Cabell Calloway III (1907–1994) var en amerikansk jazzvokalist, bandleder og skuespiller. Han ble kalt «the hi-de-ho man» på grunn av hans scatteknikk.Shipton, A. (2010). Hi-de-ho: the life of Cab Calloway. Oxford University Press.
Etter en oppvekst i Baltimore, der Colloway lærte av Chick Webb, ble han med i søsteren, den senere jazzbandleder Blanche Calloway på vaudevilleturne med oppsetningen «Plantation Days» til Chicago. Der studerte han juss og lærte scat-sang på Grand Terrace Ballroom av Louis Armstrong (1925), før turnevirksomhet med «The Alabamians» og «The Missourians» brakte ham til Harlem.
Calloway ble svært kjent for sitt eget C.C. Orchestra som tok over for Duke Ellington på Cotton Club (1931), i en tid da han og Ellington var de første nasjonale radiokjendiser av afrikansk opphav. Orkesteret hadde medlemmer som en ung Dizzy Gillespie, Ben Webster og Doc Cheatham. Orkesteret ble nedlagt 1948, men gjenåpnet i 1998 og ledes i dag av hans barnebarn, C. Calloway Brooks.
Calloway var også stemme på Disney-tegnefilmer, samt skuespiller i filmene Stormy weather (1943), Porgy and Bess (1953), Yeller (1965), Hello Dolly! (1967) og Blues Brothers (1980). Hans svært berømte Minnie the Moocher (1931), St. James Infirmary Blues og The Old Man of the Mountain var i utgangspunktet laget for Betty Boop-filmer.
Calloway medvirket i filmen The Blues Brothers (1980) og fremførte der sin hitlåt fra 1931 «Minnie the Moocher». Han uttalte at rollen i The Blues Brothers var den beste han hadde hatt.
Referanser
Eksterne lenker
Orkesterets nettsted (arkivert)
Kategori:Skuespillere fra USA Kategori:Jazzvokalister fra USA Kategori:Afroamerikanere Kategori:Personer fra Rochester Kategori:Personer fra Baltimore