Risiko innebærer at hendelser som kan inntreffe vil medføre uønskede eller negative konsekvenser. Risiko vil ha en grad av usikkerhet; en kan ikke vite sikkert om den uønskede hendelsen vil inntreffe eller hvilke konsekvenser den vil medføre. Risiko kan beskrives som negative konsekvenser knyttet til en fremtidig hendelse, hvor det er usikkerheter til om hendelsen vil inntreffe, samt hvor alvorlige konsekvensene vil bli. Konsekvensene knyttes vanligvis til liv og helse, miljø og økonomi.
Det motsatte av risiko beskrives som sikkerhet. Ved høy sikkerhet er det lav risiko, og ved høy risiko er sikkerheten lav.
Når det er etablert en forståelse av hva risiko er, kan risiko brukes som utgangspunkt i en risikoanalyse. I risikoanalysen beskrives hendelser som kan inntreffe, hvor det vurderes sannsynlighet/usikkerhet til hendelsene sammen med alvorlighetsgraden. En risikoanalyse brukes til å formidle risikonivået til beslutningstakere eller til interessenter som blir eksponert for risikoen. Risikopersepsjon handler om hvordan risiko blir forstått av de som blir berørt av den. For at risikoen skal bli forstått på en god måte er prinsipper for risikokommunikasjon sentralt. Risikoanalysen brukes som grunnlag for risikostyring. Risikostyring handler om hvordan risiko bør håndteres ved å balansere sikkerhetshensyn og fremdrift.
Risikoanalyse og risikostyring brukes for alle typer aktiviteter og virksomheter; i sikkerhetsfag, økonomi, teknologi, medisin, lov og rett, klima, biologi og flere andre. De ulike fagmiljøene har ulike tilnærminger til hvordan risiko vurderes. Risiko som begrep har en lang historie, men som akademisk fag er det ungt. Undervisning i risikofaget startet i slutten av 1970-årene.
Etymologi miniatyr|Å seile i farlige farvann, mulig opprinnelse til risikobegrepet.
Det er flere mulige forklaringer på hvor det moderne risikobegrepet kommer fra, men det knyttes ofte til sjøfarten. Filosofen François Ewald fører risikobegrepet tilbake til middelalderen, da det ble brukt i forbindelse med sjøforsikring. Historikeren Peter L. Bernstein antar at begrepet risiko kommer fra det italienske ordet risicare, som betyr «å våge». Opprinnelig ble ordet brukt for å varsle sjømenn at klipper eller skjær var i farlig nærhet. Sosiologen Anthony Giddens mener at begrepet kan fra det spanske eller portugisiske ordet riesgo eller risco, som brukes om å seile i farlige farvann. British Medical Association, foreslår at opphavet er det greske ordet rhiza, som brukes om farer ved å seile for nære klipper under vanskelige seilingsforhold.
+Mulige opphavsord til det moderne risikobegrepetOpprinnelseBetydningFransk: risque (1578)fare eller ulempeItaliensk: risco (1300-tallet)ubehagelig konsekvensLatin: resicum, risicum (1100-/1200-tallet)fare, risikoVallonsk: resicq, isicq (1400-tallet)mulighet for skade, tap av varerOksitansk: rezeque (1000-/1100-tallet)mulighet for skade på varer ved sjøtransportKatalansk: risc, reec (1100-tallet)fare, risiko, mulighet for skade ved sjøtransportSpansk: riesgo (1100-tallet)konflikt, uenighet, mulighet for fare eller uheldige konsekvenserPortugisisk: risco (1400-tallet)Nederlandsk: risico (1525)mulighet for skade på sjøtransportTysk: Risiko (1507)Arabisk: rizq (1160)velsignelse, inntekt, lykke, sjanse, skjebne mv.
Historie miniatyr|Ulike risikokilder: Naturkrefter («Act of God»), menneskeskapte og risikokilde av global karakter.
Risiko ble opprinnelig betraktet som naturkrefter, som stormer, oversvømmelser og andre hendelser styrt av «Guds vilje», utenfor menneskets kontroll. Slik risiko ble forstått, hadde mennesker begrenset mulighet til å anslå sannsynlighet for slike hendelser og hvilke tiltak som var nødvendige for å begrense konsekvensene av dem. Fra tidlig moderne tid har definisjonen av risiko blitt utvidet til farer som også er menneskeskapte, for eksempel som følge av industrialiseringen.
