thumb|Grunnplan for Lyse Kloster ved Lysefjorden i dagens Bjørnafjorden kommune sør for Bergen. Lysekloster, i middelalderen kalt Coenobium Vallis Lucidae («klosteret i den lyse dalen») på latin, er et kloster ved Lysefjorden ved foten av Lysehornet 27 km sør for Bergen sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England og stengt under reformasjonen i 1536. Klosteret ble drevet av cisterciensermunker 1146–1536. Ruinene ble gravd ut 1822 og 1838 og restaurert rundt 1930.
Hovedgården Lysekloster er i 2019 en storgård på omkring 4 479 dekar,Bratberg, Terje: «Lysekloster» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juni 2026 fra en mindre del av det opprinnelige klostergodset.
Om klosteret thumb|Klostergården. thumb|Romansk bue. Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan kirken og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m. Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til klostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der legbrødrene hadde tilhold, en som gikk fra koret til kirkegården via nordre kapell, og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.
Etter det tradisjonelle mønsteret lå kapittelsalen i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.
Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store refektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men det mangler sikre spor.
Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, er ukjent i dag.
Kleberstein utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt klebersteinsbrudd, og noe kan ha vært hentet fra de to gamle steinbruddene innerst i Vargavågen ved Halhjem.Tor Wold: «Klebersteindrift i Samnanger gjennom mer enn 1 500 år?» Samnanger historielags årbok 2000 (s. 12)
Klostergården Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt arkaderekke med rundbuete åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et cistercienserkloster. Dette gjelder også ikonografien i kapitelene som er bevart.
Rivingen Med reformasjonen i 1536 overtok danskekongen Christian 3. klosteret som krongods. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret, og stein fra klostermurene ble gjenbrukt i Rosenkrantztårnet i Bergen og Kronborg slott i Danmark.Bratberg, Terje: «Lysekloster» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juni 2026 fra
Lasarett Under kolerautbruddet i Ous Sogn («Os sogn») i februar 1849 ble det opprettet lasarett i en fløy av Lysekloster hovedgård. I regelverket stod at angående «det paa Lysekloster oprettede Lazaret for Cholera-Syge besluttedes, at det paaligger enhver Syg, som bliver indlagt, eller dennes Familie, at tilveiebringe den fornødne Mad i ukogt Stand, [ellers] bliver Mad at forskaffe for Ous Sogns Fattigvæsens Reegning, imod en Godtgjørelse af 16sh. pr Døgn, eller hvis muligt billigere.»Asbjørn Åsgard: «Koleraen på Vestlandet vinteren 1848/49», Bjørgvin kyrkjehistorisk årbok 1998/99 (s. 65) I august 1919 vedtok Os herredsstyre å nedlegge kolerakirkegården i Steinkula ved Lysekloster.Kåre Herdlevær: «Kolerakyrkjegardar i Os» (s. 8) Den ligger i tett granskog, er bare ti x ti meter, og bare én person er gravlagt her, gårdbrukeren Rasmus Olson Nordstraumen. Han døde 10. februar 1849 og ble gravlagt to dager senere, men jordfestet først 16. juni.«Kolerakirkegården på Steinkula», ''geocaching.com
Den hvite damen Vandrehistorien om en «hvit dame» som angivelig flakker rundt klosteret i kveldsmørke etter en trafikkulykke i 1960, savner faktisk grunnlag siden ingen slik ulykke er rapportert.
Referanser
Litteratur Årboken til Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring (1987)
Eksterne lenker
Norske klostre i middelalderen
Bergen byleksikon på nett, om Lysekloster Foto Foto og beskrivelse NRK-program om Lysekloster
Kategori:Fredete byggverk i Vestland Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen Kategori:Kirker i Bjørnafjorden Kategori:Middelalderen i Norge Kategori:Cistercienserordenens klostre Kategori:Kulturminner i Bjørnafjorden Kategori:Kunsthistoriske bygninger Kategori:Katolske klostre Kategori:Klosterruiner i Norge Kategori:Johan Meyer