thumb|350px|Tjensvoll sett fra Våland med Mosvatnet i forgrunnen i 2007.Foto: Kristian KongsvollTjensvoll er en gammel gård og bydel som i dag regnes som et delområde i Hillevåg bydel i Stavanger.
Delområdets areal er 2,68 km² og innbyggertallet i 2005 var 5 756 personer.
Tjensvoll slik vi regner det i dag er begrenset av Madlaveien, Mosvatnet, Ullandhaugveien, Folkeviseveien og grøntarealet ned til krysset mellom Morgedalsveien og Madlaveien. Fra gammelt strakte gården Tjensvoll seg over Madlaveien, til det som var Lassatjernet og som nå er fotballbanene på Lassa. Tjensvoll strakte seg også et lite stykke langs Eiganesveien mot byen. Grensen mot Ullandhaug gikk parallelt med Ullandhaugveien, men ikke helt bort. Fra 1950 har Tjensvoll endret seg fra å bestå av gårder, til å bli en tettbygd bydel.
For Tjensvoll historie, se artikkelen om Tjensvolls historie.
Navnet Tjensvoll Uttalen var omkring 1900 «Kjæ’nnsvådl». Uttalen har med tiden blitt mer lik skrivenormalen.
Navnet kommer av hankjønnsordet «hjalmr» som kan bety hjelm, stakk eller stakkformet høyde. Når navnet som her forekommer sammen med hannkjønnsordet «vollr» eller et annet ord av samme betydning, mente Oluf Rygh at det var mest naturlig å tenke seg betydningen «stakk». I såfall har Tjensvoll da det fikk sitt navn, trolig vært brukt som eng hvor en hadde høystakker. Vi kan nok likevel ikke se helt bort fra at navnet kan vise til en stakkformet høyde. Tjensvoll er neppe det opprinnelige gardsnavnet, men et stedsnavn som overtok som gardsnavn.
Gamle stedsnavn er også borte. Jørpelandsmarka er blitt til Siddishall-området. Stemmehagen, Litla Mosvatnet og Snippen er blitt parkeringsplass og plass for sirkus og tivoli.
Geologi Berggrunnen på Tjensvoll består av fylitt (leirglimmerskifer). Det er en bergart som er lett å smuldre opp, den inneholder ofte kalk og gir godt jordsmonn for plantevekst. Løsmassene over fjellet består av delvis forvitrede masser, rester fra løsmasser som var i eller under isen da den forsvant for over 10 000 år siden og på toppen som regel et lag med organisk materiale, som mold.
Fra landsbygd til drabantby thumb|left|Mosvatnet en vinterdag i 2009 med mange som skøyter. En skar tidligere opp isen om vinteren og solgte den.Foto: Arne Kvitrud i 2009I 1900 var innvirkningen av byen stor. Folketallet på Tjensvoll hadde vokst kraftig de siste tiårene og var på 171 personer. I tillegg til bønder og de som var knyttet direkte til jordbruksaktiviteter finner vi folk som arbeidet på vognfabrikken på Hillevåg, hermetikkfabrikker og gartneri, som tømmermann, handelsmenn, kontorist, redaktøren i avisa Stavangeren (Håkon Moe), lærer, kjører, sjømann og skredder, og med husflid. Endringene fra tellingen i 1865 var markert. Det var som vi husker bare en mann på Tjensvoll som hadde et «by-yrke» i 1865. Endringen har kommet i løpet av 1870- og 1880-årene.
I 1914 hører vi for første gang om industrivirksomhet på Tjensvoll. Tjensvoll Iskompani skar is i Mosvatnet på vinterstid som ble fraktet til hermetikkindustrien i byen.
I 1865 kjøpte Stavanger kommune Mosvatnet, som drikkevannskilde for byen. I 1928 ble Tjensvollbassenget vedtatt utbygd. Det er et stort vannbasseng, som fortsatt er i bruk og som ligger mot grensen til Madla. Det er sprengt ned i fjellet og 22 000 kubikkmeter stein ble fjernet. I mai 1930 kunne en pumpe opp vann fra Stokkavatnet til bassenget. Fra bassenget fikk en trykk på vannet når det skulle videre ned i Stavanger. Mosvatnet hadde til da vært drikkevann for Stavanger, men med Tjensvollbassenget ble det slutt. I 1959 ble Stokkavatnet erstattet med vann fra Gjesdal, men bassenget på Tjensvoll ble beholdt. Nå er det bygd en ny tilførselsledning til bassenget gjennom Haugtussa. Det førte til stor diskusjon om trasévalget. Selve bassenget ble også kraftig utvidet med sprengningsarbeider omkring 2000.
thumb|Et typisk gatebilde fra Tjensvoll i 2009.Foto: Arne Kvitrud i 2009Hetland kommune (herred) var en kommune som lå rundt Stavanger. Den dekket blant annet byøyene, Tasta, Stokka, Tjensvoll, Ullandhaug og Hillevåg. I 1953 fikk Stavanger en del av Tjensvoll. Det var området mellom dagens Tjensvoll skole og Mosvatnet. I årene etter ble dette området bygd ut – i stor grad rekkehus finansiert gjennom husbanken. I 1970 bodde det over 800 mennesker i dette området.
