Bispekapellet eller Munkekirken er et kapell på Kongsgård i Stavanger sentrum.
Kapellet er bygd etter brannen i 1271-1272, mens kjelleren kan være noe eldre. Nærmeste naboer er Domkirken og hovedbygningen på Kongsgård.
Kapellet var eid av biskopen i den Den katolske kirke fram til reformasjonen. Så overtok kongen. Kapellet sammen med resten av Kongsgård, ble i 1770 solgt på auksjon til amtmann Gunder Hammer. Kongsgård var så i privat eie fram til 10. mai 1825, da den ble innkjøpt for bruk som skole - dagens Stavanger katedralskole. Eiendommen var så eid av en egen stiftelse.Knut Robberstad: Eigedomsevna og eigedomsretten åt Katedralskulane, 22. oktober 1956, side 3. Han viser til Nicolay Nicolaysen: Norsk stiftelser, bind III, side 549ff. Stiftelsen overførte senere eiendomsretten til Rogaland fylkeskommune.
Kapellet fikk navnet Bispekapellet, da det ble innviet igjen 25. desember 1926, for bruk i Den norske kirke.
Kapellet har 40 sitteplasser.
Arkitektur
Tidlig på 1200-tallet ble det satt opp et bygg i den delen av dagens hovedbygg på Kongsgård som er nærmest Kiellandshagen. Dette huset var trolig i to etasjer. Hvilken funksjon bygningen kan ha hatt, vet vi ikke. Trond Meling: "Bispegården i Stavanger – Gårdens utvikling i middelalderen med utgangspunkt i en trebygning fra høymiddelalderen", Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2004, side 209. Senere på 1200-tallet bygde de kjelleren videre i retning mot Domkirken, der Munkekjelleren ble den nyeste delen av kjelleren. Kongsgård er da bygd ut i flere etapper.
Munkekjelleren (rom 001) thumb|Spissbuevindu i Munkekjelleren under Bispekapellet, sett fra innsiden. Det er trolig fra midten av 1200-tallet. Munkekjelleren er kjelleren under Bispekapellet. Dette navnet ble brukt på 1800-tallet.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 1 - https://kvitrud.no/2023-01-10%20Munkekjelleren%20og%20biskopens%20kapell.pdf. Munkekjelleren er i stor grad bevart urørt siden middelalderen. Rommet er 5,2 meter ganger 7,9 meter, og takhøyden er 2,5m.Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, tillegg, side 24.
Veggene i Munkekjelleren er godt festet med hverandre uten skjøter.Ekroll, 20.2.1988. Riksantikvarens arkiv - RAKV-S-6224-D-Db-Db11-0023-0018-0009-0001.pdf. Munkekjelleren har dør til naborommet. Dørinnfatningen og hjørnene er av kleberstein. Dørkarmen er bevart i sin opprinnelige form, siden den er i forband med resten av muren. Veggen ved døra er i bygd med liggende tilhogde natursteiner, med lite småstein i mellom. Dette var en kostbar måte å bygge på. I resten av rommet er store steinene satt på høykant for å få en jevn flate. Mellomrommene er så fylt med småstein i kalkmørtel. Dette var en såkalt gotisk byggestil, som ble utviklet da de fikk kalk med høyere styrke.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 1.
Munkekjelleren er innvendig omtrent like lang og bred som de andre kjellerrommene, men veggen strekker seg 2,5 m lenger mot Breiavatnet enn de øvrige. Østmuren er da tilsynelatende 3,5m bred. Det er imidlertid to murer, der rommet mellom den indre veggen og gavlveggen er fylt med grus og stein.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.
