Alpene er en fjellkjede i Europa med et areal på cirka . Den høyeste fjelltoppen er Mont Blanc, som ligger på grensen mellom Frankrike og Italia, med sine Mont Blanc er Vest-Europas høyeste fjell, men Elbrus i Kaukasus er med sine Europas høyeste fjell. Med sin sentrale beliggenhet mellom Sentral-, Sør-, Vest- og Øst-Europa har Alpene stor historisk, økonomisk, økologisk og klimatisk betydning for verdensdelen.
Alpenes hovedkam danner en omtrent lang bue fra Det liguriske hav i sydvest til Wien i nordøst. Massivet er opptil 225 km bredt.Alpene er på sitt bredeste langs linja München–Innsbruck–Bozen/Bolzano–Trento–Verona.
Avgrensning og geografi Alpenes vanligste definisjoner tar utgangspunkt i geologien og topografien: Geologisk er Alpene kjennetegnet ved bergarter som i større eller mindre grad har gjennomgått en metamorfose under orogenesen (fjelldannelsen). Topografisk er Alpene kjennetegnet ved større høyder og et brattere relieff enn de omkringliggende landskapene.
Alpenes begrensning er imidlertid ikke skarp, siden de mange steder uten entydig skille går over i åslandskap. Derfor kan grensene for Alpene trekkes på noe forskjellige måter.
Tilstøtende landskap thumb|Posletta ved Borgomanero, i bakgrunnen reiser Valais-Alpene seg thumb|Chiemsee ble formet av Alpenes isbreer, men ligger selv utenfor Alpene i det bayerske Alpenvorland. I bakgrunnen ser man Chiemgau-Alpene. Den beste måten å avgrense Alpene på er kanskje ved å vise til de tilstøtende landskapene. Skillelinjene er sjelden skarpe, men ofte mer eller mindre vilkårlig definert: Helt i syd går De liguriske Alpene over i De liguriske Appenninene, slik at Appenninene kan ses på som en fortsettelse av Alpene. Grensen trekkes vanligvis ved Cadibonapasset mellom Mondovì og Savona, som er det laveste punktet (459 moh.) i Alpe/Appennin-kammen. De sydvestlige Alpenes østgrense og de sentrale Alpenes sydgrense mot den om lag 200 moh. høye Posletta er relativt skarp, og går omtrent langs (dvs. umiddelbart vest/nord for) linjen Cuneo–Pinerolo–Ivrea–Verbania–Como–Bergamo–Brescia–Verona–Vittorio Veneto–Gemona. De sydvestlige Alpenes vestgrense er mindre tydelig, siden Alpene her erstattes av et åslandskap mot Rhônedalen. Kalksteinsfjellene i Provence regnes f.eks. ikke til Alpene, uten at man kan trekke et skarpt skille. I nordvest skilles Alpene gjennom Rhône, Genèvesjøen og Sveits' Mittelland fra Jurafjellene. Grensen mellom Mittelland og Alpene er imidlertid flytende. I nord går Alpene over i For-Alpene, som er et 400–600 moh. høyt bakkelandskap uten skarpt skille mot Alpene. Grensen trekkes her noe syd for linjen Lindau–Füssen–Bad Tölz–Salzburg–Steyr–St. Pölten. I sydøst danner de såkalte Dinariske alper fortsettelsen av Alpene. Grensen trekkes vanligvis fra Gorizia i Italia via de slovenske byene Ajdovšcina, Postojna og Vrhnika til Ljubljana. Helt i øst kan Karpatene ses på som Alpenes fortsettelse østover (via Leithafjellene). Det såkalte Wiener Becken («Wien-bekkenet») med Donau utgjør her imidlertid en forholdsvis klar grense.
Det forekommer også strengere og videre definisjoner enn den ovennevnte avgrensningen: Ifølge den strengeste definisjonen omfatter Alpene bare slike områder som ikke forekommer i andre landskap i nærheten, nemlig bare selve høyfjellet (dvs. den alpine og nivale høyderegionen over tregrensen). Ifølge videre definisjoner kan også regioner regnes til Alpene som direkte eller indirekte påvirkes eller har blitt påvirket av Alpenes høyfjell. I så fall går grensen omtrent langs elvene Po i syd, Rhône i vest og Donau i nord. Påvirkningene innenfor dette området kan være geologiske (sedimenter som stammer fra Alpene), geomorfologiske (morener fra Alpenes istidsbreer), hydrologiske (vannføringen i elvene bestemmes av nedbøren i Alpene) og/eller klimatiske (f.eks. fønvind).
