Jarrow er en by i nordøstlige England, lokalisert ved elven Tyne. Byen var historisk en del av grevskapet Durham inntil den i 1974 ble del av Tyne and Wear. I henhold til folketellingen i 2011 har Jarows storbyområde (built-up area) en befolkning på 43 431 innbyggere,«Jarrow (Tyne and Wear)», City Population mens byen alene har en befolkning på 31 657 innbyggere i samme tidsrom.UK Census Data ; Jarrow består av valgkretsene Fellgate, Primrose, Monkton og Bede
På 700-tallet ble klosteret Monkwearmouth-Jarrow, viet til apostelen Paulus, opprettet i Jarrow. Munken Beda kom fra hovedklosteret i Wearmouth til Jarrow ca. 682. Han var da han ti år gammel, og tilbrakte resten av livet i klosteret i Jarrow. Han er ansett som den fremste angelsaksiske lærde og far av engelsk historieskrivning. Fra midten av 1800-tallet og fram til 1935 var Jarrow et senter for skipsbygging, og var startpunktet for marsjen mot arbeidsledighet i 1936.
Etymologi Etymologien for stedsnavnet Jarrow er noe uklart. Det er nedtegnet rundt 750 som Gyruum. Det er antatt å representere angelsaksiske [æt] Gyrwum som er tolket som «[ved] myrboerne», fra angelsaksiske gyr = «søle», «myr». Det henviser i denne forståelsen til et stammenavn. Senere stavinger er Jaruum i 1158 og Jarwe i 1228.The Place-names of Northumberland and Durham, CUP Archive, 123-124Simpson, David: Oppslag: «Jarrow (Tyneside)», Roots, dialect and place names; Englands's Nord East
Historie Klosteret Monkwearmouth-Jarrow viet apostelen Paulus ble opprettet i 674, som et datterkloster til klosteret viet apostelen Peter i Wearmouth. Beda kom ti år gammel fra Wearmouth til Jarrow ca. 682 og tilbrakte resten av sitt liv i klosteret. Klosteret ble regnet som et av de viktigste læresentre i Europa nord for Roma. I 794 ble klosteret det andre stedet i England som ble plyndret av vikinger, etter raidet på Lindisfarne året før. Det ble oppløst av Henrik VIII.
Jarrow forble en liten landsby i flere århundre, men vokste så raskt i de siste to-tre århundrer etter at tungindustri som gruvedrift og skipsbygging ble etablert.
Inntil begynnelsen på 1930-tallet var opptil 80 prosent av befolkningen ansatt hos Palmer's Shipyard; da den stengte etter å ha bygget omkring 1 000 skip utløste det en økonomisk krise i byen. I 1936 ble byen berømt etter den såkalte Jarrowmarsjen til London, en protest mot arbeidsløshet i England.
Severdigheter Ruinene av klosteret er til dels bygget inn i den moderne kirken, som også er viet Paulus. I en av kirkeveggene sitter verdens eldste kjente glassmaleri, fra ca. 600. Ikke langt unna klosteret er museet «Bede's World», dedikert til Bedas liv og virke.
Vennskapsbyer Jarrow har følgende vennskapsbyer, under paraplyen South Tyneside vennskapsprosjekt som førte de enkelte vennskapsprosjektene sammen i 1974:
Wuppertal, Tyskland (opprinnelig vennskapsby med South Shields i 1951) Noisy-le-Sec, Frankrike (opprinnelig vennskapsby med Hebburn i april 1963) Épinay-sur-Seine, Frankrike (siden juni 1965)
Referanser
Litteratur Gibbs, Philip (1935): England Speaks, William Heinemann, 1. utg. Lloyd, T.O. (2005): Empire, Welfare State, Europe: History of the United Kingdom 1906-2001, Short Oxford History of the Modern World, Oxford University Press, 5. utg. Marwick, Arthur (1984): Britain in Our Century: Images and Controversies, Thames & Hudson Ltd, 1. utg. Wilkinson, Ellen (1939): The Town That was Murdered: Depicting in brief the History and Demise of Jarrow
Eksterne lenker
South Tyneside Council, lokalmyndighetene The Jarrow Crusade, om protestmarsjen i 1936, BBC History Jarrow War Roll, forskning ved Vin Mullen Morris, Margaret: «Ellen Wilkinson», History Today
Kategori:Byer i Tyne and Wear