I 1965 ble Madla og Hetland, med blant annet Tjensvoll og Ullandhaug en del av Stavanger. Folkeveksten de neste to tiårene kom da også i disse nye bydelene. I 1969 ble det laget en utbyggingsplan for Tjensvoll. I 1972 startet utbyggingen og fram til 1980 var Tjensvoll i hovedsak utbygd, slik vi kjenner bydelen i dag. Tjensvoll blir fra denne tiden en drabantby til Stavanger. Noe av det mest særegne av husbyggingen på Tjensvoll er Haugtussa. Byggestilen med tette lave hus var noe helt nytt i landet.
Folketallet på Tjensvoll nådde en topp i 1980. Siden har den vært rimelig stabil, stort sett med i underkant av 6 000 innbyggere. I 1987 sluttet Tjensvoll formelt å være en egen bydel. Tjensvoll ble en del av Hillevåg bydel. Mange opplever denne oppdeling som svært kunstig, og de fleste har Madla Amfi som sitt nærmeste kjøpesenter og ikke området omkring Kilden. Tjensvoll er hengt på Hillevåg bydel, for at Hillevåg bydel ikke skal bli for liten.
thumb|Et gatebilde fra Lauritz Bergendalsgate på Tjensvoll i 2009. Det ble bygd mye tett og lavt med en del blokker. Her er det et felt med 119 nesten identiske hus som ble satt opp som et selvbyggerfelt i 1976.Foto: Arne Kvitrud i 2009Offentlig ansatte i stat, fylkeskommune og kommune er den klart største gruppen av sysselsatte på Tjensvoll. Den nest største gruppen er de som ansatt med handelsvirksomhet.
De første elleve månedene i 1998 kom om lag 5% av alle politianmeldelser i Stavanger fra Tjensvoll. I forhold til folkemengden, var tallet på anmeldelser nær gjennomsnittet for Stavanger. Den klart største gruppen av anmeldelser er tyverier. Det anmeldes nesten ett tyveri fra Tjensvoll hver dag. Ser en derimot på skadeverk og tagging ble det de første elleve månedene i 1998 bare anmeldt 28 saker. Det er nok vesentlig mindre enn det var omkring 1990. Tallet på anmeldte legemsskader er svært lavt, – mindre enn en i måneden.
Med sosial boligbygging, hvor det var viktigst å skaffe mange og funksjonelle boliger, var det ikke grunnlag for store eller dyre boliger. Finansieringen av utbyggingen gikk i stor grad gjennom Husbanken, og innen de rammer som banken satte til størrelser. Det var mange unge innflyttere og det var mange arbeidsfolk. Mange som fikk bolig var også folk med sosiale problemer. Ved valg markerte Tjensvoll seg tidlig som en «rød» bydel. Mange stemte Arbeiderpartiet og partiet hadde også i mange år sitt eget lokallag på Tjensvoll. Tjensvoll er fortsatt «rødere» enn gjennomsnittet for Stavanger. Trenden i resultatene er likevel at forskjellene mot resten av Stavanger jevner seg ut.
Fra religiøs ensretting til mangfold thumb|left|Klokketårnet på Tjensvoll kirke.Foto: Arne Kvitrud i 2009Tjensvoll hørte til Mariakirken i tidlig middelalder og Domkirken fra senmiddelalderen. I 1849 ble den en del av Frue sokn. I 1854 ble Hetlandskirken på Storhaug ferdig. Den var sognekirke for Tjensvoll. På gravlunden rundt kirken er det fortsatt flere graver fra Tjensvoll. I 1930 ble Tjensvoll igjen lagt til Domkirken. Tjensvoll prestegjeld ble opprettet 15. februar 1967.
Tjensvoll kirke ble tegnet av Byarkitekten i Stavanger og den ble innviet 4. mai 1978. Siden er kirken bygget ut i retning mot Solborg folkehøgskole. Den er bygget som arbeidskirke. Det er og har også vært mange tilsluttede foreninger: sangkor, speideren, barnehage og førskole i kjelleren, barneforeninger, søndagsskole, ungdomsklubber, kirkeringer, opplegg for eldre på dagtid, julemesser, ferieklubb og mye annet.
