Romsdalen

For landskapet og fogderiet Romsdal, se Romsdal.

Romsdalen egentlig Raumas dal (av elven Rauma), er et dalføre mellom Åndalsnes/Veblungsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal og Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune i Innlandet. Store deler av dalføret er trangt og går mellom høye alpine fjell hvorav flere er blant landets mest kjente. Dalbunnen stiger langsomt fra Romsdalsfjorden til tettstedet Verma. Gjennom dalen renner elva Rauma. Elven Rauma er en av de største i Møre og Romsdal, og drenerer Lesjaskogsvatnet i Innlandet - Lesjaskogsvatnet dreneres samtidig av Gudbrandsdalslågen i motsatt retning. Romsdalen løper sammen med Isterdalen like ovenfor Åndalsnes og de to elvene danner der store elvesletter og terrasser. Terrassene består av sand og grus over lag av leire. Disse terrassene er trolig dannet ved at elven etter landhevingen har gravd seg gjennom de løse massene og etterlatt terrasser på 40 til 60 meter over nåværende havnivå.

Raumabanen og E136 går begge gjennom Romsdalen. Regnet langs elven Raumas løp er dalføret omkring 60 km langt, fra fylkesgrensen ved Stuguflåten bru er dalføret omkring 45 km.

Fjellpartiet Mannen ventes å rase ut i dalføret ved Horgheim. Ovenfor Remmem mot Flatmark er dalbunnen full av store steinblokker.

Mellom Fossbrua og Remmem er dalbunnen vernet som del av Romsdalen landskapsvernområde, som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2006-11-24-1303 Fjellområdene på vestsiden, inkludert Trolltindan, ligger for en stor del innenfor Reinheimen nasjonalpark.http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002446 Høyfjellet rundt Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor Trollstigen landskapsvernområde.http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002445

Navn Navnet Raumsdalr forekommer i gammelnorsk omkring år 1200. Blant annet fremgår av Flateyarbok at Håkon Herdebrei ble gravlagt i Raumsdali. Tilsvarende forekommer navnet i Ågrip og Sverres saga. I Magnus Lagabøters landslov fremgår antall utsendinger til Frostating. Skrifter fra rundt år 1200 nevner Romsdal og "begge Mører". Diftongen "-au-" ble trolig forenklet til "-o-" på samme måte som er kjent fra gammelnorsk og mange dialekter særlig foran "m".

Geografi Sidedaler thumb|400px|Romsdalen sett fra toppen av Romsdalshornet. Fjellene er fra venstre Venjetindan med Kvanndalstinden bak, Kalskråtinden, Olaskarstinden, Hornaksla og Lillehornet (midten), Breitinden og Trolltindan lengst til høyre

De viktigste sidedalene til Romsdalen regnet etter sideelver som renner ut i Rauma: Brøstdalen/Ulvådalen med Ulvåa og Ulvådalsvatnet, kommer fra venstre ved Stuguflåten Vermedalen med elven Verma, Vermevatnet og Vermafossen, fra venstre ved Verma Isterdalen med elven Istra kommer fra venstre nederst i dalen

Tidligere lå vannskillet lenger nordøst slik at Verma og Ulvåa drenerte til Gudbrandsdalen, erosjon og kraftig utgraving flyttet vannskillet sørøstover slik at de to sidedalene er agnordaler med nesten motsatt retning av hoveddalen.

Fjelltopper Noen kjente fjelltopper rundt hoveddalføret Romsdalshornet 1550 moh. Trolltindan med Store Trolltinden 1788 moh. Trollveggen Breitinden 1797 moh. Store Venjetinden 1852 moh. Kalskråtinden 1803 moh. Romsdalseggen Tua (Rauma) Rangåhøgda

Bebyggelse

Ved Raumas utløp i Romsdalsfjorden ligger det gamle tettstedet Veblungsnes og sentrum med jernbanestasjonen Åndalsnes. På Veblungsnes ligger også sognekirken Grytten kirke og militærleiren Setnesmoen med HV 11 like ovenfor.

Oppe i dalen ligger de små tettstedene Marstein (med Kors kirke og Marstein stasjon) og Verma (med Øverdalen kirke og Verma stasjon). Øverst ved Raumas løp i Lesja kommune ligger Bjorli.

Bygda Medalen er midtre del av Romsdalen (ovenfor Romsdalshornet) og består av gårdene Lyngheim, Horgheim, Myrabø, Marstein, Alnes, Alnestrøen, Monge, Remmem, Skiri og Flatmark. Medalen omtales ofte som Marstein. Nerdalen utgjør nedre del av dalføret (nedenfor Romsdalshornet) og Øverdalen øvre (ovenfor Flatmark). Ovenfor Flatmark er det en smal og ubebodd strekning. Øverdalen er preget av berglendt og bratt terreng, mens Medalen og Nerdalen har nokså flat dalbunn. I 1990 hadde Medalen 120 innbyggere, Øverdalen 190, Åndalsnes 2500 og Veblungsnes 300.

Ved Brude øverst i dalen går den faste bosettingen opp til 500 moh. Ved Hellands kartlegging rundt 1900 lå de øverste gården (Brøstet og Kabben i sidedalen) på omkring 750 moh.