I tillegg til slike naturgeografiske definisjoner opererer myndighetene i alpelandene og EU med økonomiske/politiske definisjoner på Alperommet. Det som står sentralt i slike definisjoner er vanligvis kompensasjonen for de økonomiske ulempene ved å utøve landbruk eller annen næring i et fjellandskap. Den vanligste definisjonen (som f.eks. brukes i Alpekonvensjonen) er nesten sammenfallende med den naturgeografiske, bare at grensen trekkes ved kommune- eller kretsgrenser. Dermed blir Alpene noe større, siden definisjonen også omfatter det ikke-alpine arealet av kommuner med andel i Alpene.
Stater i Alpene Avhengig av definisjonen har sju eller åtte land andel i Alpene:
Land Alpenes areal i landet (km²) Alpenes andel som ligger i landet Landets andel som ligger i Alpene Landets høyeste fjell (meter over havet) Regioner med andel i Alpene alle delstater unntatt Wien Liguria, Piemonte, Aostadalen, Piemonte, Lombardia, Trentino-Syd-Tirol, Veneto, Friuli-Venezia Giulia Provence-Alpes-Côte d'Azur og Rhône-Alpes alle kantoner unntatt Neuchâtel, Jura, Solothurn, Basel (Land + Stadt), Aargau og Thurgau den nordvestlige delen av landet delstaten Bayern hele landet
I tillegg regnes av og til Monaco til Alpene. Landet ligger utenfor Alpene i egentlig forstand, men er delaktig i bakkelandskapet som danner fortsettelsen av De maritime Alpene. Monaco er også det åttende landet som har undertegnet Alpekonvensjonen.
Statsgrenser i Alpene thumb|Alpene med statsgrenser I dag følger statsgrensene i store trekk Alpenes hovedkam eller andre alpine fjellkjeder. Således er Alpenes hovedkam stort sett sammenfallende med Italias vestgrense mot Frankrike resp. nordgrense mot Sveits og Østerrike, men flere unntak forekommer, hvorav den sveitsiske kantonen Ticino er det største.De følgende bebodde områdene ligger på «feil» side av Alpenes hovedkam:
Kommunene Simplon og Zwischbergen hører til den sveitsiske kantonen Wallis, men ligger syd for hovedkammen. Den sveitsiske kantonen Ticino ligger i sin helhet syd for hovedkammen. Dalene Val Mesolcina, Val Bregaglia, Valposchiavo og Val Müstair hører til den sveitsiske kantonen Graubünden, men ligger syd for hovedkammen. Kommunen Livigno hører til den italienske regionen Lombardia, men ligger nord for hovedkammen. Grensen mellom Frankrike og Sveits går gjennom Chablais. Grensen mellom Sveits og Østerrike følger kammene til Rätikon og Silvretta. Også grensen mellom Østerrike og Tyskland ligger delvis på fjellkammer, nemlig til hhv. Allgäu-Alpene, Wetterstein og Berchtesgaden-Alpene. Til slutt følger grensen mellom Østerrike og Slovenia Karavankene, mens grensen mellom Italia og Slovenia ligger på De juliske Alpene.
Det har ikke alltid vært slik at Alpenes hovedkam utgjorde en statsgrense. Dagens situasjon er i et historisk perspektiv nokså ung (se under). Fra den tidlige middelalderen til midten av 1800-tallet eksisterte det en rekke passtater, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var Savoie, Det sveitsiske edsforbund, Graubünden og Tirol. I disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men passene dens var tvert imot passtatenes livsårer. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer. Den siste grensejusteringen i så måte skjedde i 1920, da Østerrike måtte avstå de sydlige delene av Tirol (Syd-Tirol og Trentino) til Italia.
thumb|Grenoble med Belledonnemassivet i bakgrunnen thumb|Innsbruck mot Nordkette (Karwendel)
Byer i Alpene De største byene som ligger i Alpene, er Grenoble (158 000 innbyggere, mer enn 400 000 i byregionen, dvs. inkl. forsteder; Rhône-Alpes, Frankrike), Innsbruck (118 000 innbyggere, ca. 250 000 inkl. forsteder; Tirol, Østerrike), Trento (112 000 innbyggere, ca. 200 000 inkl. forsteder; Trentino, Italia), Bolzano (101 000 innbyggere, ca. 200 000 inkl. forsteder; Syd-Tirol, Italia).
