right|thumb|Billy the Kid ligger gravlagt i Ft. Sumner, New Mexico i USA Billy the Kid het egentlig Henry McCarty, men er oftere benevnt som William H. Bonney (1859–1881) var en av Det ville vestens mest berømte lovløse.
Oppvekst Det er svært få sikre kilder som kan fortelle oss om oppveksten til McCarty. Da sheriff Pat Garrett, sammen med Ash Upson, skrev en biografi om McCarty, fortalte de at McCarty var født i New York, 23. november 1859. I mange år var dette akseptert som fakta, men i de senere år har historikere bestemt at denne datoen er høyst tvilsom. Man finner nemlig ikke noen spor etter McCartys familie i New York. Videre er datoen for McCartys fødsel tvilsom, ettersom Ash Upsons fødselsdag også er 23. november. Det virker også som om Garrett kan ha satt fødselsåret til McCarty til 1859, for at Garrett ikke skulle ha på seg at han hadde tatt livet av en tenåring istedenfor en voksen mann på 21 år. Barndomsvenner av McCarty, fra Silver City, påstår at han var tolv år i 1873, mens Frank og George Coe påstår at han var sytten i 1878, noe flere av McCartys bekjente støtter. Dette gjør det mer sannsynlig at han var født mellom 1860 og 1861, og det gjør at han var rundt nitten-tjue da han ble drept av Pat Garrett. Videre er det virkelige navnet til McCarty et mysterium. Det debatteres om farens navn var Patrick, Michael, William eller Edward McCarty, men det er sikre bevis for at moren het Cathrine og var en irsk immigrant som kom til New York på 1800-tallet. Noen foreslår at McCarty var født William Henry McCarty Jr. men at moren kalte ham «Henry» fordi hun ikke ville at han skulle bli kjent som «junior». Den biologiske faren til McCarty døde antagelig da McCarty var ung, rundt 1860–1865.
Cathrine McCarty flyttet til Indianapolis, Indiana, med de to sønnene sine Henry og Joseph (yngst). Her møtte hun antakelig den fremtidlige stefaren til McCarty, William Antrim. Hun flyttet rundt sammen med Antrim i noen år, før hun giftet seg med ham i 1873, i Santa Fe, New Mexico. Hun bosatte seg deretter i Silver City, der Antrim raskt fant seg arbeid. Grunnen til at de flyttet til Silver City, var at Cathrine hadde blitt diagnostisert med tuberkulose og hadde blitt rådet til å flytte til et varmere og tørrere klima. Antrim begynte etter hvert med pengespill, og foretrakk det framfor å jobbe og ta vare på familien. Etter lang tids sykdom, døde Cathrine McCarty, 16. september 1874. De to sønnene hennes fortsatte skolegangen sin, og etter hvert reiste Antrim fra guttene og slo seg ned i Arizona. Guttene ble da plassert hos diverse fosterfamilier, noe som førte til at unge McCarty fikk gjøre stort sett som han ville. Dette, i tillegg til at McCarty ofte ikke hadde penger, førte til at han begynte med kriminalitet.
På kant med loven Han ble arrestert to ganger i løpet av 1875; første gangen i april, da han stjal meieriprodukter som han solgte videre, og andre gang da folk oppdaget at han hadde stjålne klær i besittelse. Sheriffene som arresterte McCarty tok aldri arrestasjonene særlig alvorlig, særlig ikke ettersom McCarty bare ble brukt av en mer hardkokt kriminell, George Schaefer, ved den andre arrestasjonen. McCarty hadde svært dårlige klær, og Schaefer lot derfor McCarty få noen stjålne klær, dersom han ville ta risken. McCarty var svært redd ved sin andre arrestasjon, og rømte fra fengselet ved å krabbe opp gjennom pipen. Fra da av var McCarty en rømling. Sheriff Withehill, som arresterte McCarty, uttalte senere at han likte gutten, og at han alltid stjal av nødvendighet, ikke av grådighet.