Kapellet er rimeligvis yngre enn kjelleren, siden grunnmuren i ettertid er forlenget mot øst. Johan Meyer mente at kjelleren var fra kapellets byggeperiode. Andreas Emil Erichsen mente at Munkekjelleren var samtidig med Domkirkens eldste deler (det vil si ca. 1100). Hartvig Sverdrup Eckhoff mente at utførelsen av Munkekirken og kjelleren var så forskjellige at kapellet må ha vært yngre enn kjelleren. Cato Enger mente at ytterveggene mot Rektorhagen var laget slik det var vanlig fra 1250-årene og utover. Jan Hendrich Lexow mente at murverket i kjelleren var fra 1260-tallet. Øystein Ekroll mente det var tenkelig at overetasjen var yngre, men uten å ta stilling til alderen. Kirker ble normalt lagt i øst-vest-retning med koret i øst. Kapellet er i retning nordvest-sørøst. Årsaken er nok at kapellet er orientert i forhold til den eldre kjelleren. Det er uvisst om det var et kapell over kjelleren før brannen i 1271-1272.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2. Andreas Emil Erichsen, Privatarkiv 110 i Stavanger Byarkiv, boks 23, side 19.
Noen av steinene i kjelleren er mørkere enn de andre. Det kan være rester av sot fra en brann.Ekroll, Øystein: Kongsgård i Stavanger, Undersøking av murverket i underetasjen, Bergen 20.2.1988, side 4. Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.
Vi vet ikke hva kjelleren ble brukt til. En kan se for seg kjelleren som en gravkjeller, som kjelleren under Domkirkekoret. Det er gravd i Munkekjelleren funn fra middelalderen.Per Haavaldsen: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ombygging av Stavanger Katedralskole, Kongsgård, Eiganes gnr. 58, bnr. 502, Stavanger kommune 2000-2001. Oppdragsrapport (B), Arkeologisk museum i Stavanger, 11.8.2002, side 5f. Det opprinnelige middelalderske golvnivået var fjernet. Vi vet også at det ble fjernet jord fra kjellere på Kongsgård i 1610 (Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 på kvitrud.no). Om det var en gravkjeller, kan det likevel ha vært kister som var stuet inn uten å være gravlagt.
Svalgangen thumb|Bispekapellet sett fra skolegården. Svalgangen fra 1925 - er bygget foran kapellet. Trappen ble bygd i 1876, og går til en grønn dør som leder til kapellgangen.
I gavlen mot skolegården ble det i 1925 bygd en svalgang.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2. I svalgangen er det en dør inn til kapellet, og toaletter.
En liknende bygningen var det også i 1745 og 1824, men ikke i 1727. Denne bygningen er antatt å være av tre, men var i det minste delvis av stein.Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid. Stavanger, 1906, side 20 mente den var bygd i tre. I 1825 ble en murmester betalt for arbeid med tilbygget ved Munkekirken, se Arne Kvitrud: Utgifter for Kongsgård 1825-1827, Stavanger, 2023 - https://kvitrud.no/1825-1827%20utgifter%20Kongsg%C3%A5rd.pdf. I 1875-1876 ble det gitt budsjett for nedriving av gråsteinsmuren. Trolig ble restene av svalgangen revet. Se Indstillinger Stavanger formandskab, 1875, side 205. Otto Waitz 11.7.1874: ”4. Muurarbeide ved Nedriving af Graasteensmuren paa Nordsiden av Kirken, Indsætting af manglende Stene samt den nødvendige pudsning og hviting. Vedtatt 11.4.1875 (side 211f). Otto Waitz brukte konsekvent ordet nordsiden om side mot skolegården. Utgravinger der svalgangen sto, har ikke funnet fundamentrester.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 4.
Plantegningen fra 1727 viser en veranda, som dekket hele gavlen på kapellet.Jan Hendrich Lexow: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960, side 50. Det var da neppe en svalgang i middelalderen.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.
Døra i svalgangen er midt i gavlen. Her har det tidligere vært både grindverksvindu og dør. Omkring 1860 var det et vindu. Det var spor etter en dør som slo utover. Imidlertid slo alle dører i middelalderen innover, for å kunne barrikaderes fra innsiden. Så døra med kan ikke være original.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3. I 1647 hadde kapellet to lange vinduer og to dører. Den ene døra var utvendig, mens den andre var innvendig. Vi får ikke vite hvor de var. Døra i gavlen ble satt inn før 1647, og omgjort til et vindu etter 1824.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.
