Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom. Han er dokumentert siden Det gamle rike sammen med sin hustru Amaunet. Med det ellevte dynasti (ca. 21. århundre f.Kr.) steg han til posisjonen som skytsgud for Teben ved å erstatte Monthu.Warburton (2012): Architecture, Power, and Religion, s. 211 Etter at Teben gjorde opprør mot de utenlandske hyksosene og med styret til Ahmose I (16. århundre f.Kr.) fikk Amon nasjonal betydning, uttrykt i hans sammensmeltning med solguden Ra i fusjonen Amon-Ra.
Amon-Ra beholdt sin fremste betydning i den egyptiske gudeverden gjennom hele Det nye rike, bortsett fra unntaksepoken med den monoteistiske atonismen under farao Akhnaton. Amon-Ra beholdt i denne perioden, fra 16. til 11. århundre f.Kr., posisjonen som en transcendental (uavhengig av det materielle universet), selvskapendeDick, Michael Brennan (1999): Born in heaven, made on earth: the making of the cult image in the ancient Near East, Eisenbrauns, ISBN 1575060248, s. 184-185 skapergud. Han var en egyptisk nasjonalgud, den som kjempet for de fattige eller vanskeligstilte og sentral for personlig fromhet.Tobin, Vincent Arieh (2004): Oxford Guide: The Essential Guide to Egyptian Mythology, red. Donald B. Redford, Berkley books, ISBN 0-425-19096-X, s. 20 Hans posisjon som gudenes konge utviklet seg til noe bortimot monoteisme hvor andre guder ble manifestasjoner av ham. Sammen med Osiris og Isis er Amon-Ra den egyptiske guden som er best dokumentert i nedtegnelsene.
Som den fremste guddom i det egyptiske riket ble Amon-Ra også dyrket utenfor Egypt, i henhold til vitnemål fra antikkens greske historiografer i Libya og Nubia. Som Zevs Ammon ble han identifisert med Zevs i den gresktalende befolkningen i Hellas og utenfor (Interpretatio graeca).
Tidlig historie Amon og Amaunet er omtalt i de gammelegyptiske pyramidetekstene.Die Altaegyptischen Pyramidentexte nach den Papierabdrucken und Photographien des Berliner Museums (1908), no 446 Navnet Amon (skrevet imn) betyr noe i retning av «den skjulte» eller «usynlige».Hart, George (2005): The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, Routledge, ISBN 0-415-36116-8, s. 21.«Ammon», Online Etymology Dictionary
Amon ble framhevet til posisjonen som skytsgud for Teben mot slutten av første mellomperiode under det ellevte dynasti. Som beskytter av Teben var hans hustru Mut (navnet hennes betyr rett og slett «mor»). I Teben dannet Amon som far og Mut som mor, og deres sønn måneguden Khonsu en guddommelig familie, eller i moderne termer, den tebanske triade.
Tempelet ved Karnak left|thumb|Relieff av Amon som farao. Historien til Amon som skytsgud for Teben begynte en gang på 20. århundre f.Kr. med byggingen av helligdommen for Amon-Ra ved Karnak under farao Senusret I. Byen Teben synes ikke å ha vært av større betydning før under det ellevte dynasti.
thumb|Arnon i tempelet i Karnak. Betydelig byggevirksomhet på området til Amon-Ra skjedde under det attende dynasti da Teben ble hovedstad for det forente Egypt. Konstruksjonen av søylehall kan ha begynt under attende dynasti, skjønt det meste av byggearbeidet skjedde under Seti I og Ramses II. Farao Merneptah fra det nittende dynasti feiret sine militære seirer over havfolkene på veggene til Cachetteplassen, begynnelsen av prosesjonsruten til Luxortemplet. Denne store inskripsjonen (hvor nå en tredjedel av innholdet har gått tapt) viser kongens kampanjer og påfølgende tilbaketur med krigsbytte og fanger. Ved siden av denne inskripsjonen er det en seiersstele, som i stor grad er en kopi av den mer berømte Merneptahstelen (også kalt for Israelstelen) i gravkomplekset til Merenptah på vestbredden av Nilen i Teben.Blyth, Elizabeth (2006): Karnak: Evolution of a Temple. Oxford: Routledge. ISBN 0-415-40487-8, s. 164
Merenptahs sønn Seti II la til to mindre obelisker foran den andre pylon og en helligdom nord for prosesjongaten i det samme området. Den ble konstruert i sandstein med et kapell for Amon flankert til de for Mut og Khonsu. Den siste større endringen til formgivningen av helligdommen til Amon-Ra var tillegget av den første pylon og en massiv vegger som omga hele området, begge bygget av Nektanebos I.
