Robert Anson Heinlein (født 7. juli 1907 i Butler i Missouri i USA, død 8. mai 1988 i Carmel, California i USA) var en amerikansk forfatter som hovedsakelig er kjent for sciencefiction-fortellinger. I mange år var Heinlein, Isaac Asimov og Arthur C. Clarke kjent som «De tre store» innenfor genren.
Biografi Heinlein ble født 1907 i Butler i Missouri, men vokste opp i Kansas City i Missouri. Minner fra barndommen blir hyppig brukt i bøkene hans, men han fridde seg etter hvert fra tidens rådende moral- og samfunnssyn (sterkt luthersk moral og raseskille).
Hans yrkeskarriere startet som marineoffiser, noe som også satte spor i bøkene. Et kortvarig ekteskap fulgte. Hans kone nummer to var Leslyn Macdonald, som var politisk radikal, noe han også ble. Tjenesten i marinen ble avbrutt på grunn av lungetuberkulose i 1934. Hans sengeleie i den forbindelse førte til at han beskrev en fiktiv vannseng detaljert nok til at ingen senere fikk patent på den.
Etter et kort mellomspill ved UCLA (matematikk/fysikk) gikk han inn i politikken, mens han hadde forskjellige jobber. Han stilte til valg til delstatsforsamlingen og tapte stort, noe han «hevnet» mange år senere i Friday (1982) som har en beskrivelse av californisk politikk. Han ble sterkt involvert i Upton Sinclairs sosialistiske bevegelse EPIC (End Poverty In California), men holdt seg senere ute av slike bevegelser. Han ble derfor lite berørt av McCarthy-periodens forfølgelse av annerledestenkende.
Marinepensjonen var liten, og behovet for tilleggsinntekter førte til at han fikk solgt sin første novelle til Astounding magazine i 1939. Han ble raskt ledende i bevegelsen for «sosial science fiction».
Annen verdenskrig ble tilbragt som flyteknisk ingeniør i Philadelphia Naval Yard sammen med blant andre sciencefiction-forfatterne Isaac Asimov og L. Sprague de Camp. Etter krigen fikk han inn fire noveller i The Saturday Evening Post med The Green Hills of Earth som første i februar 1947. Det bragte ham ut av magasin- og paperback-kategorien for alvor. I samme periode laget han story og scenario, deler av scriptet og en god del av effektene til den halvdokumentariske filmen: Destination Moon. (Filmen fikk Oscar for beste filmeffekter). Han skrev så å si alle sine såkalte Juveniles utover i 1950-årene med fast forleggeravtale.
Heinlein ble skilt for annen gang i 1947 og ble gift med Virginia «Ginny» Gerstenfeld året etter. Dette ekteskapet varte de 40 årene han hadde igjen å leve. Det er ingen tvil om at Ginny var modell for de intelligente og individualistiske kvinnekarakterene han etter hvert beskrev. Paret reiste sammen jorden rundt i 1954–55, noe som ga bakgrunnsmateriale for flere bøker. Ginnys innflytelse viser igjen at hun ble den første til å lese gjennom råmanuskriptene, og var kjent for at hun var en bedre ingeniør enn ham. Politisk ga han opp den utopiske sosialismen til fordel for individualisme tilsatt en sterk vilje til å rokke ved «gitte» idealer, og en god porsjon sunn sans.
Med «juvenilene» bygget han seg opp en stor leserkrets av vitenskapsinteressert ungdom. Da Starship Troopers ble avvist av forlaget som for kontroversiell, fant han tiden moden for andre ting. Han skrev fra da av «my own stuff, my own way» og skrev en rekke bøker som flyttet grenser for science fiction (SciFi), inklusive hans best kjente, Stranger in a Strange Land (1961).
Fra 1970 av var livet preget av sviktende helse som startet med peritonitt, som det tok to år å komme over. Skrivingen fortsatte med Time Enough for Love (1973), som innførte mange temaer han kom tilbake til. Hans evne som popularisator ble satt på en hard prøve med to artikler for Britannica Compton Yearbook. Artiklene ble riktige, men etterordet inneholdt direkte feil.
