Petra (Jordan)

Petra (, Al-Batrāʾ; gresk: Πέτρα), opprinnelig kjent av dets innbyggere som Raqmu, er en historisk by og et arkeologisk sted i sørlige Jordan.

Byen ligger i en skråning i fjellet Jebel al-Madhbah («Alterets fjell»), som utgjør den østlige siden av dalen Arabah, som går fra Dødehavet og til Akababukten.Cooke, George Albert (1911): «Petra», i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 21 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 309–310. I henhold til Hieronymos fra Kardia ble navnet «Petra» gitt av greske handelsmenn som observerte at byens innbyggere om våren praktiserte ofringer til en guddom på en stor stein, det vil si en petra. Det er antatt at stedet har vært bosatt så tidlig som 9 000 f.Kr. og at det muligens var etablert på 300-tallet f.Kr. som hovedstad for nabateere. Dette var et arabisk, nomadisk folk som ble tiltrukket av Petras nærhet til handelsrutene og som der etablerte et regionalt sentrum for denne handelen.Seeger, Josh; Beek, Gus W. van (1996): Retrieving the Past: Essays on Archaeological Research and Methodolog. Eisenbrauns, ISBN 978-1575060125, s. 56.

Handelsvirksomheten skaffet nabateernes betydelige inntekter, og Petra ble sentrum for deres rikdom. De eldste historiske referansene til Petra ble gitt av greske historikere. De refererte til et angrep på byen i 312 f.Kr. som ble beordret av Antigonos I Monofthalmos fra oldtidens Makedonia, en av Aleksander den stores etterfølgere. Nabateerne var, i motsetningen til deres fiender, vant til å leve i en gold ørken og kunne slå tilbake angrep ved å utnytte områdets fjellterreng. De var særskilt dyktige til å samle regnvann, drive landbruk i tørre omgivelser og hogge stein. De fleste av de nabatiske herskerne omfavnet gresk kultur, fra den første av disse, Aretas III (87-62 f.Kr.), med tilnavnet Filhellen («venn av grekerne»), opp til den siste av de nabatiske kongene, Rabbel II Soter (70-106 e.Kr.). Petra blomstret på 100-tallet e.Kr. da dets berømte struktur Al-Khazneh («skattkammeret»), antatt å være et mausoleum for kong Aretas IV, ble konstruert ved å benytte greske arkitektoniske elementer, og dets befolkning nådde sitt høydepunkt med et befolkningstall beregnet til rundt 20 000 innbyggere.«Petra Lost and Found» , National Geographic. 2. januar 2016.

Selv om det nabatiske kongerike ble et klientkongedømme under Romerriket i det første århundret f.Kr., var det først i 106 e.Kr. at det mistet sin uavhengighet. Petra ble erobret av romerne og kongeriket ble en romersk provins under navnet Arabia Petraea. Byens betydning fikk en nedgang da handelsrutene begynte å gå sjøveien, og et jordskjelv i 363 ødela mange av Petras bygninger. Under Østromerriket ble det bygget en rekke kristne kirker, men byen hadde gått inn i en nedgang etter angrep fra det persiske Sasanideriket, og ved tidlig islamsk tid bodde kun noen få nomader i byen som stort sett hadde blitt forlatt. Petra forble ukjent for verden inntil det ble gjenoppdaget i 1812 av den sveitsiske reisende og oppdageren Johann Ludwig Burckhardt.Glueckoct, Grace (17. oktober 2003): «Art Review; Rose-Red City Carved From the Rock», New York Times

For å komme til byen må man gjennom en 1,2 km lang kløft kalt al-Sīq, «sjakten», som fører direkte til Khazneh. Petra er berømt for sin tilhogde arkitektur, hogd ut i fjellet, og sitt system med vannledninger. Petra er også kalt for Rosebyen grunnet fargen på bergarten som den er skulpturert fra.«Major Attractions: Petra» , Jordan tourism board Stedet har vært utnevnt av UNESCO som en del av verdensarven siden 1985. UNESCO har beskrevet det som «en av de mest dyrebare kulturelle eiendeler i menneskehetens kulturarv.»«UNESCO advisory body evaluation» (PDF), UNESCO I 2007 ble Al-Khazneh annonsert som ett av Verdens sju nye underverk. Petra er et symbol på Jordan og er Jordans mest besøkte turistattraksjon. Antallet turister toppet 1 million i 2010. Den påfølgende perioden var det en nedgang grunnet uroligheter i regionen, men tilstrømningen av turister har økt siden, og rundt 600 000 turister har besøkt stedet i 2017.

