Rehabilitering og habilitering er prosesser som skal hjelpe en pasient med ervervet eller medfødt sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller rusproblemer å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering omfatter både medisinsk eller fysikalsk behandling, deltakelse i fritidsmiljø og i arbeidsliv og utdanning.

Rehabilitering er aktuelt for mange forskjellige grupper pasienter.

Definisjon av habilitering og rehabilitering Definisjonen av habilitering og rehabilitering er fastsatt gjennom Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, og ble sist endret 01.05.2018:

Forskjellen på habilitering og rehabilitering består i om skaden eller tilstanden er medfødt/ eller tidlig ervervet (habilitering) eller ikke (rehabilitering). Habilitering består av sosial- og helsetjenester som gis til personer som har en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, og har som formål å utvikle funksjons- og mestringsevne med størst mulig selvstendighet og livskvalitet. Behovet for habilitering varer for mange livet ut.

Rehabilitering er sosial- og helsetjenester som ytes til personer utsatt for sykdom, skade eller andre funksjonsproblemer og har som formål å gjenvinne eller bevare fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne som er tapt eller står i fare for å bli tapt.

Administrasjon De fire helseregionene (RHF) har hver sitt kontor som koordinerer tilbudet om rehabilitering. Disse har ansvaret for å ha en oversikt over det rehabiliteringstilbudet som gis i helseforetakene, kommunene og de private institusjonene. Disse kan svare på spørsmål om tilbudet som gis nasjonalt, regionalt og lokalt.

De ulike regionale koordinerende enhetene for rehabilitering og habilitering: Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF

Institusjoner Det er flere forskjellige rehabiliteringsinstitusjoner som gjennom tiden har drevet med rehabilitering for forskjellige grupper pasienter. I denne delen av helsevesenet har det vært betydelig innslag av private institusjoner drevet av enkeltpersoner, organisasjoner. I dag er det like mange pasienter i private, som i offentlig rehabiliteringsbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Flere steder har det vært opprettet kurbad med forskjellige behandlinger og oppskrifter for helende bad. Rekonvalesenthjem ble opprettet i landlige omgivelser, oftest på store gårder. Omkring 1990 kom det nye refusjonsregler og de fleste rekonvalesenthjem ble omdannet til opptreningssentre med betydelig økte krav til bemanning med fysioterapeuter og mulighet for trening i basseng, gymsal og med treningsapparater. De private rehabiliteringsinstitusjonene er nå en del av spesielisthelsetjenesten og dette har økt kravene til den medisinske bemanningen. For at pasienten skal få dekket oppholdet på en privat institusjon må den ha avtale med helseregionen. oversikter over institusjoner som har avtaler med regionale helseforetak

I det offentlige foregår rehabilitering både på sykehus og i kommunene. Samhandlingsreformen foreslår at flere pasienter skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og dette kan få konsekvenser for hvor rehabiliteringen i fremtiden skal foregå.

Mange institusjoner har botilbud mens prosessen pågår. Slike institusjoner drives ofte av interesseorganisasjoner som Landslaget for hjerte- og lungesyke, Blindeforbundet og lignende. De finnes spredt over hele landet. De fleste er spesialinnrettet på ett eller en begrenset gruppe lidelser for å gi best mulig ekspertise til klientene. Noen tidligere rekonvalesenthjem er i dag oppgradert til rehabiliteringsinstitusjoner.

Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, og er ett av 11 helseforetak i Helse Sør-Øst. Krokeide yrkesskole trener opp pasienter etter hjerteinfarkt m.m. foruten å ha yrkesrettet utdanning rehabiliteringsinstitusjonen AiR as Institusjon innen spesialisert arbeidsrettet rehabilitering Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad er et av Norges største rehabiliteringssentere, og driver rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivået.

Individuell plan Individuell plan er en plan som koordinerer alle de tjenestene en bruker eller pasient mottar. Hvis en person har behov for rehabilitering inkluderer dette gjerne tjenester i spesialisthelsetjenesten (for eksempel et rehabiliteringsopphold) og tjenester i sin egen hjemkommune (hjemmehjelp, støttekontakt, tilpasning på arbeidsplassen/skolen etc.). Individuell plan kan brukes som et verktøy for å koordinere de som tilbyr disse tjenestene slik at pasientens/brukerens egne mål kan oppfylles. Brukeren skal få være med å utvikle planen (se brukermedvirkning), men det er tjenestetilbyderne som har ansvaret for at dette blir gjort. Kravet for å få en individuell plan er at brukeren har rett til sammensatte og koordinerte tjenester, slik som beskrevet i eksempelet ovenfor.

Rehabilitering for ungdom og unge voksne I forbindelse med mye oppmerksomhet rundt det økende antallet unge uføre i Norge viser det seg at få unge har fått tilbud om rehabilitering før uføretrygd.Rehabiliteringsbehov hos unge trygdemottakere, SINTEF Helse 2007 Medianalderen for dem som bruker rehabiliteringstilbud er i dag 67 år. Ved opprettelse av rehabiliteringstilbud til denne aldersgruppen må en inkludere mestring av hverdagen, tilpasset utdanning, forberedelse til arbeidslivet og erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom.Unge funksjonshemmede om ungdomsrehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er rehabilitering hvor arbeid eller utdanning inngår som et sentralt mål. Tilbudet retter seg mot personer som på grunn av fysiske eller psykiske helseutfordringer har vansker med å komme i arbeid, står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller skal tilbake i arbeid etter sykefravær.Helsenorge/Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering: «Helse og arbeid», oppdatert 2. oktober 2023.