I tillegg kommer flere storbyer som grenser til Alpene, og som ifølge noen definisjoner ligger innenfor, ifølge andre definisjoner utenfor Alpene. De største av disse er: Graz (253 000 innbyggere, 320 000 inkl. forsteder; Steiermark, Østerrike), Brescia (190 000 innbyggere, 400 000 inkl. forsteder; Lombardia, Italia), Genève (186 000 innbyggere, 780 000 inkl. forsteder; Genève, Sveits), Salzburg (150 000 innbyggere, 300 000 inkl. forsteder; Salzburg, Østerrike).
Videre ligger tre millionbyer i umiddelbar nærhet av Alpene: Wien (1 680 000 innbyggere, 2 300 000 inkl. forsteder; Østerrike), Milano (1 304 000 innbyggere, 7 500 000 inkl. forsteder; Lombardia, Italia), München (1 295 000 innbyggere, 3 000 000 inkl. forsteder; Bayern, Tyskland). Også disse storbyene og deres byregioner påvirker Alpene i stor grad på grunn av bl.a. helgeturisme, arbeidspendling, ferieleiligheter og energi- og vannbehovet.
thumb|Alpenes hovedkam og andre viktige vannskiller thumb|Én av Rhinens to kildeelver (Hinterrhein) i Graubünden Elver, innsjøer og vannskiller Flere av de store sentraleuropeiske elvene får vann fra Alpene. Avløpet fra Alpene summerer seg til rundt 216 km³ per år.Et avløp på 216 km³ per år tilsvarer i gjennomsnitt 6850 m³ per sekund (1 km³/a ≈ 31,7 m³/s). Dette vannet fordeler seg på de følgende tilsigsfeltene: Donau (og dermed Svartehavet) mottar 73 km³ per år fra Alpene. De viktigste bielvene er Inn, Drau (Drava), Mur, Salzach og Enns. Rhône (Middelhavet) mottar 49 km³ per år.I dette tallet er noen mindre elver, som drenerer rett i Middelhavet, tatt med; bl.a. Var og Roya. Viktigste bielver: Isère og Durance. Po (Adriaterhavet) mottar 39 km³ per år. Viktigste bielver: Adda, Ticino og Dora Baltea. Flere mindre elver som drenerer til Adriaterhavet, mottar til sammen 31 km³ per år. De viktigste er Adige (Etsch) og Piave. Rhinen (Nordsjøen) mottar 24 km³ per år. Viktigste bielver: Reuss og Aare. De viktige vannskillene følger i store trekk Alpenes hovedkam, nemlig i vest mellom Rhône og Po; fra Witenwasserenstock til Piz Lunghin mellom Rhinen og Po (Det europeiske hovedvannskillet); så mellom Inn og Adige. I de østlige Øst-Alpene blir vannskillene mer kompliserte og følger ikke alltid hovedkammene.
Felles for elvene i Alpene er at de har store årstidsforskjeller i vannføringen med et vinterminimum. Maksimumet ligger på våren (snøsmelting) og/eller sommeren (smeltevann fra isbreer). På grunn av brattheten og hastigheten er vannet rikt på oksygen og leire eller sand, men fattig på næring. De fleste elvene har blitt påvirket gjennom reguleringer eller kraftverk, slik at under 10 % av vassdragene kan betegnes som naturlige – derav en eneste på Alpenes nordside (Lech).
Alpenes største innsjøer ligger ved eller i Alperanden: Navn Land Region Areal (km²) Høyde (moh.) Maksimale dybde (m) Sveits/Frankrike Vaud / Rhône-Alpes / Genève / Valais Tyskland/Sveits/Østerrike Baden-Württemberg / Thurgau / Vorarlberg / St. Gallen / Bayern / Schaffhausen Italia Lombardia / Trentino / Veneto Italia/Sveits Piemonte / Lombardia / Ticino Italia Lombardia Sveits Luzern / Schwyz / Unterwalden / Uri Sveits St. Gallen / Schwyz / Zürich Italia Lombardia Italia/Sveits Ticino / Lombardia Sveits Bern Østerrike Salzburg / Oberösterreich Frankrike Rhône-Alpes
thumb|Königssee i Berchtesgaden-Alpene regnes også til alperandsjøene