miniatyr|350px| Andrew Langs The violet Fairy Book (1906). Fantastisk litteratur, eller fantasy,«fantasy». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. (hentet 12.05.2022) betegner en skjønnlitterær sjanger som omfatter både romaner og noveller. Også filmer og tegneserier benytter sjangeren, ofte som fantasy. Begrepet fantastisk eller fantasy kan også referere til en sjanger innenfor ulike rollespill. Fantastisk litteratur har handling i et tenkt og imaginært univers, ofte, men ikke alltid uten noen form for lokalisering, hendelser, eller figurer fra den virkelige verden. Magi, det overnaturlige og magiske vesener er vanlige trekk i disse imaginære verdener.
Fantastisk litteratur er en undersjanger av spekulativ fiksjon og er adskilt fra sjangre som science-fiction og skrekklitteratur (engelsk: horror) ved fravær av henholdsvis vitenskapelige eller makabre temaer, skjønt disse sjangrene kan overlappe: alle disse tre sjangrene har elementer av det fantastiske, hvor man forlater virkeligheten eller spekulerer i hvordan virkeligheten kunne ha vært eller blitt. Historisk er de fleste verker av fantastisk litteratur som er skrevet kommet siden 1960-årene. Et voksende segment av fantastisk litteratur har kommet i form av filmer, fjernsynsfilmer, tegneserier (grafiske romaner), videospill, musikk og annen kunst.
Et antall romaner innen fantastisk litteratur som ble opprinnelig skrevet for barn, eksempelvis Alice i Eventyrland (1865) og Hobbiten (1937), har også skaffet seg et voksent publikum.
Etymologi og definisjon
En kortfattet definisjon på fantastisk litteratur er fantasilitteratur.«fantastisk litteratur» , Bokmålsordboka «Fantastisk» er fra slutten av 1300-tallet i betydningen «eksisterer kun i fantasien», fra mellomfransk fantastique (1300-tallet), fra middelalderlatin fantasticus, fra senlatin phantasticus, «imaginært, tenkt», igjen fra gresk phantastikos «istand til å tenke seg», phantazein, «gjøre synlig»,fantastic (adj.), Online Etymology Dictionary det samme greske ordet som har gitt oss ordet fantasi. Sistnevnte begrep fantasi har betydningen «forestillingsevne», «innbilningskraft» og «virkelighetsfjern forestilling».Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 1424 Negativ oppfattet defineres fantasi som ren innbilning eller virkelighetsflukt, men positivt som en ’indre’ opplevelse av ’ytre’ begivenheter som kan gi en samlet (eller i det minste et nyansert) bilde av virkeligheten. Lest psykologisk er fantasiens kilde det ubevisste og dens uttrykksform kan således være symbolpreget og metaforisk.Høgh, Carsten 2004): Eventyrleksikon, 2. opplag, København: Rosinante, s. 157
Vurdert i et bredt perspektiv kan sjangeren fantastiske fortellinger stort sett dekke alle (fiktive) tekster som beskriver den irrasjonelle eller overnaturlige verden. I denne definisjonen vil alle tekster som benytter seg av eksempelvis myter, sagn, legender, fabler, eventyr eller science-fiction (framtidsfabler) tilhøre eller komme inn under fantastisk litteratur.Høgh, Carsten 2004): Eventyrleksikon, s. 158 Av praktiske årsaker skilles således eventyr, science-fiction, skrekk og lignende ut i egne undersjangrer. Fantastisk litteratur adskiller seg fra science-fiction ved sannsynligheten i de narrative elementene. En fortellingen innen science-fiction er usannsynlig, men tilsynelatende mulig via logisk vitenskapelig eller teknologisk ekstrapolering, hvor fantastisk fortellinger ikke trenger å være vitenskapelig mulig.James, Edward; Mendlesohn, Farah (2012): Cambridge Companion to Fantasy Literature, Cambridge University Press, ISBN 0-521-72873-8 Fantastisk litteratur er således definert av dens fantasi-elementene, ved å henspille på en mer eller mindre realistisk forestilling om en tenkt, fantasiverden hinsides denne verden. Dens handling kan ikke eksistere i denne verden da dens handlingsgang som regel involverer trolldom eller magi. Dens samlede tema er en kombinasjon av teknologi, arkitektur og språk som kan minne om den europeiske middelalderen, men som er befolket av ikke-historiske, urealistiske og mytiske vesener, inkludert dyr som kan snakke og oppføre seg som mennesker.«Definition of Fantasy», Definition and Examples of Literary Terms
