Jersey, «Området Jersey», er en kronbesittelse «Welcome to the States of Jersey». States of Jersey. 2006. i Den engelske kanal, rett utenfor kysten av Normandie i Frankrike. «Where is Jersey». Jersey Tourism. Arkivert fra originalen den 20. august 2006. Området Jersey består av hovedøya Jersey sammen med omliggende småøyer og skjær, kollektivt kalt for Les Dirouilles, Les Écréhous, Les Minquiers, og Les Pierres de Lecq. Sammen med Guernsey, Sark, Alderney og noen mindre øyer utgjør Jersey øygruppen Kanaløyene. Jersey er den største og mest folkerike. Jersey har en beregnet folkemengde på 103267 (2021).«2011 census results». Gov.je. 8. desember 2011
Jersey var en del av hertugdømmet Normandie. De normanniske hertugene ble konger av England etter erobringen i 1066. Etter at Normandie gikk tapt for de engelske kongene på 1200-tallet, og hertugtittelen ble overgitt til Frankrike, forble Jersey og de andre Kanaløyene knyttet til den engelske tronen. Jersey er i dag et selvstyrt parlamentarisk demokrati under et konstitusjonelt (forfatningsmessig) monarki med sitt egne finansielle og rettslige systemer, «Jersey Facts and Figures» og makt til selvbestemmelse og nasjonal selvråderett. «Common Policy for External Relations» (PDF). States of Jersey. Landet har utredet spørsmålet om nasjonal selvstendighet, men løsrivelse fra Storbritannia er ikke et aktuelt tema. «Jersey 'should be ready' for independence from the UK», BBC 27. juni 2012
Jersey er den største av Kanaløyene. Selv om Jersey og Guernsey jevnlig blir kollektivt referert til som Kanaløyene, er «Kanaløyene» ikke en konstitusjonell eller politisk enhet, men geografisk. Jersey har en særskilt tilknytning til den britiske kronen fra de andre kronbesittelsene Guernsey og Man (i Irskesjøen). House of Commons Justice Committee. Crown dependencies. 8th Report of Session 2009–10 (HC 56-1 ed.). The Stationery Office Ltd. ISBN 978-0-215-55334-8. Jersey er ikke en del av Storbritannia, «The British Monarchy: Channel Islands» . Royal.gov.uk. og har en internasjonal identitet adskilt fra Storbritannia, «Framework for developing the international identity of Jersey» (PDF) men Storbritannia er forfatningsmessig ansvarlig for det militære forsvaret av Jersey. «Civil Unreported Templates». Statesassembly.gov.je. Arkivert fra originalen den 11. mai 2011. Kulturelt er kanaløyene preget av både Frankrike og Storbritannia, dialekt, gatenavn og stedsnavn bærer spor av fransk forbindelse.
Før Storbritannias utmeldelse fra Den europeiske union (EU) den 31. januar 2020, ble Jerseys forhold til EU fastsatt i Protokoll 3 til Storbritannias tiltredelsesavtale fra 1972.Document 11972B/PRO/03, EUR-Lex (Access to European Union law) I praksis innebar dette at øya var en del av EUs tollunion og innenfor det indre markedet for handel med varer. I alle andre henseender var Jersey et «tredjeland»Jersey's relationship with the European Union, Gov.je (i motsetning til medlemsland).«Begrep tredjeland» , Datakatalogen, Data.nav.no Ettersom Storbritannia forlot EU, falt også Jerseys formelle forhold til EU under Protokoll 3. Jerseys forhold til EU er styrt av handels- og samarbeidsavtalen mellom Storbritannia og EU (TCA),<ref>«The EU-UK Trade and Cooperation Agreement», European Commission</ref> Jerseys deltakelse i avtalen gjelder handel med varer og tilgang til fiskeriressurser i territorialfarvannet. Etter brexit har Jersey underlagt seg sine forpliktelser under TCA for å opprettholde sitt forhold til naboer i Europa. Kanaløyenes eget kontor i Brussel (CIBO)«Channel Islands Brussels Office», Channelislands.eu fremmer Jerseys interesser i Brussel overfor EU-institusjonene og Bureau des Îles Anglo-Normandes i CaenBureau des iles Anglo-Normandes , Bianfrance.org fremmer Kanaløyenes interesser i franske regioner. Jersey er et populært turistmål blant annet på grunn av behagelig klima. Jerseyfe stammer fra øya.