Det nye rike Identifikasjon med Min og Ra thumb|left|Fragment av ene stele som viser Amon på tronen. Mut, som bærer dobbeltronen, står bak ham. Begge får ofringer av Ramses I, nå tapt. Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London. Da hæren til grunnleggeren av det attende dynasti forviste hyksosherskerne fra Egypt, ble seierherrens by den viktigste i hele Egypt, hovedstaden for et nytt dynasti. Den lokale skytsguden for Teben ble derfor av nasjonal betydning. Faraoene av det nye dynastiet tilskrev Amon all sin suksess, og de brukte mye av sin rikdom og krigsbytte til byggingen av templer dedisert til Amon.
Seieren utført av faraoer som dyrket Amon mot «utenlandske herskere» gjorde at Amon ble sett på som en forkjemper for de mindre vellykte og den som sto opp for rettferdighet for de fattige. Ved å beskytte de som reiste i hans navn ble han også beskytteren av veiene. Ettersom han holdt oppe ma’at (sannhet, rettferdighet og godhet), de som ga sine bønner til Amon ble først påkrevd å vise at de var verdige ved å bekjenne sine synder. Votivsteler fra kunstnernes landsby ved Deir el-Medina nedtegnet:
thumb|200px|Amun-Min somAmun-Ra ka-Mut-ef, framstilt med ereksjon, fra tempelet ved Deir el Medina. Følgelig, da Egypt erobret Kusj i sør, identifiserte de kusjittenes fremste gud som Amon. Denne guddommen ble framstilt med hodet til en vær (hanndyr av sau), mer særskilt en vær med mye ull og med buete horn. En solgud i form av en vær kan bli sporet til den førlitterære Kermakulturen i Nubia, samtidig med Det gamle rike i Egypt. Det senere, merolittiske navnet på nubiske Amon var Amani, bevitnet i tallrike personnavn som Tanwetamani, Arkamani, Amanitore, Amanishakheto, Natakamani og videre. Ettersom væren ble betraktet som et symbol på virilitet, ble også Amon betraktet som en fruktbarhetsguddom, og begynte da å overta identiteten til Min og ble Amon-Min. Denne tilknytningen til virilitet førte til at Amon-Min fikk epitetet Kamutef i betydningen «sin mors okse»,Hart (2005): The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, s. 21 og i denne formen ble han avbildet på veggene i Karnak med en fallos, og med en pisk, slik også Min hadde.
Da kulten til Amon vokste i betydning, ble han identifisert med hovedguden som ble dyrket i andre områder i løpet perioden, det vil si solguden Ra. Denne identifikasjonen førte til enda en sammensmeltning av identiteter da Amon ble Amon-Ra. I Hymnen til Amon-Ra er han beskrevet som:
Avbruddet med Aton thumb|left|Hieroglyfer på baksøylen til statuen av Amenhotep III. Det er to steder hvor Akhnatons agenter har slettet navnet Amon, senere gjenopprettet på en dypere overflate. British Museum, London I løpet av den siste halvdelen av det attende dynasti gjorde farao Amenhotep IV, bedre kjent under navnet Akhnaton, opprør mot makten og posisjonen til presteskapet ved Amons tempel. Han fremmet isteden solguden Aton, opprinnelig en eldre guddom hvis makt ble manifestert i soldisken, både bokstavelig og symbolsk. Akhnaton fjernet symbolene til mange andre eldre guddommer, og baserte den nye religiøse praksis på Aton som en monoteistisk gud, ikke bare den øverste, men i hovedsak den eneste. Akhnaton flyttet også hovedstaden vekk fra Teben og til en ny by, Amarna, som ble bygget med dette for øye. Den lå 312 km sør for dagens egyptiske hovedstad Kairo og 402 km nord for Luxor.«Google Maps Satellite image», Google. Denne brå og revolusjonære endringen var meget upopulær blant Amons prester som mistet sin tidligere makt og innflytelse. Egypts religion var ubønnhørlig knyttet til landets ledelse. Farao var den fremste presten i tempelet i hovedstaden, og det neste nivået av religiøse ledere var viktige rådgivere for farao, mange av dem var administratorer av byråkratiet som drev landet.