Stil miniatyr|Realistisk usannsynlighet, 2007. Symbolisme spiller ofte en betydelig rolle i fantastisk litteratur, ofte ved bruk av arketypeiske figurer inspirert av eldre tiders tekster eller folkeminne. Det kan argumenteres at fantastisk litteratur og dens arketyper oppfyller en funksjon for enkeltindivider og samfunnet, og budskapet er jevnlig oppdatert for det eksisterende samfunn.Indick, William (2012): Ancient Symbology in Fantasy Literature: A Psychological Study, Jefferson: McFarland
Ursula K. Le Guin presenterte i sitt essay «From Elfland to Poughkeepsie» ideen at språket er det mest avgjørende elementet i fantastisk litteratur ettersom det skaper en følelse av sted, eller tilstedeværelse. Hun analyserte feilaktig anvendelse av en formell, gammeldags skrivestil og påpekte at det var en farlig felle for forfattere som skrev fantastisk litteratur ettersom det var latterlig eller meningsløst når det ble brukt feil. Hun advarte forfattere om å holde seg unna å basere deres skrivestil på tidligere mester som lord Dunsany og E.R. Eddison,Guin, Ursula K. Le (1979): «From Elfland to Poughkeepsie» i: The Language of the Night, Putnam, ISBN 0-425-05205-2, s. 74-75 framhevet at om språket er altfor mildt eller forenklet skaper det inntrykket at den fantastiske settingen er kun den moderne verden i forkledning. Isteden presenterte hun eksempler på klar, effektiv fantastisk beskrivelse basert på korte utdrag fra Tolkien og Evangeline Walton.Guin, Ursula K. Le (1979): «From Elfland to Poughkeepsie» i: The Language of the Night, Putnam, ISBN 0-425-05205-2, s. 78-80
Michael Moorcock observerte at mange forfattere benyttet et arkaisk språk for dets klang og i det håp at det ville gi farge til en ellers livløs fortelling.Moorcock, Michael (2004): Wizardry & Wild Romance: A Study of Epic Fantasy, Monkeybrain, revi. utg., ISBN 1-932265-07-4, s. 35 Brian Peters skrev at i ulike former for eventyrlige fantastiske fortellinger kunne selv skurkens språk være upassende om det var for vulgært.Austin, Alec (1999): «Quality in Epic Fantasy» i: Sullivan, Ceri; White, Barbara: Writing and Fantasy, London: Longman.
Ved inngangen til 2000-tallet oppnådde bøkene om Harry Potter et enorm popularitet ved å kombinere det fantastiske med realisme, og utforsket et mangfold av samtidige temaer, inkludert å vokse opp, fordommer, tap av uskyldighet, forestående krig, politisk korrupsjon, døde, depresjon, kjærlighet, tap og diskriminering.
Historie Begynnelsen miniatyr|Panchatantra: Uglene brennes til døde av kråkene, syrisk maleri. miniatyr|Tusen og en natt, illustrasjon av Virginia Frances Sterrett (1928) miniatyr|Walisiske Mabinogion: Kvinneskikkelsen Keridwen, maleri av Christopher Williams, (1910) Fortellinger som involverer magi og fryktelige uhyrer har eksistert i muntlig form før skrevet og trykt litteratur. Antikkens greske og romerske mytologi er fylt opp med fantastiske fortellinger og figurer, den best kjente (og kanskje mest relevant til moderne fantastisk litteratur) er de greske verkene til Homer og de latinske til Vergil.Grant, John; Clute, John (1999): The Encyclopedia of Fantasy, St. Martin's Press, ISBN 0-312-19869-8, s. 921 Bidragene fra den gresk-romerske verden til den fantastiske litteraturen er omfattende og inkluderer blant følgende opplegg: den utvalgte helt; heltens reise; den magiske gave donert til vinneren (inkludert maktens ring som i fortellingen om Gyge, som omtalt i Platons filosofiske Staten)Platon: Staten, bok II, 2.359a–2.360d; profetier og spådommer (orakelet i Delfi); fantasimonstre og fryktelige udyr (særlig drager); trollmenn og hekser som kan bruke magi og trolldom.
