Helle Virkner (født som Helle Genie Lotinga 15. september 1925 i Aarhus, død 10. juni 2009 i Charlottenlund) var en dansk skuespiller. I Norge ble hun i den senere tid mest kjent for sin rolle som frk. Elisabeth Friis i TV-serien Matador, men var også en markert del av nyhetsbildet som statsministerfrue og aktiv skuespiller på 1960- og 1970-tallet.
Bakgrunn Helle Virkner var datter av Moritz «Morris» Lotinga (1893-1946) og Ellen Larsine Rasmussen (1903-90). Lotinga tilhørte en rik, jødisk familie med forretning i Ryesgade 106, og det var både stuepike, kokke og sjåfør i hjemmet. Men Lotinga var utro mot sin kone med blant andre barnepiken, som han siden fikk en datter med. Da Helle Virkner var 5 år, ble foreldrene skilt, og hun så deretter lite til farens slekt, siden spesielt farmoren forsøkte å holde kontakten på et minimum.Portrett av Helle Virkner I stedet flyttet hun og moren til morens foreldre på Rosenvængets allé 27c på Østerbro i København, der de snart fikk en liten leilighet i førsteetasjen sammen med morens ugifte søster.Folketellingen 1930 De flyttet senere litt rundt, men holdt seg på indre Østerbro, der også farens foreldre bodde. Fra 23. september 1942 fikk Helle og moren bruke etternavnet Virkner fra slekten på Langeland, og det jødiske navnet Lotinga slettet. Helle Virkners farmor Regina (kalt «Genie», som Helle Virkner var oppkalt etter) hadde sikret døren sin med fem låser, men åpnet tilfeldig for tyske soldater i oktober 1943, og både hun og datteren ble sendt til Theresienstadt.<ref>[https://books.google.no/books?id=_K_OfnjzTbgC&pg=PT34&lpg=PT34&dq=helle+virkner+farmor+theresienstadt&source=bl&ots=23d8RiN-R9&sig=ACfU3U3yRtYaKe8ArU6va18S7PGGxLAM3Q&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjPosCE-KrvAhVwo4sKHZ3dDo4Q6AEwDnoECBEQAw#v=onepage&q=helle%20virkner%20farmor%20theresienstadt&f=false Anne-Sofie Storm Wesche: Helle Virkner: En biografi]</ref> Helle Virkners far hadde samme år giftet seg for tredje gang og reddet seg til Sverige. Syk og nedbrutt kom han i 1945 tilbake til hjemmet sitt, villaen Lille Glentholm, og oppdaget at den hadde tjent som bolig for tyske okkupasjonstropper. Han døde i 1946.http://www.skanderborgleksikon.dk/index.php/Helle_Virkner
Helle Virkner kjedet seg på skolen, men visste hva hun ville etterpå. På en sommerferie i Hornbæk som småjente hadde hun møtt Karin Nellemose og hørt henne øve på en rolle. Etter skolen begynte Virkner som statist på Folketeatret og Det Ny Teater. Hun gikk på Det kgl. Teaters elevskole i årene 1944-46. Hennes debut var på Det kgl. Teater allerede i 1945 som Gudrun i Parasitterne. Hun overtok rollen etter Bodil Kjer som måtte flykte til Sverige.