Under den industrielle revolusjon oppsto teorier om sannsynlighet og statistikk som bidro til å utvikle risikoanalyse til en vitenskap, som gjorde det mulig å anslå risiko i målbare størrelser. Forventningsverdier og sannsynlighetsberegning ble en viktig del av risikokonseptet. Forståelsen av risiko ble også utviklet fra kun å handle om negative hendelser og farer utenfor vår kontroll, til å bli en mer integrert del av menneskets hverdag, der en tar risiko for å oppnå positive resultater. Forsikringsperspektivet på risiko er et eksempel på dette. Dette perspektivet så på risiko som både en mulighet eller sannsynlighet på den ene siden, og tap og skade på den andre siden. Forsikring tillot industrien å ta større risiko ved å kunne håndtere tap.
I siste del av 1900-tallet ble risikoforståelsen også utvidet til å gjelde mer globale, mindre identifiserbare og mindre styrbare enn hva de har vært tidligere. Sosiologen Ulrich Beck kaller utviklingen for en refleksiv modernitet hvor samfunnet har beveget seg inn i det som omtales for et risikosamfunn. «Risikosamfunnet» beskriver hvordan nye risikoer, skapt av vitenskapelige og samfunnsmessige endringer, som atomulykker, klimaendringer og genetisk modifiserte organismer, siden andre verdenskrig delvis har overskygget de gamle eksterne eller naturlige farene som pest, jordskjelv og hungersnød.
Definisjoner Det finnes mange definisjoner på risiko. Felles for definisjonene er at risiko innebærer konsekvenser og usikkerhet knyttet til en virksomhet/aktivitet/hendelse. I tabellen nedenfor oppsummeres noen av de mest brukte definisjonene:
+KildeDefinisjonHavindustritilsynet (2023)«konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet»NS 5814:2021«usikkerheten knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få»ISO 31000:2018«effekten av usikkerhet på mål» (The effect of uncertainty on objectives)SRA(2018) Nummer 1«Risiko er muligheten for en uheldig hendelse» (Risk is the possibility of an unfortunate occurrence)SRA(2018) Nummer 2«Risiko er potensialet for realisering av uønskede, negative konsekvenser av en hendelse» (Risk is the potential for realization of unwanted,negative consequences of an event)SRA(2018) Nummer 3«Risiko er eksponering for en mulighet (f.eks. forekomsten av et tap) hvorav minst ett er usikkert» (Risk is exposure to a proposition (e.g., the occurrence of a loss) of which one is uncertain)SRA(2018) Nummer 4«Risiko er konsekvensene av aktiviteten og tilhørende usikkerheter» (Risk is the consequences of the activity and associated uncertainties)SRA(2018) Nummer 5«Risiko er usikkerhet om og alvorlighetsgraden av konsekvensene av en aktivitet med hensyn til noe som mennesker verdsetter» (Risk is uncertainty about and severity of the consequences of an activity with respect to something that humans value)SRA(2018) Nummer 6«Risiko er forekomster av noen spesifiserte konsekvenser av en aktivitet med tilhørende usikkerheter» (Risk is the occurrences of some specified consequences of the activity and associated uncertainties)SRA(2018) Nummer 7«Risiko er avviket fra en referanseverdi med tilhørende usikkerheter» (Risk is the deviation from a reference value and associated uncertainties)
Risiko vil hos noen bli sett på som noe objektivt, mens andre vil se på risiko som subjektive, sosiale konstruksjoner. Psykologen Paul Slovic ser farer som reele, mens risikovurderinger er iboende subjektive. Risiko handler om fremtidige hendelser, som det er usikkert hvorvidt vil inntreffe. Det finnes ingen objektiv sannhet for om en hendelse vil inntreffe eller konsekvenser hendelsen vil gi, men det finnes større eller mindre grad av kunnskap om risikoen som vurderes.
Skille mellom risiko og fare miniatyr|Tigeren representerer en fare, men ingen risiko så lenge den er i buret.
Et viktig skille i risikokommunikasjonsarbeid er forholdet mellom begrepene «risiko» og «fare». En fare er normalt definert som potensialet for å skade et mål eller menneskers helse eller miljø, mens risiko også omfatter sannsynligheten/usikkerheten for eksponering og omfanget av skade. At disse avgjørende begrepene blir misforstått, er et vanlig problem innenfor risikokommunikasjonsarbeid.
