For andre med samme etternavnet, se Wallach
Otto Wallach (født 27. mars 1847 i Königsberg; død 26. februar 1931 i Göttingen) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1910 for sine oppdagelser innen organisk kjemi og den kjemiske industrien og sitt pionerarbeid innen feltet alisykliske forbindelser
Liv Han studerte fra 1867 til 1869 ved universitetet i Göttingen og ble promovert der i 1869 med en avhandling „Om fra toluol utledede, nye isomeriske forbindelser“. 1870 ble han medarbeider til August Kekulé ved universitetet i Bonn og gjorde tjeneste i 1870/71 under den Den fransk-prøyssiske krig. I 1871 flyttet han til Agfa. I 1872 flyttet han tilbake til Bonn, habiliterte der i 1873, ble deretter privatdosent og i 1876 ekstraordinær professor i farmasi. I 1889 ble han kalt til universitet Göttingen som ordinær professor. Han forsket og underviste der til han døde i 1931.
Meritter I 1887 formulerte han biogenetisk isoprenregel. Leuckart-Wallach-reaksjonen har navn etter ham og Rudolf Leuckart. 1910 fikk han Nobelprisen i kjemi for meritter i utviklingen til organisk kjemi og kjemisk industri ved sitt banebrytende arbeid om alicycliske forbindelser. 1911 ble han tildelt III. klasse av Den røde ørns orden 1912 ble han æresmedlem i tyske kjemikeres forbund 1915 fikk han II. klasse av Kroneordenen
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi) Kategori:Tyske kjemikere Kategori:Personer fra Königsberg Kategori:Fødsler i 1847 Kategori:Dødsfall i 1931