Mendelevium er et kunstig fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 101 og kjemisk symbol Md (tidligere Mv).
Historie Mendelevium (tidligere unnilunium – kjemisk symbol Unu) ble første gang fremstilt i 1955 av Stanley G. Thompson, Glenn T. Seaborg, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin og Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. De fremstilte isotopen 256Md ved å bombardere 253Es (einsteinium) med helium-ioner i en 60 tommers syklotron:
Mendelevium var det første grunnstoffet som bokstavelig talt ble fremstilt atom for atom. Det var det niende transurane grunnstoffet som ble fremstilt.
Grunnstoffet er oppkalt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, en av opphavsmennene til periodesystemet.
thumb|left|Mendeleviumatomets elektronskall
Egenskaper Mendelevium er et radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er fremstilt svært lite av stoffet, og derfor vites lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas at utseende er metallisk sølvhvitt eller grått.
Isotoper Mendelevium har ingen stabile isotoper. 16 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er 258Md med halveringstid 51,5 døgn, 260Md med halveringstid 31,8 døgn, og 257Md med halveringstid 5,52 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt. Over halvparten av mendelevium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for mendelevium
CAS-nummer: 7440-11-1
Forekomst Mendelevium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.
Anvendelse Mendelevium har i dag ingen bruksområder bortsett fra i forskning.
Referanser
Eksterne lenker Lawrence Berkeley National Laboratory – The Search for "Heavy" Elements
Kategori:Aktinoider Kategori:Grunnstoffer