Se pekerside for flere forekomster av Grubbegata.
Grubbegata (1, 4–14) er en gate i bydel St. Hanshaugen. Gaten går fra Grensen gjennom Hammersborg til Fredensborgveien. Grubbegata eksisterte som gate allerede i 1649Nasjonalbiblioteket kart 2310 Geelkerck 1649 og er oppkalt etter en kjøpmann, Ulrik Grubbe, som skal ha bodd i området på 1700-tallet.De er døde – men lever fortsatt i Oslo! : gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (Svensgam, 1993) Navnet finnes i kirkebøker på 1700-tallet. «Grubbe Gade» eller «Grubbe-Gaden» er navngitt på kart fra 1778Statens kartverk amt 2 Kristiania 27, Forstaden Hammersborg 1778, 1792Riksarkivet KDK XVIII-1 116, vannledningene i 1792, 1811Nasjonalbiblioteket, kart 245, Landkadettkorpset 1811 og 1827.Nasjonalbiblioteket, kart 00570, Christiania Bye , 1827>¨ Gateløpet sees også på et kart fra 1680, men uten at navnet er oppgitt.Kilde til kartene: Lars Roede: "Historisk atlas over Oslo. Gamle kart forteller", Oslo 2016, s. 124 og 37.
Langs Grubbegata ligger Norges Høyesterett med adresse Høyesteretts plass 1 Regjeringskvartalet ved Einar Gerhardsens plass Garasjen til Oslo Hovedbrannstasjon som har adresse Arne Garborgs plass 1 Svenska Margaretakyrkan som har adresse Hammersborg torg 8 Krist kirkegård Kristparken
Under gaten ved brannstasjonen ligger innløpet der Hammersborggata fra øst går inn i Hammersborgtunnelen.
Sikringstiltak i Grubbegata
Regjeringen har flere ganger foreslått å stenge deler av Grubbegata. I 2006 ga Moderniseringsdepartementet oppdraget til Statsbygg. Det ble foreslått å utarbeide en reguleringsplan, som grunnlag for å gjennomføre en permanent stenging av Grubbegata mellom Høyesteretts plass og Arne Garborgs plass, ved å etablere en fjernstyrt sperre nord for Høyesteretts plass og senkbare pullerter rett nord for Arne Garborgs plass. Begge sperrene skal kunne åpnes ved behov. Oslo kommune likte ikke forslaget. Byrådet støttet ikke Statsbyggs forslag om å stenge Grubbegata. «Jeg kan ikke se at Statsbygg har godtgjort en sikkerhetsgevinst som oppveier et så dramatisk permanent tiltak», sa byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen.
Byrådet mente at Grubbegata heller kunne sikres med akutte tiltak dersom trusselbildet skulle endres, eller andre behov tilsi midlertidige sikkerhetsforbedringer.
Den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter parkert på Einar Gerhardsens plass etter at bilen hadde blitt kjørt gjennom Grubbegata. Etter dette terrorangrepet ble Grubbegata stengt for all trafikk.
Etter seks år med diskusjoner og planlegging i Statsbygg, regjeringen, fornyings- og administrasjonsdepartementet ble arbeidet med å grave i regjeringskvartalet påbegynt i februar 2011. Arbeidet skulle være avsluttet før sommeren. Men bare noen cm nede i jorden støtte gravemaskinen på kabler i regjeringskvartalets topphemmelige infrastruktur, og gravingen ble satt på pause til over sommeren.Per Anders Johansen: «Fant hemmelige kabler i Grubbegata», Aftenposten 21. september 2012 I mellomtiden rakk Anders Behring Breivik å slå til. Forklaringen på at Grubbegata ikke var stengt, enda alle papirer var i orden og arbeidet påbegynt, ble først kjent i september 2012. Aftenposten avslørte saken med hemmelig infrastruktur da statsråd Rigmor Aasrud på spørsmål om hvorfor gaten ikke var stengt når alle papirer og planer var godkjent, bare svarte at «kartene var upresise», slik at arbeidet måtte «justeres underveis». Hun ville ikke si annet om infrastrukturen enn at den er hemmelig.NTB: «Statsråden visste ikke om kabler i Grubbegata», NRK 22. september 2012
Referanser
Litteratur
Kategori:Veier i Oslo Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen Kategori:Veier på Hammersborg