McCarty rømte til Arizona i 1876 og prøvde å finne seg en jobb. Fordi han var spinkel og så svært ung ut, hadde han problemer med dette. Han var ikke stor nok til å gjøre jobben til en mann, mente folk. Dette førte til at McCarty igjen måtte ty til kriminalitet – nå for å overleve. Han slo seg sammen med en skotskfødt tyv ved navn John R. Mackie, og sammen begynte de med å stjele hester, noe som viste seg å være svært lønnsomt. De havnet i fengselet i Camp Grant en gang, men McCarty klarte å rømme etter kort tid. Noen måneder senere kom han tilbake til det samme område hvor han hadde blitt arrestert. McCarty ville gjennom sitt korte liv, ofte returnere til steder der han hadde blitt arrestert, eller hadde begått en kriminell handling – antakelig fordi han ofte var alene og sårbar, og ville tilbake til kjente omgivelser og mennesker. Under denne tiden fikk McCarty tilnavnet «Kid» som han kom til å bli berømt under.
17. eller 18. august kom Kid i klammeri med en lokal smed som het Frank Cahill. Cahill drev ofte og mobbet Kid for utseendet hans. Han slo ofte til Kid i fjeset, rufset ham i håret og gjorde ham flau med andre menn til stede. Cahill slengte en kommentar til Kid i det han gikk forbi, og da Kid svarte ham tilbake, føk Cahill på ham og la ham i bakken mens han slo Kid i fjeset flere ganger. Historiske kilder og vitner sier at Kid klarte å få fatt i pistolen sin, og skjøt Cahill i magen – en skade som førte til at Cahill døde dagen etterpå. Det er blandede meninger om det Kid gjorde var selvforsvar, og om han burde straffes eller ikke. Mange som var der, mente at Kid skjøt fordi han ble angrepet, og at drapet ikke var straffbart.
The Lincoln County War Etter at Kid hadde skutt Cahill, rømte han fra Arizona til New Mexico, der han ble medlem av en gjeng som kalte seg «The Boys» og hadde Jesse Evans som leder. Gjengen stjal for det meste hester og kveg, og solgte dem videre for gode penger til folk som ikke stilte spørsmål. Etter kort tid allierte «The Boys» seg med L. G. Murphy & Dolan Co. rett før det ble alvorlige spenninger mellom dem og konkurrenten John Tunstall. The Lincoln County War var en krig mellom iren James Dolan og engelskmannen John Tunstall. Begge ville ha monopol over Lincoln County. L. G. Murphy og Dolan hadde kommet til Lincoln flere år i forveien og bygget seg stor politisk og økonomisk makt. John Tunstall var en nykommer, som så muligheten til å bli rik i en fei, og han ble da sett på som en trussel for L. G. Murphy & Dolan Co. Tunstall allierte seg med Alex McSween, en lokal advokat, og bygde seg en ranch og åpnet en butikk. Han fikk senere støtte av kvegkongen John Chisum. Tunstall forventet at han kom til å få problemer med Dolan, men han trodde at han kom til å bli beskyttet av loven; dessverre for Tunstall så hadde korrupsjon ført til at Dolan hadde svært stor politisk makt, og han kunne håndheve loven som han ville. Murphy var ikke aktivt med i denne feiden, da han hadde blitt diagnostisert med kreft i 1877.
Kid ble senere arrestert på grunn av hestetyveri frå Tunstall. Da Kid satt i fengselet (som bare var et hull i bakken) reiste Tunstall og møtte Kid. Tunstall ville ikke anklage Kid for tyveri; han ville ansette ham. Kid så sin sjanse til å kunne begynne på nytt og høre til et sted, ettersom han ikke lenger var velkommen hos «The Boys» på grunn av krangler. Kid tok nå et nytt navn, William H. Bonney, som et symbol på den nye begynnelsen. Da han kom til Tunstalls gård, ble han umiddelbart en del av gjengen. Frank Coe fortalte at Kid var den kjekkeste karen han hadde møtt, og at alle de meksikanske jentene var ville etter ham. Videre fortalte Frank at Kid var en god danser, og at enhver ville ha vært stolt over å kjenne ham. Kid jobbet også sammen med Doc Scurlock, Charlie Bowdre, George Coe, Dick Brewer og Ab Saunders.