Ved slutten av 1970-tallet ble Den norske kirkes autoritet og særstilling svekket. Årsaken var i hovedsak knyttet til kvinnebevegelsens kamp for selvbestemt abort, men også til indre stridstemaer i kirken som demonutdrivelser og kvinners likestilling. Utover fra 1980-tallet har vi fått et større mangfold. Flere er blitt medlemmer av sekter, vi har fått innflyttere med andre religioner og en del er utenfor alle religiøse organisasjoner.
thumb|Tjensvoll kirke i 2008.Foto: Jarvin 8. mars 1996 søkte tre iranere tilflukt i Tjensvoll kirke. De hadde fått sitt andre avslag på oppholdstillatelse og skulle ut av landet dagen etter. De ble boende i kjelleren på kirken i over ett år, til 3. juli 1997. De som bodde i kirken var i stadig fare for å bli arrestert og sendt tilbake til Iran. Mens de bodde på Tjensvoll lot de seg døpe. Motivering og handlingen ble grundig diskutert i pressen da konverterte muslimer er i fare, dersom de returnerer til Iran. Penger til mat fikk de av frivillige gaver. I november 1998 ble fem iranere sittende igjen i Tjensvoll kirke etter gudstjenesten – to voksne og tre barn, som ønsket asyl i Norge.
thumb|Tjensvoll kapell.Foto: Arne Kvitrud i 2009 I 1965 ble Tjensvoll gravlund anlagt, og i 1995 ble kapellet innviet. Det ble i lokalpressen argumentert mot et stålkors som var hengt opp i lokalet. Kirkevergen hadde lovet at det skulle bli tatt hensyn til ulike livssyn i utsmykkingen av kapellet. Korset ble da sett på som et løftebrudd. Diskusjonen ble dempet da det ble anskaffet et teppe, som kunne henges over korset ved ikke kristne gravferder. Tjensvoll kapell ble det første kapellet i Norge, som er innviet til bruk for Human-Etisk Forbund.
Vi har også fått de første kirkebyggene på Tjensvoll, som ikke er knyttet til Den norske kirke: Apostolisk Tro, som er mest kjent for lysskiltet «Jesus verdens lys», har bygget sin kirke ved siden av Tjensvoll skole. Metodistkirken fikk i 1999 et lite kapell - Tjensvoll stavkirke. Bydelshuset har vært benyttet av flere menigheter som ikke har egne kirkebygg.
«Welcome to this mess» thumb|Siddishallen på Tjensvoll.Foto: Jarvin i 2007 Den gamle forsnakkelsen fra statsminister Odvar Nordli : «Welcome to this mess», er nok slik mange på Tjensvoll opplever Oljemessa. Fra 1974 har det vært Offshore Northern Sea-messe (ONS) (oljemesse) hvert andre år. Mange på Tjensvoll har opplevd det som en mulighet til å leie ut hus eller rom for god betaling. For andre er det trafikkaos og parkerte biler over alt, hvor de ikke burde være.
Siddissenteret omfatter et 80 mål stort område. En stor del at messeområdet er anlagt på ei myr, og delvis også på en gammel fyllplass. Fyllplassen var Litla Mosvatnet som ble fylt igjen omkring 1970. thumb|Berhard Hansons hus på Tjensvoll. I dag kalt for Hansons minne.Foto: Arne Kvitrud i 2009 På området står huset Hansons minne etter tegnelærer og kunstneren Bernhard Fredrik Hanson på Kongsgård skole (født 1821 og død 1883). Han forvandlet området til et eventyrrike.
Siddishallen ble bygd først, senere har en fått flere andre bygg. Størst er Stavanger Idrettshall, med ståplass til 4000 på tribunene. Det har vært opp til 8000 personer i hallen samtidig. Årlig er det omkring 180 000 besøkende. Tennishallen har årlig omkring 100 000 besøkende og Siddishallen 60 000. thumb|left|Stavanger idrettshall.Foto: Arne Kvitrud i 2009
Stavanger Indremisjon har bygd en møte- og konferansesal med plass til nærmere 2000 personer like ved Stavanger Idrettshall og tilknyttet Scandic Forum hotell.
DNB Arena som er hjemmebane til ishockeylaget Stavanger Oilers åpnet i oktober 2012 og kostet 210 millioner kroner.
Skolene Fra 1885 fikk Tjensvoll skolebygg i Tjensvollkrysset – i Eiganesveien 175. Den var for Stokka og Tjensvoll skolekretser. I 1897 ble det vedtatt en endring av skolekretsene. Følgen av det var at en bygde Holen skole i Schankeholen. I 1907 ble det en ny kretsregulering og Holen skole nedlagt. I 1916 ble det bygget et nytt skolebygg på Eiganesveien. Fortsatt står denne bygningene like ovenfor Essostasjonen, og brukes nå til barnehage. I 1949 var det om lag 150 elever fordelt på 5-6 lærere.