Noss (norrønt: Nǫs, «Nese»)«nos», NAOB er en liten, tidligere bebodd øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya er skilt fra øya Bressay av det smale Nossundet. Noss har vært et nasjonalt naturreservat siden 1955. «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 15. Øya er omtrent 2 km bred og 2 km lang med et totalt areal på 3 km². Noss hadde i 1851 totalt 20 innbyggere, en sauegård siden 1900, Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7. men har siden 1939 ikke hatt en fast bosetting.
Noss er populært for turisme av dyreliv, og er knyttet til Bressay med en sesongbasert fergetjeneste, drevet av dyrelivsvaktene ved hjelp av en gummibåt. Fergeforbindelsen bringer rundt 1700 til øya hvert år, mens det totale årlige besøkstallene antas å være rundt 5000 når de som besøker på private og kommersielle båter er inkludert. «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 20. Attraksjoner på Noss inkluderer et besøkssenter, Pony Pund, bygget for å avle shetlandsponnier, Holm of Noss, som er en 49 m høy klippe, 20 meter fra Noss, og Noup-klippen
Etymologi Navnet Noss er avledet fra norrøne nǫs, i betydningen «nese». Jakobsen (1897), s. 93. (flertall nasir, nasar). Det faktum at navnet som ble gitt var Nǫs og ikke Nǫsøy (Neseøy) – slik de fleste andre øyer av tilsvarende størrelse heter på Shetland – antyder at øya opprinnelig var en halvøy knyttet til naboøya Bressay, og at det på et tidspunkt mellom nordboernes ankomst og 1500-tallet ble landtangen som sluttet seg til den vasket bort av havet. «Bressay & Noss», Shetland.org «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 3.
Historie thumb|left|200px|Pundsgeo på Noss Noss hadde en befolkning på 20 i 1851, men har ikke hatt faste innbyggere siden 1939. Hovedfokuset for bosettingen på Noss var rundt den lavtliggende vestsiden av øya ved Gungstie (norrønt i betydningen et landingssted). Gungstie ble bygget på 1670-tallet og brukes for tiden av sesongens dyrelivsvakter.«Isle Of Noss, Gungstie Farmhouse And Steading With Pony Pund», Canmore En annen bosetning ved Setter, sørøst på øya, var bebodd frem til 1870-tallet og ligger nå nedlagt. Blant de få familiene som bodde på Noss var Booth-familien ledet av Joseph Booth (1765–1847). Slektsregister indikerer at han drev på som bonde og fiskekurer. Opptegnelser viser at han var bosatt på Noss så tidlig som i 1834.Booth family on Shetland Island, Genealogical Database Klippene til Noup of Noss (også kjent som 'Great Wall of Noss') ble første gang besteget av Jo Moran (1930–2021) i 1963.<ref>Moran, Jo (1968): "The Great Wall of Noss". The Countryman, s. 27–41.</ref>
Flora og fauna
Noss ble utnevnt til et nasjonalt naturreservat i 1955, og administreres av NatureScot. «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 21. Øya er kjent for sine sjøfuglkolonier og er en av de mer tilgjengelige av de internasjonalt viktige sjøfuglkoloniene i Nord-Atlanteren. «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. ii . Sandsteinsklippene i Noss har forvitret seg til en rekke horisontale avsatser som gjør ideelle yngleområder for havsuler, lundefugl, lomvi, toppskarv, svartbeinte krykkjer, alker, havhest og storjoer. Artsprofilen har endret seg betydelig i løpet av de siste 100 årene, med dramatiske økninger i noen arter og sammenbrudd i bestanden hos andre. Fire nye arter har begynt å hekke her (sule, havhest, storjo og stormsvale), men ytterligere seks arter som tidligere ble registrert (sildemåke, fiskemåke, pilfink, småspove, vandrefalk og havørn) hekker ikke lenger ved Noss. «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 4-9. Totalt er det registrert 201 fuglearter: i tillegg til de mange sjøfuglene hekker også flere arter av vadefugler her, inkludert myrsnipe, enkeltbekkasin, tjeld og sandlo. Andre hekkende fuglearter inkluderer sanglerke, heipiplerke, skjærpiplerke og steinskvett. «The Story of Noss», National Nature Reserve, s. 10.
Oter kan også ofte bli sett rundt på øya, og havert (gråsel) og steinkobbe kan bli sett i et lite antall. Totalt er det sett ti arter av hvaler i havet utenfor Noss, hvorav den mest registrerte er nise.
Det er registrert 137 karplantearter, 25 sopp- og lavarter, 44 bladmoser og levermoser og 30 algearter ved Noss.
Bevaringsbetegnelser Det nasjonale naturreservatet er klassifisert som et beskyttet område i kategori IV av Verdens naturvernunion.«Noss», Protected Planet Noss har også andre betegnelser for at dets viktige dyreliv er utpekt som både et spesielt verneområde (Special Protection Area, SPA) og et område av spesiell vitenskapelig interesse (Site of Special Scientific Interest, SSSI). «Noss SPA», NatureScot «Noss SSSI», NatureScot
Referanser
Litteratur «The Story of Noss National Nature Reserve» (PDF) (2. utg.). Scottish Natural Heritage. 2014. Jakobsen, Jakob (1897): «The old Shetland place-names», The dialect and place names of Shetland; two popular lectures (forelesning). Cornell University Library. Lerwick: Lerwick, T. & J. Manson. LCCN 03002186; s. 79. «Bressay & Noss», Shetland.org''
Eksterne lenker
Scotland's National Nature Reserves Noss National Nature Reserve - NatureScot
Kategori:Øyer på Shetland