Avgrensning mellom risiko- og pålitelighetsfag Pålitelighetsfaget, eller pålitelighetsteknikk, er en disiplin som fokuserer på å forstå, analysere og forbedre påliteligheten til systemer, produkter eller tjenester. Risiko mer orientert mot sannsynlighetene/usikkerhetene og konsekvensene av uønskede hendelser, mens pålitelighet fokuserer på systemets evne til å opprettholde ønsket ytelse over tid. Både risiko- og pålitelighetsfag er viktige innen områder som informasjonssikkerhet, ingeniørvitenskap og drift av komplekse systemer.
Risikoanalyse
Risiko kan analyseres gjennom en risikobeskrivelse som gir et kvalitativ eller kvantitativ bilde av risikoen. En risikoanalyse er slik professor i risikovitenskap Terje Aven (2023) skriver en systematisk prosess som identifiserer risikokilder, trusler, farer og muligheter. Analysen gir en forståelse for hvordan hendelsene kan skje og hva konsekvensene kan være. Risikoanalysen brukes vanligvis som grunnlag for å informere beslutningstakerne uten å fortelle beslutningstakerne hvilke avgjørelser som skal tas.
En risikoanalyse kan etter ISO 31000 være kvalitativ, semikvantitativ eller kvantitativ. En kvalitativ risikoanalyse nøyer seg med å klassifisere frekvensene eller sannsynlighetene for at en hendelse skal inntreffe i kategoriene lav, moderat eller høy. En semikvantitativ risikoanalyse gir de samme gruppene tallverdier og bruker disse til å beregne risikokategoriseringene for de ulike scenarioene. En kvantitativ risikoanalyse tallfester sannsynligheter og konsekvenser i målbare størrelser, for eksempel i ulykkesfrekvens, antall skadde, antall drepte eller miljøskader.
En risikoanalyse basert på ISO 31000, starter ofte med en risikoidentifikasjon: Å finne, gjenkjenne og registrere risikoer. Risikoidentifikasjon handler om å identifisere risikokilder, hendelser, deres årsaker og deres potensielle konsekvenser, og ISO 31000 beskriver dette som de første trinnet i en risikovurderingsprosess, før risikoanalyse og risikoevaluering. I sikkerhetssammenheng, hvor risikokilder er kjent som farer, er dette trinnet kjent som fareidentifisering.
Etter at farene eller risikokildene er identifisert, foretas det etter ISO 31000 ofte en konsekvensanalyse. I risikofaget kan konsekvenser defineres som «effekten av hendelser, med hensyn til definerte verdier (som menneskers liv og helse, miljø og økonomi), som skal dekke ulike tilstander, hendelser, barrierer og utfall. Konsekvensene er ofte sett i relasjon til noe som er negativt til en referanseverdi (planlagte verdier, mål og lignende), og fokuset er ofte på negative, uønskede konsekvenser». Et eksempel på en konsekvens kan være knyttet til en klimarisiko. Konsekvensen kan være at klimagassutslipp i atmosfæren gir store effekter på økosystemet, økonomien og menneskers liv og helse. Referanseverdien i dette eksempelet blir nåværende tilstand.
Konsekvensvurdering legger typisk vekt på å identifisere alle relevante konsekvenser innenfor det omfanget som er definert. Det vil i slike evaluering finnes årsaker som risikofaktorer og risikokilder. For å evaluere usikkerheten til konsekvensene som er vurdert, er det slik Aven (2018) utdyper, vanlig å bruke sannsynligheter. Vurdering av sårbarhet er et aspekt ved risiko og konsekvensvurderinger.Aven, Terje: (2023) Det motsatte av sårbarhet er robusthet eller resiliens (motstandsdyktighet). Sårbarheter i et system er ofte et resultat av hvor robust systemet er mot ulike risikokilder. Robusthet blir ikke bare viktig for konsekvensvurderingen, men også for å vurdere tiltak som reduserer konsekvensene.Aven, Terje: (2022)
Usikkerhetsvurderinger miniatyr|upright|«Svart svane», en risikometafor for uventede hendelser med lav sannsynlighet.