Ginny og han reiste landet rundt for blodgiversaken. Han var æresgjest for tredje gang ved World Science Fiction Convention i Kansas City, Missouri (1976).
På ferie på Tahiti i 1978 fikk han et forbigående anfall av iskemi som medførte sterkt nedsatt helse og utmattelse. Undersøkelser viste at det var en blokkert karotidarterie, og han var en av de første i verden som fikk utført en bypassoperasjon. Samme år deltok han i en høring for en komité sammensatt av Representantenes hus og Senatet, hvor han uttalte at spin-offs fra romforskning og -teknologi var svært så nyttige for pleie og stell av eldre og uføre.
Hjertekirurgien muliggjorde at han kunne skrive fem nye bøker før han sovnet inn på grunn av emfysem og hjertesvikt. Da hadde han en ny World as Myth-roman under planlegging. Bøker utgitt etter hans død omfatter tidligere verk med bortredigerte deler. Dette gjelder Podkayne of Mars og Red Planet samt Stranger In a Strange Land.
Bøker og forfatterskap Heinlein bidro til det amerikanske vokabularet med uttrykkene «grok», «TANSTAAFL» og «waldo». I tillegg var han tidlig ute med mobiltelefon som mikroimplantat bak øret.(The Puppet Masters, 1951.) Kims spill ligger tydelig til grunn for hukommelsestreningen til «Perfect Witness» (Stranger in A Strange Land) og tilsvarende for hovedpersonen i Citizen of the Galaxy.
Forfatterskapet – tidlige bøker Hovedtemaene i hans omfattende produksjon var radikal individualisme, libertarianisme, religion, forholdet mellom fysisk og emosjonell kjærlighet og uvanlige familiekonstellasjoner. Bak dette kan en spore innflytelse fra blant andre Rudyard Kiplings verker.
Hans evne til å gå inn i mentaliteten til sine fiktive personer førte til stor forskjell i hvordan leserne oppfattet bøkene. Starship Troopers fra 1959 ble beskyldt for rendyrket fascisme, mens Stranger in a Strange Land to år senere førte ham i front for den seksuelle revolusjon og tidens motkultur.
Heinleins forfatterdebut fra 1939 ble først utgitt i 2003. Som roman er den ikke på høyden, men er innom mange av ideene som dukker opp i senere bøker. Waldo inneholder forøvrig de fleste elementene til alternative verdener som kan nås via tenkning. Han forsøkte også å leve ut en del av ideene, slik som nudisme og fri kjærlighet allerede i sitt ekteskap nr. 2. Under den kalde krigen, fikk han bygd et bomberom under huset, som beskrevet i Farnham's Freehold og The Number of the Beast.
Etter denne boka begynte Heinlein først å selge noveller og siden bøker som var langs en tidsakse. Denne ble kartlagt i Astounding i mai 1941, med alle signifikante politiske, kulturelle og teknologiske faktorer. Etter hvert ble det flere historier som avvek fra denne, noe som kunne forklares på hans måte med «Pantheistic solipsism|World as Myth» – at de hørte hjemme i ett av mange parallelle univers.
Hans første bok Rocket Ship Galileo ble avvist fordi månen var for langt ute. Den fikk han til slutt solgt til Scribners som deretter solgte en av hans bøker til jul hvert år inntil Starship Troopers. Åtte av disse ble illustrert av Clifford Geary. Flere av bøkene kom først som føljetonger i magasiner, som det amerikanske motstykke til Speideren under andre titler. Hans sterke trang til (uortodokst) privatliv gjorde ham utilgjengelig for utenforstående, noe han vel regnet nødvendig så lenge mye av det han skrev var for ungdom, samtidig som han stadig utga mer radikale ideer i sine senere bøker.
De ungdomsrettede bøkene er en blanding av voksen- og ungdomsstoff. Mange har som tema å være ung i en voksenverden. På overflaten er de enkle fortellinger, mens den unge hovedpersonen håndterer verden inklusive dumme voksne, på en høyst sofistikert måte. Det ble for mye for enkelte forleggere da han lot unge mennesker delta i en revolusjon og bruke våpen. Da er det ikke nevnt en noe forvirret holdning til hva sex var for noe. Heinlein var svært bevisst slike restriksjoner, men klarte å smugle mye inn uten å bli for direkte.