Geografi thumb|Al Khazneh er en av de mest forseggjorte strukturene i Petra. thumb|left|Kart over Petra. thumb|left|Den trange sjakten Siq som fører til Petra.

Plinius den eldre og andre skribenter i antikken identifiserte Petra som hovedstaden til Tadeanos og som senteret for deres karavanehandel. Innkapslet av høyreiste berg og fjell og med tilgang til vann fra en uuttømmelig elv, hadde Petra alle fordelene til en festning, men det kontrollerte også de fremste handelsrutene som gikk gjennom byen og til Gaza ved kysten av Middelhavet i vest, til Bosra og Damaskus i nord (sørlige Syria), til Akaba og Leuce Come ved kysen av Rødehavet og over ørkenen til Persiabukten.

Utgravninger har vist at det var nabateernes evne til å kontrollere vanntilgangen som førte til veksten for ørkenbyen, ved å skape en kunstig oase. Området styrtflommer, og arkeologisk bevis har demonstrert at nabateerne kontrollerte disse flommene ved bruk av dammer, cisterner og vannrør. Disse innovative måtene å lagre vann i lengre tørkeperioder gjorde det mulig for Petra å blomstre.«Petra: Water Works», Nabataea.netPinsker, Lisa (11. september 2001): «Geotimes – June 2004 – Petra: An Eroding Ancient City», Agiweb.org.

I oldtiden kan ankomsten til Petra ha vært fra sør på en sti over sletten til Petra, rundt Jabal Haroun («Aronfjellet»), lokaliseringen av Arons grav (Aron var bror av Moses). En annen ankomst var muligens fra det høye platået i nord. I dag ankommer de fleste moderne besøkende fra øst. Den imponerende østlige ankomsten som går bratt nedover i 1,2 km gjennom en mørk, trang sjakt (enkelte steder kun 3 til 4 meter bred) kalles for al-Sīq, «sjakten», et naturlig geologisk fenomen som har dannet en dyp sprekk i sandsteinfjellet og som fungerer som en vannvei som flyter inn Wadi Musa. Ved enden av den trange sjakten står Petras mest imponerende ruin, Al Khazneh, kanskje mest kjent i oversettelsen, «the Treasury» på engelsk, «Skattekammeret» på norsk (grunnet en tidligere tro på at den skjulte en skatt). Konstruksjonen er hogd ut i sandsteinsfjellet, 40 meter høy og har en fasade dekorert med søyler med korintiske kapitéler, friser og figurer. Mens det gjenværende er i bemerkelsesverdig godt bevart stand, er utsiden av denne merket av hundrevis av kulehull, gjort av lokale beduinstammer som håpet å hente ut rikdommer som det en gang gikk rykter om var skjult i den.«Robert Fulford's column about Petra, Jordan», Robertfulford.com. 18. juni 1997

Et lite stykke unna Al Khazneh, ved foten av et fjell kalt en-Nejr, er det et massivt teater, posisjonert slik for å føre høyest mulig antall graver innenfor synsvinkelen. Ved dette punktet åpner dalen seg ut til sletten, og stedet for byen åpenbarer seg med slående effekt. Amfiteateret har blitt hogd ut i en skråning og inn i flere av gravene ved dets konstruksjon. Rektangulære hull til setene er fortsatt synlige. De rosefargede fjellveggene, som bortimot innelukker teateret på tre sider, er delt inn i grupper ved hjelp av dype sprekker og omkranset av graver hogd inn i fjellet i form av tårn.