Karriere Helle Virkner har vært gift med skuespillerkollegene William Rosenberg og Ebbe Rode og i årene 1959-73 med den daværende danske utenriks- og statsminister Jens Otto Krag. De møttes ved en mottakelse for Indonesias president Sukarno i mai og giftet seg i Monaco i juli 1959. Det var et forsøk på et privat bryllup, men «pressen stod på bordene», fortalte hun siden.https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/en-diva-uden-nykker
Dermed var hun dansk førstedame som både utenriks- og statsministerfrue. De bosatte seg i rekkehuset hun hadde kjøpt (Egernvej 61)... det 234 kvadratmeter store rækkehus på Egernvej på Frederiksberg på Frederiksberg, der parken i dag har fått navnet J.O. Krags Park. Etterhvert fikk de to barn, Jens Christian Stephan Krag (født i 1960) og Astrid Helene («Søsser») Krag (1962-2014). Krag hadde også sønnen Peter Hansted, født i 1956 utenfor ekteskap. Helle Virkner tok straks etter bryllupet kontakt og sørget for at gutten ble en del av sin fars familie.Peter Hansted om oppveksten I 1959-60 var hun sammen med Frits Helmuth direktør for Allé-Scenen.Helle Virkners biografi
I desember 1971 besøkte Aleksej Kosygin Danmark, og var med i Jens Otto Krags sommerhus i Skiveren i Jylland. Kosygin tok seg en tur i «Brugsen» i Tuen, der han kjøpte inn rikelig med spekepølser.Helle Virkner. Et liv Han skal ha sagt at Helle Virkner var den mest sjarmerende av motpartenes koner.Khrusjtsjov minnes (s. 486), J.W. Cappelens forlag, 1974, ISBN 82-02-03136-2 thumb|Aleksej Kosygin, Egon Weidekamphttps://gravsted.dk/person.php?navn=egonweidekamp og Helle Virkner i 1971. I Cirkusrevyen 1972, «Nyhavn 300 år», kunne Helle Virkner oppleves i rollen som en av Nyhavns løse fugler, der hun sammen med Malene Schwartz fremførte visen «Vi to». I 1973 blev hun skilt fra Jens Otto Krag.Helle Virkners biografi
I 1981 stilte hun til valg for Socialdemokratiet i kommunevalget i Frederiksberg kommune, men tapte.
Frem til 1993 drev hun ABC Teatret på Frederiksberg. Hennes siste teaterrolle var sammen med Holger Juul Hansen i 2000 i stykket Show case om Alzheimers sykdom.Berlingskes nekrolog
I 2007 mottok hun en Æres-Bodil, som tilsvarer en ærespris ved den norske Amanda-utdelingen.
Helle Virkner døde af kreft i serviceboligen hun delte med datteren Søsser, som var rullestolavhengig og døde i juli 2014.Søsser Krags nekrolog
Filmografi Frihed, lighed og Louise – 1944 Otte akkorder – 1944 Spurve under taget – 1944 Så mødes vi hos Tove – 1946 My name is Petersen – 1947 Ta', hvad du vil ha' – 1947 Penge som græs – 1948 Hvor er far? – 1948 For frihed og ret – 1949 Solstik – 1953 Hendes store aften – 1954 Himlen er blå – 1954 Bruden fra Dragstrup – 1955 På tro og love – 1955 Kispus – 1956 Tante Tut fra Paris – 1956 Amor i telefonen – 1957 Englen i sort – 1957 Mor skal giftes – 1958 Over alle grænser – 1958 Poeten og Lillemor (film) – 1959 Tre må man være – 1959 Onkel Bill fra New York – 1959 Poeten og Lillemor og Lotte – 1960 Cirkus Buster – 1961 Poeten og Lillemor i forårshumør – 1961 Det støver stadig – 1962 Den kære familie – 1962 Støv for alle pengene – 1963 Peters landlov – 1963 Døden kommer til middag – 1964 Landmandsliv – 1965 Passer passer piger – 1965 Mor bag rattet – 1965 Gys og gæve tanter – 1966 Det var en lørdag aften – 1968 Oktoberdage – 1970 Rend mig i revolutionen – 1970 Tjærehandleren – 1971 Olsen Banden i Jylland – 1971 Ballade på Christianshavn – 1971 Olsen Bandens store kup – 1972 Olsen Banden går amok – 1973 Nitten røde roser – 1974 Kassen stemmer – 1976 Pas på ryggen, professor – 1977 De uanstændige – 1983 Riget 1 – 1994 Riget 2 – 1997 Blinkende lygter – 2000 Trækfugle – 2001 Se dagens lys'' – 2003
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Danske skuespillere Kategori:Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle Kategori:Æres-Bodil Kategori:Æres-Robert Kategori:Personer fra Aarhus