I Norge tilbys arbeidsrettet rehabilitering både som et arbeidsmarkedstiltak gjennom Nav og som helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Tilbudene har flere fellestrekk, men skiller seg blant annet i hvordan man får tilgang til tilbudet, hvilket regelverk det omfattes av og vektleggingen av arbeidsrettede og helsefaglige tiltak.Nav: «Arbeidsrettet rehabilitering», oppdatert 8. desember 2025. Den sentrale forskjellen er at tilbudet gjennom Nav er et arbeidsmarkedstiltak, og tilbudt i spesialisttjenesten er organisert som spesialisert helsehjelp og stiller krav til legefaglig kompetanse som del av tilbudet.Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften), kapittel 12, §§ 12-1–12-5.Helse Midt-Norge RHF/Sykehusinnkjøp HF: «Konkurransebestemmelser – spesialiserte rehabiliteringstjenester», punkt 4.3, 2024.

Arbeidsrettet rehabilitering gjennom Nav Arbeidsrettet rehabilitering gjennom Nav er et arbeidsmarkedstiltak for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Formålet er å styrke arbeidsevnen og bidra til mestring av helse- eller sosialrelaterte utfordringer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet.

Tiltaket tilpasses den enkeltes behov og kan blant annet inneholde arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet, fysisk aktivitet og trening, motivasjons- og mestringsaktiviteter og livsstilsveiledning. Tiltaket foregår i gruppe med undervisninger og trening, men har et fokus på individuell tilrettelegging og individuell veiledning. For personer som har et arbeidsforhold, skal oppfølgingen knyttes til arbeidsplassen, og tiltaksarrangøren skal samarbeide med arbeidsgiver når deltakeren samtykker til dette. Tiltaket kan vare i inntil tolv uker. Det er veileder i Nav som vurderer behovet for tiltaket og avgjør om personen får tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten inngår blant annet i tilbudet Helse og arbeid. Her kombineres behandling eller rehabilitering av helseproblemer med tiltak som skal fremme arbeidsevne, arbeidsdeltakelse og mestring av arbeid eller utdanning. Tilbudet er i hovedsak rettet mot personer med muskel- og skjelettlidelser og vanlige psykiske lidelser, og kan gis som poliklinisk behandling eller som arbeidsrettet rehabilitering ved en rehabiliteringsinstitusjon. Innholdet er tverrfaglig og kan omfatte utredning, behandling, fysisk aktivitet, mestrings- og endringsarbeid og tiltak knyttet til arbeid eller utdanning. ARR i spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra enten fastlege, sykehuslege, kiropraktor eller manuellterapeut.

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering har som mål er å forhindre eller utsette varig helse- og omsorgsbehov. Hverdagsrehabilitering er økonomisk gunstig for kommunen. Det mest sentrale målet med hverdagsrehabilitering er å bidra til at eldre mennesker mestrer daglige gjøremål og opplever livskvalitet.

Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform og et tilbud om intensiv hverdagstrening, tilrettelegging og støtte til at hjemmeboende kan mestre sine daglig aktiviteter. Hverdagsrehabilitering utføres blant annet i hjemmetjenesten der et tverrfaglig team sammen med fysioterapeut og ergoterapeut samarbeider med pasientens primærkontakt. Det gjennomføres en kartlegging av pasienten, for hva som er utfordringer i hverdagen og hvilke ressurser pasienten har. Dette for å vurdere rehabiliteringspotensialet. Teamet lager en plan utfra pasientens mål, og man vil få tett oppfølging i en tidsbegrenset periode. Det er sentralt i dette arbeidet at pasienten er motivert for å delta og at det er fokus på hva som er viktige aktiviteter for deg der du er i livet ditt nå, og for å oppleve livskvalitet. Hverdagsrehabilitering blir sentralt fremover og man kan tenke at hverdagsrehabilitering er et eksempel på en tjenesteinnovasjon.

Hvem får hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er et tilbud til pasienter som har fått nedsatt funksjonsnivå og som ikke kan mestre hverdager sine som tidligere. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare, og vedlikeholde pasientens funksjonsnivå og helse, og dermed kunne utsette mer omfattende hjelpebehov.

Forskjellen mellom hverdagsmestring og verdagsrehabilitering Begrepene brukes ofte noe om hverandre men det er viktig å være klar over de sentrale i begrepene. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett. Det sentrale som vektlegges i dette tankesettet er den enkelte pasientens mestring i hverdagen uavhengig av pasientens funksjonsnivå. Begrepet hverdagsrehabilitering henviser til selve arbeidsformen.

Referanser

Se også Individuell plan Synsrehabilitering

Eksterne lenker

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet – Tema: Habilitering og rehabilitering Ungdomsrehabilitering Nasjonalt kompetansesenter for Arbeidsretta rehabilitering Ungerettigheter.no om Rehabilitering Artikler om Rehabilitering i Tidsskrift for Den norske legeforening