Platons filosofi fikk en stor innflytelse på fantastisk litteratur generelt. I den kristne platoniske tradisjonenUebersax, John (2008): Christian Platonism and Christian Neoplatonism virkeligheten av andre verdener (enn denne), og en omfattende struktur over det hele stor metafysisk og moralsk betydning, har lånt substans til de fantastiske verdener i moderne verker.Prickett, Stephen (2005): Victorian Fantasy, Baylor University Press, ISBN 0-253-17461-9, s. 229 Den magiske verden er i stor grad forbundet med den senere gresk-romerske verden.
Empedokles (ca. 490 – ca. 430 f.Kr.) er den første som sammenstilte alle de fire elementene, eller røtter som Empedokles selv benevner dem: Jord, Vann, Luft og Ild. I fantastisk litteratur er de ofte framstilt som personifiseringer av naturens krefter.Grant, John; Clute, John (1999): The Encyclopedia of Fantasy, s. 313-314 Annet som angikk det magiske inkluderte bruken av mystiske redskaper som hadde særskilt kraft (septer = tryllestav); bruken av en sjelden urt eller plante; en gudommelig figur som avslører hemmeligheten til en magisk handling.
India har en lang tradisjon med fantastiske fortellinger og figurer som er datert tilbake til vedisk mytologi. Dyrefablene i Panchatantra («Fem prinsipper»), som kan være datert tilbake til 200-tallet f.Kr., men er antagelig basert på eldre muntlig tradisjon, «dyrefabler som er like gamle som vi er i stand til å forestille oss.»Lessing, Doris (1999): Problems, Myths and Stories (PDF), London: Institute for Cultural Research Monograph Series, 36, s. 13, Denne tradisjonen synes å ha hatt bred innflytelse, også vestover til Midtøsten og Europa. Panchatantra benyttet en rekke fabler og magiske fortellinger med dyr i hovedrollene for å illustrere indiske prinsipper om politisk lære (datidens statsvitenskap). Menneskelignende, snakkede dyr har blitt vanlig kjennetegn på moderne fantastisk litteratur.Matthews, Richard (2002): Fantasy: The Liberation of Imagination, Routledge. ISBN 0-415-93890-2, s. 8-10 Baital Pachisi en indisk samling med fantastiske fortellinger innenfor en rammefortelling, er det litterære grepet som synes indirekte å ha inspirert Det gyldne esel som ble skrevet av Apuleius på 200-tallet e.Kr., og som kulminerte med Tusen og en natt, en samling av arabiske eventyr og fantastiske fortellinger fra middelalderen. I samme litterære tradisjon befant Giovanni Boccaccio seg med da han i 1350-årene forfattet og utga Dekameronen, en samling med hundre fortellinger av til dels erotisk tilsnitt innenfor en rammefortelling. En annen italiensk samling av fantastiske fortellinger av ulikt slag, Pentamerone, av Giambattista Basile (1634,1636), var i sitt vesen eventyrfortellinger, samlet og bearbeidet av forfatteren (og hans søster). Fortellingenes stil er barokke og med utstrakt bruk av metaforer.Croce, Benedetto (2001): «The Fantastic Accomplishment of Giambattista Basile and His Tale of Tales» i: Zipes, Jack: The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm. New York: W W Norton. ISBN 978-0-393-97636-6, s. 881.
Den norrøne sagalitteraturen, som hadde opphav i den muntlige tradisjonen, blant annet skadekvad, kom til å påvirke den tyske romantikken og sammenfalt med Weimarklassisismen på slutten av 1700-tallet, men påvirket også William Morris og senere J.R.R. Tolkien.Grant, John; Clute, John (1999): The Encyclopedia of Fantasy, s. 692 Det angelsaksiske episke diktet Beowulf fra rundt 800, fikk en dyp innflytelse på den senere fantastiske litteraturen. Diktet forteller om heltens kamp mot det store uhyret Grendel og uhyrets mor. Selv om diktet var ukjent i århundret og således ikke videreutviklet i middelalderens legender og romanser, har flere moderne forfattere innen sjangeren forsøkt å gjenfortelle historien, blant annet John Gardners Grendel (1971).Gardner, John (1971): Grendel. New York: Ballantine Books. ISBN 0-345-27509-8.Grant, John; Clute, John (1999): The Encyclopedia of Fantasy, s. 107