Dolan hadde satt i gang flere svertekampanjer mot Tunstall, og prøvde å gjøre livet hardt for ham – uten virkning – Tunstall nektet å flytte. 18. februar, 1878, sendte sheriff Brady Bill Mathews og gjengen hans til Tunstalls ranch for å stjele hester. Tunstall hadde tidligere reist fra ranchen med disse hestene, og Mathews sendte en gjeng, med blant annen Jesse Evans, Tom Hill, Frank Baker og George Hundmann, med Bill Morton som leder etter Tunstall. Tunstall var på vei mot en «canyon» med hestene, fulgt av blant annen Kid, John Middelton, Dick Brewer og Rob Widenmann. Brewer og Windenmann red sammen med Tunstall, mens Kid og Middelton dannet baktroppen. Da Brewer og Middelton fikk øye på noen villkalkuner, satte de etter dem, og lot Tunstall være igjen alene. Da angrep Mortons gruppe Tunstall og skjøt ham. Mennene som drepte Tunstall var en del av L. G. Murphy & Dolan Co, noe som var de aller fleste visste. McSween bestemte seg for å gå lovens vei for å hevne Tunstalls død og fikk en arrestordre for de mennene som hadde vært med på drapet. Konstabel Martinez, Kid og Fred Waite dro inn til byen for å arrestere mennene som da befant seg i Dolans butikk. Sheriff Brady, som var venn med L. G. Murphy & Dolan Co, nektet å arrestere mennene og arresterte Kid, Waite og Martinez istedenfor. Martinez gikk fri noen timer senere, men Kid og Waite ble ikke sluppet løs før to dager senere, noe som førte til at de gikk glipp av Tunstalls begravelse. De ble rasende.
Tunstalls menn bestemte seg for å ta loven i egne hender og formet gruppet «The Regulators» som skulle sørge for at Tunstalls mordere ble tatt. Kid var ikke leder på noen måte. Han var kun medlem av «The Regulators» – som en av de første – på grunn av sin lojalitet til den nå døde arbeidsgiveren, og for hans gode skyteferdigheter. Richard «Dick» Brewer var mannen som ledet «The Regulators». Etter kort tid fanget de Bill Morton og Frank Baker, to medansvarlige i mordet på Tunstall, litt utenfor Lincoln. På vei inn mot Lincoln ble Morton og Baker skutt; i tillegg ble en av «The Regulators» egne, William McCloskey, skutt ettersom de trodde at han var en forræder. Guvernøren på den tiden, Samuel Beach Axtell, reiste da til Lincoln County for å få en forståelse av hva som var grunnen til all volden; han reiste sammen med James Dolan og John Riley, som begge var svært fiendtlige mot McSween, Tunstalls tidligere allierte. De sørget da for at «The Regulators» ble sett på som en bande med lovløse, og ikke som lovens menn. Dette påvirket ikke «The Regulators» som nå skulle ta hevn over Sheriff William J. Brady og George Hindmann, som hadde arrestert Kid og Waite etter Tunstalls død. Seks av «The Regulators», inkludert Kid, overfalt Brady og Hindmann i Lincolns hovedgate; både Brady og Hindmann ble drept. Da Kid løp bort til liket av Brady for å ta tilbake riflen som Brady hadde tatt fra ham da han ble arrestert, skjøt Bill Mathews Kid i låret, men skaden var ikke alvorlig.
Tre dager senere, 4. april 1878, skulle de arrestere en gammel bøffeljeger ved navnet «Buckshot Roberts». Roberts barrikaderte seg inne i et skur, og klarte å drepe lederen av «The Regulators» Dick Brewer, før han døde av en kule i brystet. Det var Charlie Bowdre som skjøt kula som traff Roberts i brystet, men det var senere Kid som skulle få skylden. Etter Brewers død, valgte «The Regulators» Frank McNab til leder. Det var da valgt en ny sheriff, John Copeland, som sympatiserte med McSween, og gjorde livet til «The Regulators» lettere. 29. april angrep Jesse Evans gjeng Frank McNab, Ab Saunders og Frank Coe, og McNab ble drept i angrepet. The Regulators hadde imidlertid fått nye fiender, idet de hadde skutt mot det amerikanske kavaleriet da de ble angrepet tidligere. 15. mai fant «The Regulators» en medansvarlig i mordet på McNab og skjøt ham. På denne tiden fikk de også et nytt medlem, Tom O'Folliard, som bare var ett år eldre enn the Kid; O’Folliard ble etter hvert Kids nærmeste venn og trofaste kamerat gjennom de neste årene. Guvernøren visste at Copeland var vennlig mot McSween og fjernet ham derfor som sheriff, og ansatte George Peppin, en alliert av Murphy og Dolan, som var fast bestemt på å fange «The Regulators».