Yves Montand (født Ivo Livi 13. oktober 1921 i Monsummano Terme i Toscana i Italia, død 9. november 1991 i Senlis i Frankrike) var en italienskfødt fransk skuespiller, sanger og danser.
Liv og virke Bakgrunn Ivo Livi - Yves Montand - kom fra en bondefamilie som flyttet fra Italia til Marseille i Frankrike i 1923 da fascistene kom til makten i Italia. Han sluttet på skolen da han var elleve år gammel og arbeidet på en pastafabrikk, i barer og i en frisørsalong.
Karriere Han opptrådte for første gang på en scene da han var sytten år gammel. Han arbeidet seg opp og kom så etterhvert til Paris, og da han var i tyveårene sang han på scener i Paris under navnet Yves Montand. Han ble oppdaget av Édith Piaf da han sang på Moulin Rouge. De var samboere i to år.
Med Edith Piafs hjelp kom han å bli en av Frankrikes mest folkekjære og populære kabarétsanger. Hun ordnet også med en filmrolle til ham, som skulle blegynnelsen på en lysende filmkarriere (fra 1946).
I oktober 1947 sang han Mais qu'est-ce que j'ai ? (musikk av Henri Betti og sangtekst av Édith Piaf) på Théâtre de l'Étoile. Betti bad ham om også å synge C'est si bon men Montand avslo. Men etter at en sanginnspilling av den ved Sœurs Étienne i 1948, ombestemte han seg.
Under sin karriere spilte også i amerikanske spillrefilmer og opptrådte på Broadway.
Montand giftet seg med Simone Signoret i 1951, etter at hun var blitt skilt i 1949 fra hennes første ektemann, regissøren Yves Allegret. Ekteskapet varte til hun døde i 1985. Signoret hadde en fire år gammel datter, Catherine, fra ekteskapet med Allegret da hun giftet seg med Montand, og da datteren ble voksen hadde Montand et kjærlighetsforhold til henne, noe som gikk sterkt inn på Signoret da hun fant det ut, men som hun valgte å ikke offentliggjøre.
Signoret introduserte Montand til venstresidens politikksirkler i Paris, og selv om han aldri ble medlem av kommunistpartiet kalte han seg selv for deres medløper. Senere skiftet han totalt politisk kurs, fordømte kommunismen og roste Ronald Reagan og Margaret Thatcher.
I 1987 giftet han seg med Carole Amiel, som han fikk en sønn med. Etter Montands død i 1991 ble han gravlagt ved sin første kones side på Père Lachaise-kirkegården i Paris.
Filmografi 1946 : Étoile sans lumière; regi: Marcel Blistène 1946 : Nattens porter; regi: Marcel Carné 1947 : L'Idole; regi: Alexandre Esway 1950 : Souvenirs perdus; regi: Christian-Jaque 1951 : Det røde vertshus; regi: Claude Autant-Lara 1952 : Paris chante toujours !; regi: Pierre Montazel 1953 : Fryktens lønn; regi: Henri-Georges Clouzot 1954 : Amorøse eventyr; regi: Alessandro Blasetti & Paul Paviot 1955 : Heltene er trette ; regi: Yves Ciampi 1955 : Napoléon; regi: Sacha Guitry 1955 : Nattens Margareta; regi: Claude Autant-Lara 1956 : Menn og ulver; regi: Giuseppe De Santis 1956 : Un matin comme les autres; regi: Yannick Bellon 1957 : Die Windrose; regi: Joris Ivens & Yannick Bellon 1957 : Les Sorcières de Salem; regi: Raymond Rouleau 1957 : Den store blå vegen ; regi: Gillo Pontecorvo 1958 : Premier mai 1959 : La Legge 1959 : Django Reinhardt 1960 : Hurra for kjærligheten!; regi: George Cukor 1961 : Skjulestedet 1961 : Liker De Brahms? ; regi: Anatole Litvak 1962 : Ma Geisha; regi: Jack Cardiff 1965 : Sovevognsmordet; regi: Costa-Gavras 1966 : Krigen er slutt; regi: Alain Resnais 1966 : Brenner Paris?; regi: René Clément 1966 : Grand Prix; regi: John Frankenheimer 1967 : Leve for å leve; regi: Claude Lelouch 1968 : En aften, et tog; regi: André Delvaux 1969 : M. Liberté 1969 : Z; regi: Costa-Gavras 1969 : Med fanden i hælene; regi: Philippe de Broca 1969 : Tilståelsen; regi: Costa-Gavras 1970 : På en klar dag; regi: Vincente Minnelli 1970 : Den røde sirkel; regi: Jean-Pierre Melville 1971 : La Folie des grandeurs; regi: Gérard Oury 1972 : Tout va bien; regi: Jean-Luc Godard 1972 : Han, hun... og David; regi: Claude Sautet 1973 : Le Fils; regi: Pierre Granier-Deferre 1973 : Gislene er vårt våpen; regi: Costa-Gavras 1974 : La Solitude du chanteur de fond; regi: Chris Marker 1974 : Le Hasard et la violence; regi: Philippe Labro 1974 : Vincent, Francois, Paul og de andre; regi: Claude Sautet 1975 : Med kald beregning; regi: Costa-Gavras 1975 : Le sauvage; regi: Jean-Paul Rappeneau 1976 : Police Python 357; regi: Alain Corneau 1977 : Tre glade svindlere; regi: Claude Pinoteau 1977 : Trusselen; regi: Alain Corneau 1978 : Les Routes du sud; regi: Joseph Losey 1979 : Clair de femme; regi: Costa-Gavras 1979 : I comme Icare; regi: Henri Verneuil 1981 : Le Choix des armes; regi: Alain Corneau 1982 : Tout feu, tout flamme; regi: Jean-Paul Rappeneau 1983 : Garçon !; regi: Claude Sautet 1986 : Jean de Florette – kilden i Provence; regi: Claude Berri 1986 : Jean de Florette 2 – Manon og kilden; regi: Claude Berri 1988 : Sangen er mitt liv; regi: Jacques Demy 1991 : Netchaïev est de retour; regi: Jacques Deray 1992 : Snøen på Pyreneene; regi: Jean-Jacques Beineix
Bibliografi 1983 : Montand, la vie continue av Jorge Semprún (Denoël)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Franske skuespillere Kategori:Franske musikere Kategori:Franske dansere Kategori:Personer fra provinsen Pistoia Kategori:Frisører Kategori:Personer fra Marseille