Historie Innfødt styre

De eldste bøndene som er nedtegnet bosatte seg i Beidha i tiden rundt 2010 f.Kr. Det var en før-keramisk kultur rett nord for Petra.«A Short History» , Petra National Foundation. Petra ble listet i redegjørelser om militære kampanjer i oldtidens Egypt og i Amarnabrevene som Pel, Sela eller Sejr. Selv om byen ble dannet relativt sent, har det eksistert en helligdom der siden oldtiden. Den jødiske historikeren Josefus på 100-tallet e.Kr. beskrev regionen som bosatt av et midjanittisk folk så tidlig som 1340 f.Kr. og at dette folket ble styrt av fem konger som han navnga som følgende: «Rekem; byen som bærer hans navn er rangert høyest i landet til araberne og til denne dag er den kalt av hele det arabiske folk, etter navnet på dens kongelige grunnlegger, Rekeme: kalt Petra av grekerne.»Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), iv.vii.§1. I engelsk oversettelse: Jewish Antiquities, Harvard University Press, 1930. doi:10.4159/DLCL.josephus-jewish_antiquities. 1930. Tilgjengelig via Digital Loeb Classical Library (abonnement nødvendig) Den berømte arkitekturen i Petra, og på andre nabatiske steder, ble bygget tidlig i antikken, kanskje ved å involvere greske arkitekter eller inspirert av gresk arkitektur.Egger, Vernon O. (2016): A History of the Muslim World to 1405: The Making of a Civilization. Routledge, ISBN 9781315507682, s. 17, 56McKenzie, Judith (2007): The Architecture of Alexandria and Egypt, C. 300 B.C. to A.D. 700, bind 63. Yale University Press, ISBN 0300115555, s. 97.Stewart, Andrew (2014): Art in the Hellenistic World: An Introduction. Cambridge University Press, ISBN 9781107048577, s. 18.

Nabateerne var en av flere nomadiske beduinstammer som forflyttet seg i den arabiske ørkenen og flyttet sine tamdyr dit de kunne finne beitemarker og vann.Taylor, Jane (2001): Petra and the Lost Kingdom of the Nabataeans, London, United Kingdom: I.B.Tauris. ISBN 9781860645082, s. 14, 17, 30, 31. De ble kjent med området rundt Petra etter hvert som sesongene gikk, og de kjempet for å overleve under dårlige år med svinnende nedbør. Selv om nabateerne i begynnelsen var innkapslet i arameisk kultur, har tidligere teorier om at de kom fra arameiske røtter blitt avvist av moderne forskere. Isteden har arkeologiske, religiøse, og lingvistiske bevis bekreftet at de var en nordarabisk stamme.Maalouf, Tony (2003): Arabs in the Shadow of Israel: The Unfolding of God's Prophetic Plan for Ishmael's Line. Kregel Academic. ISBN 9780825493638.

Det semittiske navnet på byen, om ikke Sela, har forblitt ukjent. Et avsnitt hos den greske historikeren Diodorus SiculusDiodorus Siculus, xix. 94-97, som beskriver et hærtokt Antigonos I Monofthalmos sendte mot nabateerne i 312 f.Kr., er forstått som at det belyser Petras historie, men petra, «berg», refererer til en naturlig festning og tilfluktsted og kan ikke være et stedsnavn i sin tid, og beskrivelsen antyder at metropolisen ennå ikke eksisterte, men at det var et sted som ble benyttet av et arabisk folk.Diodorus Siculus’ redegjørelse av hærtoktet mot Arabia, xix, seksjon 95 (note 79).

Navnet «Rekem» ble innrisset i fjellveggen ved Wadi Musa på motsatt side av inngangen al-Sīq.Browning, Iain (1974): Petra, Chatto & Windus, s. 109. Imidlertid bygget Jordan en bro over wadi (dalen) og denne inskripsjonen ble begravd under tonn med betong.«History of Petra», Terhaal Adventures.

Antikken