I 1874 var portalen til kapellet forvitret, så den ble glatthogd. Vi vet da ikke om det var dør som slo innover eller et vindu i middelalderen. Poleringen gjør det også svært vanskelig å etterprøve hva som er rett. Var det en dør, må det ha vært en veranda eller liknende utenfor. Samtidig må det ha vært åpent til kjellervinduet for utlufting. Det kan da ikke ha vært et skur av den typen vi har i dag.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 4.
Kapellet Kapellet har ett rom, som et kor. Det er bygd i gotisk stil. Mellom hovedbygget og kapellet er det en gang som kalles kapellgangen. I 1727 var det her åpnet fram til portalen. Gangen var innebygd med hovedbygget i 1745.
Kapellet omtales første gang i 1317, da som biskopens kapell.23.4.1317 i DN IV nr. 119 – j capellonne i biskups garðe j Stawangre (i kapellet i biskopens gård i Stavanger). I 1610 og 1641 omtales den bare som kapellet.Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf: .. i Capellen paa gammelgaarden. Lexow, 1960, side 57 om 1626. I 1712 omtales den på latin som capella domestica – huskapellet.Arni Magnusson: «Reisenotater 1712 fra Stavanger», Jon Olafsons hånd, Nasjonalbiblioteket i Oslo. Ms 4°, 586:6. I 1745 var kapellet Kongsgårds lager, og omtales som Fadeburet. I 1800-talls kilder omtales Bispekapellet konsekvent for Munkekirken. Den ble brukt blant annet til teater og kjelleren til vinkjeller.Morten Stige: «Stavangerkorets utvidelse og innflytelse», Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1977, særlig side 61. Kirken var da biskopens personlige kapell i middelalderen, og en del av Kongsgård («Den gamle bispegården») i ettertid.
Kapellet er bygd i samme stil som koret i Domkirken. Det gjør at kapellet dateres til en gang i perioden 1272-1300. Gerhard Fischer mente at Bispekapellet var noe av det første som ble bygd etter brannen. Louis Kloster mente at Bispekapellet med sin utvidete grunnplan var den nyeste delen av steinbyggene på Kongsgård. Den doble østveggen med to helt ulike fundamentdybder i underetasjen, forteller at kapellet ble forlenget mot øst i forhold til Bispegården og den opprinnelige underetasjen. Han mente videre at etter bybrannen (i 1271 eller 1272) ble kapellets toppetasje bygget i stein, og ca. 1290 overdekket med brannsikre steinhvelv. Den enkle konstruksjon taler for at hvelvene er fullført før det gotiske koret på domkirken. Spissbuesnittene tyder på at det er overført noen erfaringer til domkirkens større og høyere hvelv.Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 12. Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 7.
I kapellet er det er steintak (hvelvet). Over denne er det et tretak. Tretaket ble hevet i 1895-1896. Johan Meyer viste til at begge gavltrekantene var oppmurt på nytt. Murverket hadde meget små bruddsteiner, med tykkelse som var halvparten av det nedenforliggende partiet. Den firkantete gluggen øverst i gavlen mente han hadde vært spissbuet, og at taket måtte ha vært høyere for å få plass til vinduet.Meyer, 23.10.1893. Veggene og tretaket ble hevet 0,5m på sidene og 2m i mønet på 1890-tallet.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 5. Loftet over steinhvelvingen er uten tilkomst.Meyer, 23.10.1893 thumb|Bispekapellet i en plantegning og en snittegning - sett fra Domkirken. De er tegnet av Håkon Thorsen i 1876, etter skisser fra Henrik Thrap-Meyer. Veggen mot kirkegården nærmest kapellet og skolegården, var forlenget 3,5 meter i tre meters høyde. I forlengelsen var det en spissbuet klebersteinsportal og trappetrinn. Portalen sto tvers overfor bispeportalen i Domkirken. Den var forholdsvis rikt utsmykket i gotiske stil. På kirkegården sto det et skur foran portalen. Portalen og muren ble revet i 1876.Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 6. thumb|Østvinduet i gotisk stil - sett fra Byparken.