thumb|Flyfoto av Columbine High School. Columbine-massakren var en skolemassakre som skjedde 20. april 1999 på Columbine High School i Jefferson County i Colorado. To elever ved skolen, Eric Harris og Dylan Klebold, skjøt og drepte tolv andre elever og en lærer, mens ytterligere 21 ble skadet, 3 av dem mens de rømte fra skolen. Skytingen startet ved lunsjtid, og da var de fleste elevene i skolens kantine. Likevel ble ingen drept i kantina, da de fleste klarte å komme seg ut av kantina da skytingen startet utenfor skolen. Harris og Klebold hadde 10 minutter før skytingen begynte plassert ut 2 propanbomber i kantina som skulle gå av 11.17, da kantina var full. Harris og Klebold skulle stå ved inngangene og skyte alle som overlevde bombene. Bombene gikk ikke av, og Harris og Klebold valgte derfor å gå inn i skolen og skyte. De fleste av ofrene ble drept i skolens bibliotek. Etter skytingen tok de to elevene sine egne liv ved å skyte seg selv i biblioteket på skolen, bare noen få meter fra noen av sine ofre.
Dagen skytingen ble utført på har ført til mange forskjellige teorier, blant annet er det fødselsdagen til Adolf Hitler og det er dagen etter både årsdagen for Beleiringen i Waco og Oklahoma City-bombingen.
Bakgrunn AOL-nettside
I 1996 opprettet den da 15 år gamle Eric Harris en privat nettside på America Online (AOL). Den var opprinnelig ment for å dele nivåer (WAD-er) som Harris laget for skytespillene Doom, Doom II og Quake. På denne nettsiden begynte Harris å skrive blogg. Bloggen inneholdt vitser og betraktninger rundt familien hans, venner og skole. Han beskrev også hvordan han snek seg ut av huset for å drive ugagn og hærverk – for eksempel sende opp fyrverkeri – sammen med vennen Dylan Klebold og andre.
Harris jobbet i en fyrverkeribod, og hadde på denne måten fått tak i diverse fyrverkeri. Maskoten på Columbine High School ble kalt Rebels, og Harris kalte det å snike seg ut for å drive «Rebel missions». Harris og Klebold begynte å bruke kallenavn: henholdsvis «Reb» og «VoDkA». Blogginnleggene, som først blir lagt ut tidlig i 1997, er det første tegnet på Harris’ raseri mot samfunnet. Innen året var omme, inneholdt nettsiden også instruksjoner for framstilling av eksplosiver. Harris skrev: «De første ekte rørbombene laget helt fra grunnen av, laget av rebellene (REB og VoDkA) … Nå er vårt eneste problem å finne stedet som skal være Ground zero.»
Harris’ nettside tiltrakk seg få lesere, og skapte ikke bekymring før mars 1998. Harris avsluttet et blogginnlegg fylt av morderiske fantasier med «Alt jeg har lyst til å gjøre er å drepe og skape så mange av dere som jeg kan, spesielt noen av dere. Som Brooks Brown.» (Brown var en klassekamerat av ham). Brown hevder at Klebold ga ham adressen til nettsiden, for å advare ham om Harris’ trusler. Andre mener at truslene ble oppdaget av Brooks’ bror Aaron Brown.
Etter at Browns foreldre hadde lest bloggen, kontaktet de Jefferson County (Jeffco) Sheriffkontor. Da etterforskeren Michael Guerra fikk tilgang til nettstedet, oppdaget han flere grove trusler rettet mot lærere og elever på Columbine. Guerra skrev et utkast til et affidavit (vitnemål), og krevde ransakingstillatelse for Harris-familiens hjem. Dokumentet nevnte også at en eksplodert rørbombe var blitt oppdaget i februar 1998, og at Harris var mistenkt for å ha vært involvert i denne uløste saken. Guerras affidavit ble aldri levert til en domstol og fikk dermed ingen betydning.
30. januar 1998 ble Harris og Klebold arrestert for å ha brutt seg inn i en varebil parkert nær Littleton og stjålet verktøy samt datautstyr fra bilen. Deretter møtte de opp i en høring i retten, hvor de erkjente seg skyldige i grovt tyveri. Dommeren dømte dem til å delta på et rehabiliteringsprogram for ungdom. Som resultat av dette måtte begge tenåringene ha obligatoriske timer med for eksempel sinnemestring og samtaler med rehabiliteringsarbeidere. Til slutt ble begge tatt ut av rehabilitering (på prøvetid) flere uker før tiden, på grunn av positive resultater.
