I Portugal brukes ciganos og i Ungarn cigány. Romfolk bruker til dels gadje, gadze eller gaje om ikke-rom. I Spania omtales ikke-rom som payos.
Betegnelsene rom og romani har ingen sammenheng med byen Rom eller landet Romania, likheten er tilfeldig. Rom er et adjektiv og brukes til dels om språket og av til som selvstendig substantiv. Rom (som betyr mann, roma i flertall) er et etnonym og det tilhørende adjektivet er romano (rom i hunkjønnsform). Opphavet til disse betegnelsene er usikker, det er trolig av indisk opprinnelse og kan komme av sanskrit ḍomba. Den norske betegnelsen sigøyner (tysk Zigeuner, fransk Tziganes) er et såkalt eksonym (brukt av andre enn folkene selv) av usikker opprinnelse. På norsk brukes rom synonymt med sigøyner og romanifolket synonymt med tater. Betegnelsen rom kan ifølge en teori henge sammen med lom eller dom der dom i flere indiske språk viser til folkegrupper eller kaster som særlig arbeider med handel, håndverk og underholdning. Denne teorien har vist seg vanskelig å etterprøve.
Kultur miniatyr|Raisa Bielenberg kjent som «Raya», 2017
Den kulturelle arven Romfolket har en fargerik og mangfoldig kultur, som har satt dype spor i kunst- og kulturlivet over hele Europa, og verden for øvrig. Fra musikk til litteratur og teater til moter, har mange latt seg inspirere av romfolkets frihetstrang og særegne, fargerike stil.
Dette folket har gjennom historien vært kjent for å være dyktige musikanter, der forskjellige undergrupper har utviklet forskjellige musikkstiler. Eksempelvis spansk calò-romenes flamenco, visesang hos taterne, gitarspill og fiolin hos sinti/rom og fiolin hos sigøynere. Kjent i Norge er sigøyneren og musikeren Raya, og artister med taterbakgrunn som Elias Akselsen og Laila Yrvum.
Romfolk har oftest et fast bosted, men mange er halvnomadiske ved at de deler av året legger ut på langvarige reiser. Disse reisene følger og fulgte ofte faste ruter til andre land. Romfolks nomadiske tilværelse har dels vært et resultat av fordrivelse og deportasjon.
Språk Romspråket tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Det har opphav i den sentrale indo-ariske gruppen av indoeuropeisk og beslektet med blant annet hindi, punjabi og kasjmiri. Den nærmeste språklige slektningen er trolig dumaki-språket som brukes av en liten kaste av smeder og musikere i Karakoram-området.