Iljusjin Il-102 var et to-seters angrepsfly utviklet i Sovjetunionen. Konseptuelt beskrives Il-102 ofte som det siste i en rekke angrepsfly utviklet av Iljusjin som kan trekkes tilbake til den andre verdenskrigs Il-2. Il-102 ble på 80-tallet forsøkt utviklet som et alternativ til Sukhoj Su-25, flytypen som allerede én gang hadde blitt valgt foran forgjengeren til Il-102, men lyktes ikke. I 1993 fikk tilsynelatende Il-102 en siste sjanse da Russlands visepresident Aleksandr Vladimirovitsj Rutskoj gav sin støtte til videre utvikling, men med hans arrestasjon etter kuppforsøket i oktober 1993 ble også dette kapittelet lukket.
Bakgrunn og utvikling
Il-102 har sin bakgrunn i den prosjekterte Il-42 som på slutten av 60-tallet ble presentert som et alternativ til blant annet Sukhoj Su-25 i konkurransen om et nytt angrepsfly for Sovjetunionens flyvåpen. Il-42 var i høy grad basert på den tidligere Il-40, som ble kansellert i 1956, men skulle utstyres med nye motorer, og moderne avionikk og våpensystemer. I 1969 ble Sukhoj Su-25 valgt for videre utvikling, og Il-42 kom aldri lenger enn tegnebordet.
Iljusjin fortsatte imidlertid å jobbe på prosjektet på eget initiativ, og i 1980 begynte man å bygge prototypen til hva som da hadde fått betegnelsen Il-102. Og til tross for politiske forhindringer, på et tidspunkt hadde man fått ordre om å ødelegge prototypen, fløy Il-102 første gang 25. september 1982.
Il-102 gikk igjennom et evalueringsprogram uten større problemer og viste seg å fungere etter forventningene. Den hadde noen styrker i forhold til Su-25, blant annet kunne den ta en mye større våpenlast, men var i de fleste andre henseende sammenlignbar eller underlegen Su-25. Man kom også frem til at et mannskap på to var unødvendig. 29. desember 1987 fløy Il-102 for siste gang.
Beskrivelse
Il-102 er et lavvinget monoplan med to motorer og et mannskap på to. I motsetning til tidligere sovjetiske angrepsfly, inkludert Sukhoj Su-25, er ikke flyet bygd opp rundt et pansret kar, men har i stedet panseret systematisk plassert for beskyttelse av mannskap, motorer og andre vitale deler. Vingene er tilbakestrøkne og har en tykk vingeprofil som gir plass til tre bomberom i den indre seksjonen av hver vinge. Il-102 er utstyrt med et navigasjons- og våpensystem som gjør at flyet kan fly operative tokt hele døgnet og under dårlige værforhold.
Il-102 er utstyrt med to Klimov RD-33I turbofanmotorer, som tilsvarer standard Klimov RD-33 motorer uten etterbrennere. Motorene til Il-102 er derimot utstyrt med dreibare jetdyser som kan beveges nedover både under take-off og under flygning.
Bestykning
Il-102 er utstyrt med én GSj-30 2×30 mm kanon plassert på en bevegelig installasjon under buken, og kan beveges opptil 15° nedover. I halen er det plassert én GSj-23 2×23 mm kanon som fjernstyres fra bakre førerkabin.
Flyet er også utstyrt med i alt 14 festepunkter for våpenlast, 6 interne i bomberom, tre i hver vinge, og 8 eksterne, tre under hver vinge og to under buken. I alt kan Il-102 ta en våpenlast på 7 200 kg, hvorav 2 300 kg kan bæres internt i bomberommene. Våpen inkluderer bomber på opptil 500 kg hver, raketter, luft-til-bakke missiler og luft-til-luft missiler.
Spesifikasjoner
thumb|right|Formen på nesen gir piloten utmerket sikt mot bakken
Dimensjoner Il-102 Vingespenn 16,98 m Lengde 17,75 m Høyde 5,08 m Vingeareale 63,50 m² Ytelser Topphastighet 950 km/t Maksimal lastet vekt 22 000 kg Operativ rekkevidde 1 000 km Annet Motor 2× Klimov RD-33I turbofanmotorer ( kN ) Bestykning 1× GSj-30 2×30 mm kanon 1× GSj-23 2×23 mm kanon Opptil 7 200 kg våpenlast
Billedgalleri
Litteratur
OKB Ilyushin, Yefim Gordon, Dmitrij Komissarov, Sergej Komissarov ( ISBN 1-85780-187-3 ) Encyclopedia of World Military Aircraft, Aerospace ( ISBN 1-874023-95-6 ) Ilyushin Il-102, World Air Power Journal 17 ( ISBN 1-874023-43-3 )
Eksterne lenker Ilyushin IL-102
Kategori:Angrepsfly Kategori:Iljusjin-luftfartøy