Andre anglo-nederlandske krig var en militær konflikt mellom England og De forente Nederlandene som offisielt foregikk fra 4. mars 1665 til 31. juli 1667. Også Frankrike og Danmark-Norge så vel som fyrstbispedømmet Münster ble innviklet i krigen, men deltok i liten grad aktivt. Bakgrunnen og årsaken til krigen var striden på 1600-tallet om kontrollen over verdenshavene og handelsrutene, og hvor England forsøkte å forhindre den nederlandske dominansen i verdenshandelen i løpet av en periode med intens europeisk handelsrivalisering. Etter innledende engelsk suksess ble krigen avsluttet med nederlandsk seier. Denne krigen inngikk i en rekke av fire anglo-nederlandske kriger som ble utkjempet mellom engelske (senere britiske) og nederlandske interesser på 1600- og 1700-tallet.
Bakgrunn Den første anglo-nederlandske krig endte med en engelsk seier i slaget ved Scheveningen i august 1653,Plant, David (15. mars 2010): The Battle of Scheveningen 1653 , BCW Project skjønt en fredsavtale ble ikke signert for ytterligere åtte måneder. Det engelske samveldet med Oliver Cromwell forsøkte å unngå ytterligere konflikt med den nederlandske republikken. Samveldet kom ikke til hjelp til sin allierte, Sverige, da Nederlandene forhindret svensk forsøk på å erobre Danmark i slaget i Øresund den 8. november 1658.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, Oxford: Oxford University Press, s. 736. Det engelske samveldet var i krig med Spania — den anglo-spanske krig i 1655–1660.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, s. 727. Englenderne fryktet nederlandsk innblanding i denne krigen ved å støtte Spania, delvis ettersom den nederlandske republikken inneholdt en sterk Oranien-parti som var fiendtlig innstilt til Cromwell. Den ledende personlighet til det kongelige huset Oranien var unge prins Vilhelm som var barnebarn av kong Karl I, den nylig halshogde kongen av England. Cromwell og det engelske samveldet hadde grunn til å frykte at Oranien-partiet var påvirket av landflyktige engelske rojalister.
I virkeligheten var nederlenderne opptatt med å bygge opp deres handelsflåte igjen etter ødeleggelsene etter den første krigen. Mens englenderne hadde vunnet mange sjøslag og ødelagt mange nederlandske skip under den første krigen, hadde de ikke greid å vinne krigen.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, Oxford: Oxford University Press, s. 721. Nederlandene var i en bedre finansiell situasjon enn England; som et resultat kunne nederlenderne greie å utligne tapene de hadde fått i et tempo som England ikke maktet. Mens krigen fortsatte hadde nederlenderne også vært i stand til å utvide deres handelsnettverk langs de fremste sjørutene utenfor de nære havene som England kontrollerte uten frykt for engelske angrep grunnet Englands mangel på skip. Engelsk handel hadde stoppet opp grunnet at landet hadde mistet tilgang til Østersjøen og Middelhavet, og da de to partene signerte en fredsavtale i 1654 var England i all vesentlighet i samme posisjon som ved krigens begynnelse: se på at Nederlandene distanserte deres økonomi ved å bli den fremste europeiske handelsmakten.
thumb|left|Kong Karl II av England. Hva som forverret situasjonen for England var at umiddelbart etter fredsavtalen fulgte den anglo-spansk krigen i 1654-1660 som forstyrret den gjenværende handelen som England hadde med Spania og sørlige Italia og ga Nederlandene frie tøyler til å utvide deres innflytelse i området: denne perioden var et høydepunkt i den nederlandske gullalderen. Det virkelige problemet til det engelske handelssystemet var at det var basert på tariffer og toller mens det nederlandske var basert på frihandel. Nederlandske varer var langt mer attraktive verden over ettersom de manglet den skatt på import og eksport som kom med engelske varer. Avslutningen på den første anglo-nederlandske krigen hadde ikke endret denne dynamikken. Tvert imot hadde slutten på krigen gjort nederlenderne frie til å ekspandere deres handel mens englenderne fortsatt var forhindret av det samme tariffsystemet.Ashley, Maurice (1961): Great Britain to 1688: A Modern History, Ann Arbor, Michigan: University of Michigan Press, s. 365.
