miniatyr|Gruppens første møtested i hjemmet til forfatteren Ilse Schneider-Lengyel i Bayern. 200px|miniatyr|Minnetavle over Gruppe 47's første møte Gruppe 47 var en uformell gruppe tyskspråklige forfattere som deltok i skribentmøter arrangert av (1908–1993)Vestli, Elin Nesje: «Hans Werner Richter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2024 fra mellom 1947 og 1967,3sat.de Besøkt 19. mars 2013 og kom til å utgjøre den viktigste litterære institusjonen i tysk etterkrigslitteratur til den la ned.Vestli, Elin Nesje: «Gruppe 47» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2024 fra
Bakgrunn Det hele begynte da Alfred Andersch og Hans Werner Richter i 1946 utga tidsskriftet Der Ruf («Ropet») i München. Dette tidsskriftet utkom alt i 1945 under sensur og kontroll av den amerikanske hæren i New York som Blätter für deutsche Kriegsgefangene («Blader for tyske krigsfanger»). Målet var å opplyse og oppdra tyskerne til demokrati etter årene under Hitler.
Bladets nøkkelbegrep skulle være «sosialistisk humanisme». Men Andersch og Richter ble av sine kritikere karakterisert som «uforbederlige nasjonalister», og oppfordret til å samarbeide med den amerikanske okkupasjonsmakten, i stedet for å kritisere den. Utgiverne fortsatte likevel å gi uttrykk for sin oppfatning, og etter advarsler og skjerpet sensur ble det 4. april 1947 nedlagt forbud mot tidsskriftetDer Ruf; Stimme für ein neues Deutschland]</ref> som utkom igjen under ny redaksjon til 1948 i München, og til 1949 i Mannheim.
Dannelse I juli 1947 møttes blant andre tidligere forfattere for Der Ruf og besluttet blant annet å grunnlegge et nytt litterært tidsskrift under navnet Der Skorpion, men fremfor alt å treffes regelmessig, for å lese hverandres manuskripter og kritisere dem. Hans Werner Richter innbød deretter en større, skjønt utvalgt, krets til et møte i september 1947. Ved dette møtet ga Hans Georg Brenner gruppen navnet «Gruppe 47», og Richter ble ansett som grunnlegger av dette løse forfatter-fellesskapet, siden han hadde innbudt dem.
Deltaker ved stiftelsesmøtet og medlem var Hans-Jürgen Soehring (1908–1960)<ref>[https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000009284 «Hans-Jürgen Soehring», Munzinger Personen som hadde oppholdt seg som offiser i Paris i første del av krigen, og i 1941 blitt kjæreste med den ti år eldre franske skuespillerinnen ArlettyPierre Assouline: «Hans Jürgen Soehring, officier de la Luftwaffe», 3. juli 2016 som etter krigen ble fengslet og rettsforfulgt for forholdet. Hun fikk likevel forlate fengselet den tiden det tok å spille inn sluttscenene i filmen Paradisets barn.Antony Beevor og Artemis Cooper: Paris etter frigjøringen (s. 155), forlaget Damm, 2005, ISBN 82-04-09730-1
I 1990-årene oppstod et rykte om at Gruppe 47 hadde vært antisemittisk, og at den jødiske lyrikeren Paul Celan ble dårlig behandlet da han gjestet gruppemøtet i mai 1952.Helmut Böttiger: In der Todesmühle, 27. januar 2015 Tvert om opplevde Celan på dette møtet at Thomas Gnielka (1928–1965) leste høyt tekster han hadde skrevet om året da han som 15-åring var utskrevet som Flakhelfer for å beskytte IG Farbens anlegg ved Auschwitz, og i lag med sine klassekamerater - fra en liberal skole i Berlin-Spandau - så hva som foregikk i konsentrasjonsleiren på det tilgrensende området. Som journalist i Frankfurter Rundschau i 1950-årene la Gnielka ned mye arbeid i å oppspore krigsforbrytere, og Auschwitzprosessen i Frankfurt hadde neppe vært mulig uten hans innsats. Etter Gnielkas tidlige død holdt Heinrich Böll gravtalen, og Hessens delstatsregjering deltok i hans begravelse.Wie ein Flakhelfer den Schrecken von Auschwitz erlebte, 22. januar 2015 Thomas Gnielkas kamp for Hitlertidens ofre skildres i filmen Labyrinth des Schweigens («Taushetens labyrint») fra 2014.Layrinth des Schweigens, IMDb
Organisering Hans Werner Richter var leder for møtene. I begynnelsen bestemte han hvem som skulle inviteres til møtene, men siden ga forfatterne ham råd. Møtene fant sted halvårlig. Her leste og kritiserte man bl.a. de tilstedeværende forfatternes manuskripter. Også utenlandske forfattere, kritikere og andre gjester ble regelmessig invitert.
Mål Til å begynne med var det gruppens mål å fremme forfattere som representerte den ennå unge etterkrigslitteraturen. Et videre mål var å opplyse og oppdra tyskerne til demokrati. Gruppe 47s litteraturpris ble innstiftet 1950.
Oppløsning Gruppe 47 ble raskt en fast bestanddel innenfor den vesttyske litteratursfæren. Men kort tid før studentopptøyene i 1968 brøt gruppen sammen på grunn av politiske meningsforskjeller. Den endelige oppløsningen ble vedtatt ved avskjedsmøtet i Saulgau i 1977.
Medlemmer (utvalg)
Ilse Aichinger Carl Amery Alfred Andersch Ingeborg Bachmann Jürgen Becker Peter Bichsel Johannes Bobrowski Heinrich Böll Nicolas Born Paul Celan Friedrich Christian Delius Günter Eich Hans Magnus Enzensberger Hubert Fichte Erich Fried Heinz Friedrich Malte Gaumert Günter Grass Walter Maria Guggenheimer Peter Handke Manfred Peter Hein Helmut Heißenbüttel Wolfgang Hildesheimer Gustav René Hocke Walter Höllerer Walter Jens Uwe Johnson Joachim Kaiser Hellmuth Karasek Erich Kästner Alexander Kluge Wolfgang Koeppen Walter Kolbenhoff Barbara König Karl Krolow Otto Heinrich Kühner Siegfried Lenz Reinhard Lettau Jakov Lind Hans Mayer Horst Mönnich Adriaan Morriën Ivan Nagel Rüdiger Proske Fritz J. Raddatz Marcel Reich-Ranicki Ruth Rehmann Hans Werner Richter Toni Richter Klaus Roehler Peter Rühmkorf Hans Sahl Franz-Joseph Schneider Ilse Schneider-Lengyel Siegfried Unseld Wolfdietrich Schnurre Johannes Mario Simmel Martin Walser Peter Weiss Dieter Wellershoff Wolfgang Weyrauch Ror Wolf
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Litteratur i Tyskland