Jersey snakket tidligere en egen dialekt av normannisk fransk kalt for jèrriais, men etter ankomsten av engelsk turisme og stort antall engelske innflyttere fra og med 1800-tallet ble engelsk språk stadig mer dominerende. Fra begynnelsen av 1960-tallet ble engelsk offisielt språk, og kun et forsvinnende mindretall snakker jèrriais i dag. Jersey, Berlitz, ISBN 978-178-004-098-1, s. 12
Jersey sitt riksvåpen har tre gule leoparder på rød bakgrunn. Flagget til Jersey består av et rødt andreaskors på hvit duk, med riksvåpnet plassert oppe i sentrum. «Beautiful Jersey» eller «Man Bieau P'tit Jèrri» er Jerseys lokale hymne.
Etymologi thumb|left|Dette kartet av Jersey, utgitt i 1639, viser lokale detaljer som Le Mont ès Pendus («galgeberg», nå kalt Westmount), skjønt kystlinjen er meget unøyaktig. Kanaløyene er nevnt i den romerske Itinerarium Antonini («Augustus' reisebeskrivelser») som følgende: Sarnia, Cæsarea, Barsa, Silia og Andium, men Jersey kan ikke bli identifisert særskilt ettersom ingen av disse navnene samsvarer med det nåværende navn (som har oppstått senere). Dominique Fournier, Wikimanche. Navnet Cæsarea har dog blitt benyttet som det latinske navnet for Jersey (også i den franske versjonen Césarée) siden William Camdens verk Britannia, en topografisk og historisk undersøkelse av Storbritannia på 1600-tallet. Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): Balleine's History of Jersey. La Société Jersiaise. ISBN 1-86077-065-7. Det er benyttet i formelle titler til foreninger og institusjoner i dag. Det latinske navnet Cæsarea er også blitt benyttet av Jerseys tidligere koloni, nå den amerikanske delstaten, New Jersey som Nova Cæsarea. «The Duke of York's Release to John Lord Berkeley, and Sir George Carteret, 24th of June, 1664». Avalon.law.yale.edu. «So what's all this stuff about Nova Caesarea??». Avalon.law.yale.edu.
Navnene Andium, Agna og Augia ble benyttet i antikken.
Opphavet til dagens navn Jersey og Jèrri er avledet fra jarð (norrønt for «jord») eller «jarl», eller kanskje et personlig navn, Geirr («Geirs øy»); Gersoi, Jersoi, Gerseie. «Jersey», Concise Dictionary of World Place-Names. John Everett-Heath. Oxford University Press 2005. Oxford Reference Online. 6. oktober 2006 krever abonnement Endelsen -ey betegner en øy, tilsvarende norrønt (som i Guernsey eller Surtsey).Lepelley, René (1999): Noms de lieux de Normandie et des îles Anglo-Normandes. Paris: Bonneton. ISBN 2862532479.
Støtte for en keltisk navnopprinnelse kan bli gjort fra det galliske gar (eik), ceton (skog). Det har også bli påstått at navnet er en forvansking av Cæsarea som har blitt påvirket av den gammelengelske endelsen ey for øy. Dette er kun mulig om den lokale uttalelsen av latinske Cæsarea ikke ble uttalt som kaisarea, men tfersarea.Harper, Douglas (November 2001): «Jersey», Online Etymological Dictionary.Le Messurier, H. W. (Desember 1916): «The Early Relations between Newfoundland and the Channel Islands» i: Geographical Review 2 (6), s. 449. DOI:10.2307/207514
Geografi thumb|left| Satellittfoto av Jersey thumb|right|Bukta Bonne Nuit i sognet Saint John. thumb|«Den kongelige strand» i Grouville. Jersey er en øy som er 14 km lang og 8 km bred, og utgjør 116 til 118,2 km², «Jersey in Figures 2013 booklet» (PDF). inkludert utfylte landområder og tidevannssoner. Jersey ligger i Den engelske kanal rundt 22 km fra Cotentinhalvøya i Normandie (Frankrike) og nord for Bretagne. Den ligger rundt 161 km sør for Storbritannia. Den er den største og sørligste av Kanaløyene. Jersey har en kystlinje på rundt 70 km. Jersey krever et territorialt havområde på 3 nautiske mil (5,6 km) og en eksklusiv fiskesone på 12 nautiske mil (22,2 km). Rundt 30 prosent av befolkningen er konsentrert i hovedstaden Saint Helier.