Fredsavtalen i Westminster i 1654 hadde kimen til en framtidig konflikt ettersom dens hemmelige tillegg inneholdt Forordning om avsondring (Act of Seclusion).En engelsk oversettelse av forordningen finnes i Jenkinson, Charles (1785): A Collection of All the Treaties of Peace, Alliance, and Commerce, Between Great-Britain and Other Powers. J. Debrett. s. 48. Forordningen forbød den nederlandske provinsen Holland (og ved praktisk utvidelse, enhver annen provins i De forente Nederlandene) å innsette noe medlem av huset Oranien som deres stattholder.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, Oxford: Oxford University Press, s. 722. Den 22. april 1654 hadde generalstatene av hele de forente provinser godkjent fredsavtalen ved Westminster, ikke innformert om det hemmelige tillegget som hadde blitt knyttet til avtalen i den versjonen som englenderne hadde ratifisert. Det var forventet at hver provins i De forente Nederlandene skulle stemme for en adskilt Forordning om utelukkelse hvor hver provins ville nekte å innsette noe medlem fra huset Oranien som stattholder i den særskilte provins. Den viktigste provinsen var Holland. Takket være innflytelsen som Johan de Witt kunne utøve over generalstatene, kunne provinsen Holland knapt aldri overstyre generalstatene.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, Oxford: Oxford University Press, s. 733. Den 4. mai 1654 vedtok provinsen Holland deres egen forordning om utelukkelse.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, Oxford: Oxford University Press, s. 723.
thumb|Lord Arlington ønsket krig med Nederlandene, og allierte seg med kongens bror, hertugen av York. Restaurasjonen av Karl II i 1660 fremmet en bølge av optimisme i England. Mange håpet på å endre den nederlandske dominansen i verdenshandelen.Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness and Fall, 1477–1806, Oxford: Oxford University Press, s. 713–714. I begynnelsen forsøkte imidlertid Karl II å forbli på vennlig fot med Nederlandene da han personlig sto i stor gjeld til huset Oranien som hadde lånt enorme summer til Karl I under den engelske borgerkrigen. Men det utviklet seg snart en konflikt med provinsen Holland over utdannelsen og de framtidige utsiktene til hans nevø Vilhelm av Oranien, som Karl II hadde blitt gjort til verge av for sin avdøde søster Maria (og Vilhelms mor).Troost, Wouter (2005): William III the Stadholder-king: A Political Biography, Ashgate Publishing, Ltd., s. 44 Nederlenderne, i dette koordinert av Cornelis og Andries de Graeff, forsøkte å blidgjøre kongen med store gaver, som den nederlandske gave i 1660, bestående av 28 hovedsakelige italienske renessansemalerier og 12 klassiske skulpturer, yachten "Mary", og møbler.Paintings acquired by Charles II, Royal Collection Forhandlinger begynte i 1661 for å finne en løsning på disse sakene, og ble avsluttet med en avtale i 1662 hvor nederlenderne kom med flest innrømmelser. I 1663 uttrykte Ludvig XIV av Frankrike sine krav på deler av habsburgske sørlige Nederland (også kalt for katolske Nederland), noe som tilsvarte i stor grad dagens Belgia og Luxembourg. Det førte til en kortvarig tilnærming mellom England og Nederlandene.Lynn, John A. (1999): The Wars of Louis XVI: 1667–1714, Harlow, England: Pearson Education Limited, s. 33–34. I løpet av denne tiden mente lord Clarendon, kongens førsteminister, at Frankrike hadde blitt den største trusselen for England.
I 1664 hadde situasjonen endret seg raskt. Lord Arlington, en fiende av lord Clarendon, hadde albuet seg fram og blitt en favoritt hos kongen og begynte å samarbeide med kongens bror Jakob, hertug av York, og var samtidig øverste admiral. Både Jakob og lord Arlington var innstilt på at en krig med Nederlandene var mer i Englands interesser enn en krig med Frankrike. Hertugen av York ledet Royal African Company og håpet på å overta besittelsene til Det nederlandske vestindiske kompani. Arlington og kongens bror fikk støtte hos den engelske ambassadøren i Haag, George Downing (som etter hvem gaten Downing Street i London er oppkalt etter).Sir George Downing, 1623-84, BCW ProjectHistory 10 Downing Street, Gov.uk George Downing avskydde nederlendere og fra hans posisjon i Haag ga han en detaljert redegjørelse av alle politiske affærer i Nederlandene. Downing rapporterte at nederlenderne var politisk delt mellom oranistene, som var mer enn villige til å samarbeide med en engelsk fiende i tilfelle krig, og fraksjon i generalstatene som besto av rike handelsfolk som ville strekke seg langt med innrømmelser til engelske krav for å beskytte deres handelsinteresser.
Lord Arlington planla å undertrykke nederlenderne fullstendig ved en fast okkupasjon av de fremste nederlandske byene. Karl II var lett påvirket av sin bror Jakob og Arlington da han søkte en populær og lukrativ utenlandskrig til havs for å fremme sin autoritet som konge.Rodger, N.A.M. (2004): The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815, Penguin, s. 65 Mange marineoffiserer ønsket også en konflikt med nederlenderne da de forventet å skape seg et navn og en formue i krig.Rodger, N.A.M. (2004): The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815, Penguin, s. 66
thumb|left| Jakob, hertug av York, øverste admiral av den engelske flåten og åpent katolsk, argumenterte for en krig mot Nederlandene.