thumb|Landnåmsmennene som Oscar Wergeland skildret dem i 1877. Sagaen om øyrbyggene eller Eyrbyggja saga / Øyrbyggja saga (norrønt Eyrbyggja saga, egentlig Þórsnesinga, Eyrbyggja ok Álptfirðinga saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår ved Breiðafjörður og Snæfellsnes fra ca. 880 til 1031 og handler om uenighet mellom personer og slekter i landnåmstiden. Sagaen har blitt beskrevet som en god kulturhistorisk kildeNordbø, Børge: «Eyrbyggja saga» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen», spesielt s. 337-39. der «forfatterens kunnskaper, saklighet og fortelleglede gir den detaljrike sagaen en viss intensitet».Björn Sigfússon. «Eyrbyggja saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
Sagaen tar opp i seg historien om Styrbjørn Sterke, som også er kjent fra .Dansk oversettelse: Fortællingen om Styrbjørn Sveakæmpe]</ref> Den følger tre slekter, fra Torsnes, Eyrbygg og Alptafjord. Øyrbyggjenes viktigste motstander var Snorre Gode, som døde i 1031. «Eyrbyggja er [Snorres saga fremfor andre; etter Snorre og ikke etter «mennene på Eyr» burde sagaen ha vært kalt. Den tegner ham klart; og interessen samler seg om ham.» Sagaen inneholder overnaturlige elementer, som en spøkelseshistorie. Sagaen inneholder også en forestilling om det nærliggende fjellet Helgafell som et bosted for slektens døde.
Det eldste kjente håndskriftet til sagaen var Vatnshyrna, men flere andre håndskrifter finnes også. Det er en viss uenighet om dateringen av sagaen: Finnur Jónsson mente at den var skrevet før 1200, mens andre mener at den bygger på Laksdøla saga, og derfor må være yngre enn 1240. Sagaen har en episodisk form som kan tyde på at den bygger på eldre muntlig tradisjon. Fire bruddstykker fra vellumhåndskrifter fra middelalderen er bevart. Det eldste av de fire kan dateres ytterligere ut fra omtalen av 1200-tallets islendinger ved navn. Else Mundal foreslo en datering etter 1262/64, da Island ble underlagt Norge, ut fra landnåmet fra Norge beskrevet som mindre idealistisk motivert enn de andre sagaene beskriver det.Sigrun Borgen Wiik: Myndige husfruer eller troll i fagert skinn? (s. 10), masteroppgave i historie, UiO 2010
Sagaen er oversatt til bokmål som Eyrbyggja saga i 1926, og som Sagaen om Øyrbyggjene i 1953, begge oversettelsene ved Sigurd Angell Wiik.gjenutgitt som Øyrbyggja saga i verket Norrøn saga 1989. Bind 3. ISBN 82-525-2586-5 Den er oversatt til nynorsk som Soga om øyrbyggjene av Jakob Sverdrup i 1912 og som Soga om øyrbyggjerne av Jostein Høgetveit i 1939.gjenutgitt Samlaget 1979, revidert av Else Mundal ISBN 82-521-0923-3<ref>[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/search/?author=Anonymus&title=Eyrbyggja%20saga Skandinaviske oversettelser] Siste oversettelse av Arnhild Mindrebø som Sagaen om øyrbyggene i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.
Referanser
Litteratur Ármann Jakobsson. «Two wise women and their young apprentice : a miscarried magic class» I: Arkiv för nordisk filologi nr 122; 2007 Irlenbusch-Reynard, Michael. «Killing to qualify : the underprivileged assassins of Eyrbyggja saga» I: Nordica Bergensia nr 33; 2005 Elín Bára Magnúsdóttir. «Et samfunn preget av kaos : presentasjonen av Snorri goði og sagaens samfunn i Eyrbyggja saga» I: Nordica Bergensia nr 23; 2000
Eksterne lenker Nynorsk oversettelse av Jakob Sverdrup på Heimskringla.no Teksten på moderne islandsk
Kategori:Islendingesagaer