Det høyeste punktet Les Platons i sognet Trinity som er 136 meter over havet. «Ascent of Jersey High Point» (2009), Peakbagger.com. Kildene spriker om høyden ved Les Platons, og listet ujevnt som både 136 og 143 meter. Deler av sognet Saint Clement lå tidligere under havnivået, men byggingen av et dike og gjenfylling har utvidet landområdet. Terrenget er generelt lavtliggende på sørkysten, men stiger gradvis mot ulendte klipper på nordkysten. Meget store forskjeller i flo og fjære viser store flater av sand og klipper i sørøst ved fjære. Tradisjonelt har befolkningen samlet tang ved fjære som naturlig gjødsel.
Kysten er stort sett bratte klipper og enkelte steder er det sandbanker der korte daler møter kysten. Terrenget består av et platå som skråner fra lange bukter med strender i sør til kuperte og ulendte klipper i nord. Platået har innsnitt av daler som strekker seg generelt nord-sør. Over halvparten av øyas flate er benyttet til jordbruk.
På grunn av den enorme tidevannsforskjellen på opptil 12 meter blir det en arealøkning ved lavvann på omkring 40 kvadratkilometer, noe som utgjør rundt 25 % til 30 % av Jerseys areale. Havet trekker seg flere kilometer ut, særlig på sørøstkysten.
Klima Klimaet på Jersey er temperert med milde vintre og milde til varme somre.«Jersey» , The World Factbook, CIA Januar har middeltemperatur på 7 ℃ og årsnedbøren er i gjennomsnitt 875 millimeter. Klimaet gir en frodig vegetasjon.
Atlanterhavet har en modererende effekt på temperaturen på Jersey da vannet har større varmekapasitet enn luft og bidrar til å varme og kjøle øya gjennom hele året. Det en oppvarmende påvirkning på kystområdene om vinteren og en nedkjølingseffekt om sommeren. Den høyeste temperaturen som er målt var 36,0 ℃ den 9. august 2003, og den laveste temperaturen var −10,3 ℃ den 5. januar 1894. I sammenligning er det generelt høyere temperaturer på det britiske fastlandet som oppnådde 38,5 ℃ i Faversham i Kent den 10. august 2003. Påvirkningen fra Atlanterhavet og kystvindene fører til at Jersey er noe kjøligere enn Storbritannia i sommermånedene. Det er sjelden det snør på Jersey og noen år er det ikke snø i det hele tatt. «Jersey Climate & Temperature», ClimaTemps.com
Befolkning
Beregnet folkemengde for 2021 var 103267, en økning fra i 2012 og i 2011. En tredel av befolkningen bor i hovedstaden Saint Helier.«Population estimates», States of JerseyReport on the 2011 Jersey Census, States of Jersey, 2012, s. 2. Både fransk og engelsk benyttes og mens engelsk dominerer.
Halvparten av innbyggerne er født på Jersey. Det har vært innvandring fra Storbritannia og andre europeiske land. I 2011 var 7 % av befolkningen født i Portugal med Madeira og 3 % i Polen. I alt 4 % var født utenfor Europa.
Politikk Jersey er et bailiwick (fogdesogn) med den britiske monarken som statssjef. Monarken er representert i fogdesognet av en viseguvernør. Det lokale styringsorganet er States of Jersey, som består av fogden (bailiff) og visefogden, 55 valgte medlemmer og 3 ex officio medlemmer uten stemmerett. De valgte medlemmene er: 10 senatorer (valgt hvert 6. år), 12 herredsoverhoder (connétables, kalles ofte for konstabler, representanter for prestegjeldene, valgt hvert 3. år) og 29 representanter (representerer valgkretsene, valgt hvert 3. år). Det er fem medlemmer uten stemmerett (ex officio) som er utnevnt av kronen: fogden (bailiff) og visefogden (lieutenant governor), domprost av Jersey (dean), regjeringsadvokat (attorney general) og stedfortreder for regjeringsadvokaten (solicitor general). «States of Jersey Law 2005, Article 1» . Jerseylaw.je 5. mai 2006.
Jersey har meget lav valgdeltagelse med kun 33 prosent i valget i 2005, noe som er langt under det europeiske gjennomsnittet på 77 prosent for dette året.Shaxson, N. (2011): Treasure islands: Tax havens and the men who stole the world. London: The Bodley Head.