Nesten et år før massakren skrev Klebold en beskjed i Harris’ årbok for 1998: «Drepe fiender, sprenge ting, drepe politifolk! Min vrede for hendelsen i januar vil bli guddommelig. For ikke å glemme hevnen vår i kantina.»
Journaler
Harris og Klebold skrev journaler og dagbøker som ble offentliggjort i 2006. I disse bøkene dokumenterte de planene sine forut for angrepet. Kort tid etter rettshøringen forandret Harris nettsiden sin tilbake til det den hadde pleid å være; nå la han bare ut Doom-nivåer. Han begynte å skrive ned tankene sine i en journal i stedet. Notatboka viser en lang periode med systematiske forberedelser til massakren. På datamaskinen skrev Harris til og med om hvordan det hadde vært mulig å rømme utenlands etter angrepet, eller kanskje kapre et fly på Denver internasjonale flyplass og krasje det inn i New York City. Klebold hadde allerede ført dagbok siden mars 1997. Så tidlig som i november 1997 skrev Klebold om å begå massemord.
Skoleoppgaver
I skolearbeidene Harris og Klebold før massakeren er det flere forvarsler om hva de planla. Begge skrev om voldsrelaterte temaer. Harris skrev en oppgave om skoleskytinger og et dikt fra en geværkules perspektiv. Klebold skrev en novelle om en mann som drepte elever, novellen gjorde læreren så bekymret at han varslet Klebolds foreldre. Begge guttene studerte aktivt krig og mord. En gang skrev Harris en oppgave om nazistene, mens Klebold skrev om kultlederen Charles Manson. I en psykologitime skrev Harris om at han drømte om å begå massemord sammen med Klebold. Harris’ journaler skildret flere eksperimenter med detonasjon av bomber.
Hjemmevideoer
Både Harris og Klebold hadde filmproduksjon som fag på timeplanen. De laget fem hjemmevideoer som ble tatt opp med skolens kamerautstyr. Bare to av disse, Hitmen for Hire og Rampart Rage, har blitt offentliggjort i sin helhet.
I de tre andre videoene forteller paret om planene og bakgrunnen for massakren. De forklarer hvor de gjemte våpnene sine og hvordan de lurte foreldrene trill rundt. Mesteparten av disse filmene ble spilt inn i kjelleren hos Harris-familien, og derfor er de blitt kjent som «kjelleropptakene» eller «the Basement Tapes» på engelsk. En halv time før angrepet laget de et siste filmopptak hvor de tok farvel og ba venner og familie om unnskyldning.
I desember 1999 – før noen andre hadde sett filmopptakene – publiserte Time en artikkel om videoene. Ofrenes familier truet da med å saksøke Jeffco. Etter dette ble det bestemt at utvalgte familier og journalister skulle få lov til å se opptakene, og deretter skulle de holdes tilbake fra offentligheten – av frykt for at innholdet kan inspirere andre skoleskyter-spirer. Opptakene har nå etter sigende blitt destruert. Det finnes bare avskrifter av deler av dialogen, og et kort videoklipp tatt opp i smug av en av de pårørendes far. Til tross for at Harris og Klebold påsto at de skulle lage kopier av hjemmevideoene og sende dem til nyhetsbyråer, gjorde de aldri noe slikt.
I økonomifag fikk Harris i oppgave å lage en reklame for en bedrift. Han og Klebold lagde en film med tittelen Hitmen for Hire den 8. desember 1998 (filmen ble offentliggjort i februar 2004). Filmen framstiller Harris og Klebold som medlemmer av den såkalte Trench Coat-mafiaen – en klikk på skolen som gikk med svarte frakker og krevde penger for å beskytte elever for mobbere. I virkeligheten var de ikke med i Trench Coat-mafiaen (en vanlig misforståelse), men de kjente noen av mafiaens medlemmer. Likevel var de kledd i svarte frakker («trench coats») under massakren. Slikt sett virker filminnspillingen som en slags øvelse eller «generalprøve», idet de går gjennom skolens korridorer og later som at de skyter mobbere utenfor skolen med lekevåpen.