Hans tekniske beskrivelser var til enhver tid «State of the art». Han kunne bruke uker på ingeniørmessige beregninger med papir og regnestav (før kalkulatoren) som resulterte i noen få linjer i manus. Maskiner han introduserte var gjennomtenkt slik at de trolig fremdeles er patenter, bare for bruk i rommet.
Starship Troopers var egentlig en reaksjon på USAs beslutning om unilateral (ensidig) stopp i kjernefysiske våpentester. Bokens hovedidé er at tvungen verneplikt er en uting, mens stemmerett burde være koplet med utført tjeneste med livet som innsats. Han skildrer samtidig en person som vokser seg inn i et militærkorps som ligner sterkt på hva en ville fått ved å legge Rudyard Kiplings dikt If- som basisfilosofi, kombinert med Montesquieus prinsipp om maktens tredeling, med forretningslivet som motvekt til politikk og militærvesen.
1961–73
Mellom Stranger in a Strange Land (1961) og Time Enough for Love (1973) skrev Heinlein sine mest omdiskuterte bøker. Han tok åpent opp temaer han hadde spart på mens han skrev for unge, og utforsket individualisme (libertarianisme) og psykisk og emosjonell kjærlighet ikke nødvendigvis sammen. Han ventet lenge før han ga ut Stranger in a Strange Land, og ble likevel beskyldt for å ha inspirert Charles Manson, noe Manson benektet – han hadde ikke lest boken. Det ble stiftet et «religiøst» samfunn: Church of All Worlds som kopierte mye av religionen fra boken. The Moon Is a Harsh Mistress beskriver måneboernes revolusjon mot de jordiske makthaverne med sterke meninger om faren ved enhver form for sentralisert regjering, inklusive republikanske, mot den nødvendige individuelle frihet. Han innfører matriarkat som nødvendig samlivsform i storfamiliegrupper (for få kvinnelige «lunatics»). Av interessante tekniske detaljer finner vi magnetdrevne tunneltog og katapulter brukt som kanoner mot Jorden og en selvbevisst datamaskin som kaller seg Adam Selene (navn valgt med omhu).
Fra før å ha skrevet et fåtall short stories i fantasygenren, skrev han nå sin første fantasyroman: Glory Road. Både Stranger in a Strange Land og I Will Fear No Evil blander «hard» SciFi og fantasy med mystisisme og satire over regjering og organisert religion. Den sistnevnte boken er regnet som heller svak, noe som kan skyldes helseproblemene.
Seneste arbeider 1980–1987 Etter en syvårs arbeidsstans, var han i gang igjen og skrev 5 bøker. Han rakk ikke å lage annet enn notater til nr. 6, som skulle bli en ny bok i «World as Myth»-sekvensen. Bøkene er tydelige m.h.t. hva Heinlein mente og trodde om styresmakter, religion – og sex. Mottakelsen hos leserne var blandet.
Noen av bøkene som The Number of the Beast og The Cat Who Walks Through Walls starter som vanlige SciFi-historier, men ender fort opp i magisk realisme og fantasy. Meningene er delte om han hadde mistet grepet på science-delen av faget, eller om han satset på å sprenge grenser. De som kjente godt til Stranger in a Strange Land, helte mest til siste påstand. World as Myth forekommer for første gang i The Cat Who Walks Through Walls.
Tendensen til å referere til seg selv og eget liv, kan spores fra Stranger in a Strange Land av, og er tydelig i The Cat Who Walks Through Walls, hvor hovedpersonen er en handikappet militærveteran som skriver bøker og finner sammen med en kvinne som har mange av fru Ginnys trekk. Selvironien redder bøkene som god lesning for dem som kjenner til tidligere bøker. Noen vil finne det sjarmerende at personer fra alle slags miljøer i «Multiverset», finner sammen på en planet som ligner på Midtvesten like før annen verdenskrig – andre vil bli skuffet. Job: A Comedy of Justice er en bitende satire over fundamentalistisk kristendom.
Posthumt