Samferdsel Raumabanen og E136 går begge gjennom Romsdalen. Raumabanen er den eneste jernbaneforbindelsen i Møre og Romsdal. E136 knytter an til E6 ved Dombås og er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund/Molde. E136 er den eneste veiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet som ikke går over skoggrensen, og er hovedvei mellom Ålesund og Østlandet.

Broer på offentlig veinett Sogge bru forbinder E136 med fylkesvei 63 E136 krysser hovedelven nær utløpet over Rauma bru (ca 1962). Grøttørbrua (Grøtør bru) biltrafikk mellom Åndalsnes og Veblungsnes inntil Rauma bru ble åpnet, helt stengt for biler i 1997.Torvik, Inge mfl: Samfunn og ferdsel. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.

Opprinnelig var Veblungsnes strandsted og dampbåtkai for Romsdalen og turistene gikk i land der. På slutten av 1800-tallet gikk dampskipene til Åndalsnes i stedet.

Kjøre- og ridevei

Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalene og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.

Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser. Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.Statens vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde. Torvik oppgir at det skal ha vært bygget kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet. Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette utenom veien over Filefjell til Lærdalsøra den eneste kjøreveien mellom Østlandet og Vestlandet.Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl. I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd valgt som endepunkt for kjøreveien, i stedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes. Begrunnelsen for Åndalsnes fremfor Veblungsnes som endepunkt var at Åndalsnes ga bedre mulighet for forbindelse via Isfjorden og Åfarnes til Molde, at Åndalsnes hadde bedre havne og dessuten at Åndalsnes var bedre egnet for et fremtidig byanlegg. I 1869 ble veien forbi Bjørnekleiva øverst i dalen lagt i to slyng fra gården Kleiva til fylkesgrensen, hårnålssvingene inngikk i riksveien til 1961. I 1946 ble veien gjennom Romsdalen knyttet til sammenhengende kjørevei langs Romsdalsfjorden til Ålesund.

Bøndene hadde i eldre tider plikt til å skysse embetsmenn på reise. Postgang og turisme førte på 1800-tallet til større trafikk. Veblungsnes ble etterhvert et viktig knutepunkt for omstigning mellom land- og sjøtransport. Fra 1816 var det faste skysstasjoner i dalen. Mellom Veblungsnes og Dombås var det åtte skysstasjoner, av disse var fire i Romsdalen: Horgheim, Flatmark, Ormheim (tok over for Kylling og Brude) og Stuguflåten. Skysstasjonens bygning på Ormheim ble ødelagt av jordras i 1926. Stuguflåten er en gammel stasjon midt mellom Veblungsnes og Dombås. Etter åpningen av Raumabanen og økende bruk av bil fikk skysstasjonene en mindre rolle.

Jernbane

thumb|Kylling bru på Raumabanen

Byggingen av Raumabanen tok til i 1912 og ble banen åpnet for trafikk fra Dombås til Åndalsnes 29. november 1924. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Fra 1891 til Raumabanen åpnet var dampskipsforbindelsen mellom Mørebyene til Trondheim og Rørosbanen den viktigste forbindelsen til Østlandet. På Raumabanen er det flere store brokonstruksjoner blant annet Kylling bru ved Verma.

Telegraf Da telegrafen ble bygget ut omkring 1860 fikk Mørebyene tilknytning til linjen Oslo-Trondheim i Dovre.http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Telegraf_til_L%C3%A6rdal_i_1858 Forbindelsen gikk via Veblungsnes og gjennom Romsdalen til Dovre. Ved siden av forbindelsen mellom Gjøvik og Lærdalsøra var dette i 1863 den eneste forbindelsen over fjellet mellom øst og vest (Stavanger og Bergen hadde også forbindelse med Oslo rundt Sørlandskysten).Thorolf Rafto: Telegrafverkets historie 1855-1955. Bergen: John Grieg

Båter I eldre tider var det få eller ingen broer over elven Rauma. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813-1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til Romsdalsmarkedet som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.Normann, Andreas: Langs Raumavassdraget i kulturminneåret. Utgitt av Rauma kommune, 1997.

Turisme

Turisttrafikken og laksefisket i elven Rauma ble etterhvert viktig på 1800-tallet, særlig velstående briter. For eksempel kjøpte general William Bromley-Davenbort gården Fiva i 1849 og sikret seg slik lakserettene til de beste 12 km av elven. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger.

Romsdalen og Romsdalsalpene er sentralt i norsk fjellklatring og bestigningen av Romsdalshornet i 1828 regnes som den første kjente fjellklatring i landet. Den bratte og krevende Trollveggen er også et klassisk sted i norsk fjellklatring. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.Slingsby, W.C.: Norge den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998. Romsdølingen Arne Randers Heen drev også klatring i området, inkludert førstebestigninger.

Historie I 1612 marsjerte en 300 skotske leiesoldater gjennom dalen på vei til Sverige, de ble stanset nedenfor Otta i Gudbrandsdalen.

Romsdalsmarkedet var lenge et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge og var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal.Bjørnland, Dag (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl. Markedsplassen var på gården Devold nederst i dalen og ble flyttet til Veblungsnes i 1820 og ble avviklet som lovpålagt institusjon i 1875. Markedet hadde årlig flere tusen besøkende fra Øvre Gudbrandsdal, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

På romani kalles dalen Pánian eller Pániantemm som betyr dalen med elva.Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): Namn i det fleirspråklege Noreg. Novus forlag. Oslo, 2015. ISBN 978-82-7099-775-6

Fornminner