I 2003 ble det publisert en video som viste paret idet de drev med skytetrening den 6. mars 1999. Dette skjedde i en skråning i nærheten kalt Rampart Range. I videoen skjøt de med noen av de samme våpnene som kom til å bli brukt i massakren.
I de tidligere morgentimene før massakren la Harris fra seg en kassett merket «Nixon» på kjøkkenbordet. På opptaket på kassetten sier Harris: «Det er mindre enn ni timer igjen nå,» som tyder på at opptaket ble gjort rundt klokka 02.30. Han fortsatte: «Folk kommer til å dø på grunn av meg» og «Det vil bli en dag som kommer til å huskes for alltid.»
Skytevåpen
I løpet av månedene før angrepet skaffet Harris og Klebold til veie to 9mm-våpen og to hagler. Harris hadde en Hi-Point 995 karabin med tretten 10-runders magasiner og en Savage-Springfield 67H pumpehagle. Klebold brukte en 9x19mm Intratec TEC-9 halvautomatisk pistol med ett 52-, ett 32- og ett 28-runders magasin. Han brukte også en Stevens 311D dobbeltløpet hagle. Harris’ hagle var sagd av til omtrent 26 tommer (0.66 meter) og Klebold kortet ned sin hagle til 23 tommer (0.58 meter). Dette var ulovlig jamfør den amerikanske National Firearms Act.
Den 22. november 1998 kjøpte Harris og Klebolds venninne Robyn Anderson karabinen og de to haglene til guttene på våpenmessen Tanner Gun Show (ettersom de selv var for unge til å kjøpe våpnene lovlig). Etter angrepet fortalte Anderson etterforskerne at hun trodde guttene skulle bruke våpnene til å skyte på blink. Hun visste ingenting om planene deres på forhånd. Anderson ble ikke straffet. Tre dager før skoleskytingen hadde Anderson gått ut med Klebold på skoleballet.
Både Harris og Klebold jobbet deltid på den lokale Blackjack Pizza. Gjennom kollegaen Philip Duran kjøpte Klebold en TEC-9-pistol fra Mark Manes. Han betalte 500 dollar for pistolen, som var kjøpt på en våpenmesse den 23. januar. Duran, Manes og Manes’ kjæreste er alle med i Rampart Range-videoen. Etter massakren ble både Manes og Duran straffeforfulgt. Begge ble siktet for å ha skaffet mindreårige våpen og for besittelse av en avsagd hagle. Manes og Duran ble dømt til fengsel i henholdsvis seks år og fire og et halvt år.
I tillegg til skytevåpen var det flere hjemmelagde eksplosiver involvert i det nøye planlagte angrepet. Harris og Klebold hentet instruksjoner fra Internett og Anarkistens kokebok, og laget totalt 99 bomber. Blant disse var rørbomber, «crickets» (CO2-patroner fylt med krutt), molotovcocktails, propantanker omgjort til bomber, bilbomber og avledningsbomber. Til antenning brukte de fyrstikker og modeller av rakettennere samt tidtakingsapparater bygget av klokker og batterier. Under massakren brukte de lightere samt fyrstikker for å tenne rørbomber og crickets. De hadde 45 crickets (hvorav 8 detonerte) og 9 molotovcocktails (hvorav 2 fungerte).
Harris prøvde også å lage napalm, og forestilte seg et system med ryggsekk og flammekaster. Begge to prøvde å få en venn og kollega ved navn Chris Morris (han var dessuten medlem av Trench Coat-mafiaen) til å oppbevare napalmen for dem i huset sitt, men han nektet. Harris prøvde også å rekruttere Morris som en skoleskyter nummer tre, men da Morris ble skeptisk, lot Harris som om det hele var en spøk.
Bomber
Harris’ nettside inneholdt instruksjoner for hvordan man lager rørbomber, blant annet ved hjelp av splinter. Harris’ foreldre oppdaget en gang en av rørbombene. I journalen sin loggførte Harris produksjonen av 25 rørbomber. Totalt 35 ble brukt i massakren, hvorav 14 detonerte. En dag tok Klebold med en rørbombe på jobb, noe som skremte kollegene. Tenåringene ga navn til bombene sine. Etter massakren ble det funnet to rørbomber på Klebolds soverom – den ene bar navnet «Vengeance» («Hevn») og den andre «Atlanta», formodentlig med henvisning til Olympic Park-bombingen.