thumb|150px|Ra-Horakhty («Ra (som er) Horus av de to horisonter»), fusjonen av Ra og Horus, avbildet typisk for Det nye rike. Ra-Horakhty ble deretter identifisert med Amun.«Ra-Horakhty», Ancient Egypt Innføringen av atonismen under Akhnaton konstruerte en monoteistisk dyrkelse av Aton i direkte konkurranse med den til Amon. Lovprisninger av Amon på en stele er påfallende lik i språket med de som senere ble for Aton, i særdeleshet i utformingen av Den store Atonhymnen: «Når du krysser himmelen, alle ansikter skuer deg, men når du drar, er du skjult fra deres ansikter...»Wilson, John A. (1951): The Burden of Egypt, University of Chicago Press, 4. utgave 1963 under tittelen The Culture of Ancient Egypt, ISBN 978-0-226-90152-7, s. 211
Da Akhnaton døde grep presteskapet til Amon-Ra makten på nytt. Den avdøde faraos navn ble fjernet fra egyptiske nedtegnelser, alle hans religiøse og politiske endringer ble omgjort, og hovedstaden vendte tilbake til Teben. Tilbakevendingen til den tidligere hovedstaden og dens skytsgud ble utført så raskt at det synes nesten som om den monoteistiske kulten og dens politiske reformer aldri hadde eksistert. Dyrkelsen av Aton opphørte og dyrkelsen av Amon-Ra ble gjenopprettet. Prestene til Amon fikk også Akhnatons unge sønn Tutankhaton (som hadde betydningen «det levende bildet til Aton») å endre sitt navn til Tutankhamon («det levende bildet av Amon»).
Teologi I Det nye rike ble Amon suksessivt identifisert med alle andre egyptiske guddommer, til det punkt hvor det var nær monoteisme som var innført. Vindguden Amon kom til å bli identifisert med solguden Ra og med guden for skapelse og fruktbarhet, Min, slik at Amon-Ra hadde de fremste karaktertrekkene til en solgud, skapergud og fruktbarhetsgud. Han adopterte også aspektet med væren fra den nubiske solguden, foruten en rekke andre titler og aspekter.
Som Amon-Ra ble han påkalt for nåde av de som trodde at deres lidelser hadde kommet som et resultat av deres egne eller andre synder. En bønn påkalt Amon-Ra:
I LeidenhymneneThe Leiden Hymns, oversatt av John L. Foster, Scrbd er Amon, Ttah og Ra vurdert som en treenighet som består av særskilte guder, men som en enhet i flertall.Morenz, Siegried (1992): Egyptian Religion, overs. Ann E. Keep, Cornell University Press, ,ISBN 0-8014-8029-9, s. 144-145Frankfort, Henri; Wilson, John A.; Jacobsen, Thorkild (1951): Before Philosophy, Pelican, s. 75. Sitat: «The three gods are one yet the Egyptian elsewhere insists on the separate identity of each of the three.» Denne enheten i flertall er uttrykt i en tekst: «Alle gudene er tre: Amon, Ra og Ptah, som ingen er like. Han som skjuler sitt navn Amon, hans som opptrer med ansiktet som Ra, hans legeme er Ptah.»Assmann, Jan (2008): Of God and Gods, University of Wisconsin Press, ISBN 978-0-299-22554-4, s. 64
En Leidenhymne til Amon beskrev hvordan han roet stormfullt hav for sjømannen i vanskeligheter:
Tredje mellomperiode Yppersteprestene i Teben thumb|Ramses II (1279-1213 f.Kr.) med Amon og Mut, rød granitt, tempelet til Amon i Teben.