Miljøstiftelsen Bellona er en norsk ideell stiftelse som ble grunnlagt i 1986 av Frederic Hauge og Rune Haaland som en aksjon- og protestgruppe, men som siden har utviklet seg til en internasjonal vitenskapsbasert, teknologisk organisasjon innenfor økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse.«Om Bellona», Bellona Per 2024 arbeidet rundt 70 medarbeidere i Bellona innenfor fag som teknologi, økologi, fysikk, kjemi, økonomi, statsvitenskap og informasjon.
I følge Bellonas vedtekter er Fredric Hauge styreleder, og Hauge utpeker to av de fem styremedlemmene. Stiftelsens ansatte velger de to siste representantene. Den 1. juni 2026 bekreftet grunnlegger Fredric Hauge og daglig leder Sveinung Rotevatn at stiftelsen stod i en økonomisk krise og hadde gitt permitteringsvarsel til alle sine ansatte – rundt 40 personer i Norge og totalt ca.100.
Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, men også avdelingskontorer i Brussel i Belgia, Berlin i Tyskland og Vilnius i Litauen.
Fra å være en protest- og aksjonsgruppe på 1980-tallet utviklet Bellona seg til en miljøorganisasjon som jobber med reelle løsninger på klimakrisen, blant annet innen energi, havbruk, miljøforvaltning og internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. Bellona samarbeider med næringslivet for å finne og fremme avgjørende løsninger på klima- og miljøutfordringene. Bellona representerer den norske miljøbevegelsen i det europeiske samarbeidsorganet for miljøorganisasjoner – EEB Stake, Kjetil (4. oktober 2004): «Bellona gjenvalgt i styret til European Environmental Bureau», Bellona.noBiasioli, Alessia (19. desember 2022): Beyond the Hype: Hydrogen Policies for the Climate Crisis – 09 March – Online, EEB (European Environmental Bureau, et stort europeisk nettverk av 180 organisasjoner fra 40 land).«Bærekraftig matsystem i EU», Regjeringen.no 12. september 2023 Bellona publiserer en rekke forskningsrapporter, og hadde per januar 2024 utgitt rundt 746 ulike utgivelser siden starten.«Utgivelser av Bellona», Nasjonalbiblioteket
Bellona søker strategisk samarbeid med andre organisasjoner og interesser, blant annet næringslivet siden 1998, utifra erkjennelsen at «verken miljøorganisasjonene eller myndighetene alene kan drive frem løsningene på alle klima-og miljøutfordringene verden står overfor».«Næringslivssamarbeid», Bellona Bellona har samarbeidsavtaler med Altera Infrastructure om transport og lagring av CO2,, Elektroforeningen (EFO) innenfor elektrifisering, ENRX, og andre. Som en del av strategisk samarbeid er Bellona også deleiere i en rekke selskap, særlig innen elektrifisering og fornyet energi.«Jubileumsmagasin Bellona 30 år» (PDF), Bellona 22. august 2016, s. 6 (krever nedlasting)
Navnet Organisasjon har navn etter krigsgudinnen Bellona i romersk mytologi.«Bellona: The Roman Goddess of War», Study.com
Historie Opprettelse thumb|Frederic Hauge, 2008 thumb|Bellonas tidligere Oslo-kontor var på Nedre Foss ved Akerselva, men er i dag i Rådhusgata 28 hvor rundt 36 medarbeidere har sitt arbeid.Oslo, Bellona
Bellona ble stiftet den 16. juni 1986 i et okkupert lokale av Frederic Hauge og Rune Haaland, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Navnet ble funnet i et leksikon ved å søk e på B og fant den romerske krigsgudinnen Bellona. Holdningen var at det var en kamp for miljøet og naturvern.«Bellona 30 år!», Bellona 16. juni 2016 Etter at Bellona sammen med Natur og Ungdom okkupert kontoret til daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck fikk organisasjonen mediaoppmerksomhet, særlig Hauge, på dette tidspunktet en 20-åring i islender med sterke meninger.
I begynnelsen dreide mye av Bellonas arbeid seg om jakt på og avsløring av ulovlige og helseskadelige utslipp, nedgravde gifttønner og ulike former for «miljøkriminalitet» – et begrep som Bellona var med på å sette på dagsordenen,søk på «miljøkriminalitet» i norske aviser på nb.no og som senere ble en del av offisiell norsk juridisk terminologi.Straffeloven, §§240–241 I løpet av kort tid ble Bellona som miljøvernorganisasjon kjent i Norge. Etter hvert ble fysiske aksjoner i økende grad kombinert med tverrfaglige studier, og en stadig bedre miljølovgivning gav organisasjonen nye arbeidsmuligheter.
Aksjoner I sine første år sørget Bellona for å få satt miljøvern på dagsordenen rett og slett ved å fysisk grave fram miljøfarlig avfall. Svært mange bedrifter hadde både lekkende rør og nedgravde gifttønner, og Bellona gjorde det til sin spesialitet å komme på uanmeldt inspeksjon med media på slep.<ref name="Tidslinje">«Tidslinje», Bellona</ref> Noen av de viktigste aksjonene var de mot gruvebedriften Titania i Jøssingfjorden,Persen, Åsne Berre; Ranum, Nils Hermann (1997): «Kampen mot Titania», Natur og ungdomNøttestad, Øyvind (2002): «SFT: Fra forkynner til forvalter. SFTs historie fram til 1994» (PDF), SFT, ISBN 82-7655-454-7; s. 78-79 Borregaard fabrikker i Sarpsborg,NTB (9. mars 2006): «Bellona anmelder Borregaard», Stavanger AftenbladAndersen, Pål (24. april 2008): «Bellona + Borregaard = sant», NRK Norsk Hydros anlegg på Herøya,Buaas, Tom Ole (2. desember 2016): «Omstridt kvikksølv fjernet fra Herøya», NRK bilfragmenteringsfirmaet Ring Teigen i Hokksund grunnet utslipp av bromerte flammehemmere, bedriften Ifa Alna i Bergen, Fange, Per Øyvind (18. mars 2917): «Grave-alvor», NRK Buskerud Papirfabrikk,«Miljøavgift truer Hurum Fabrikker», NRK 26. august 2002 Kammerfoss Bruk ved Kragerø,«Bellona Timeline», Bellona medlemsbedriften Porolon i Ålesund, daværende nikkelverket Falconbridge i Kristiansand,Torsen, Tomas Bøhler et al (2002): «Avfall - avskaffelsen av kastesystemet» (PDF), Bellona Rapport nr. 5, ISBN 82-92318-03-8, s. 75 Bergmetall Ag-Service,Bergmetall Ag-Service - Aksjon mot ulovlige utslipp, Flickr.com 14. juni 2011. Historiske bilder fra aksjonen Odda smelteverkDahl, Morten (24. mars 2022): «Norsk smelteverk og Bellona fortsetter klimaarbeidet», Metalsupply.no og Tinfoss Titan & Iron.Karlsen, Christine Molland (5. august 1999): Hvorfor aksjonerer Bellona mot Tinfos Jernverk, Bellona</ref> Anmeldelsene førte ofte fram, og i 1993 måtte for eksempel Borregaard betale 500 000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer etter å ha blitt anmeldt av Bellona tre år før. Gruvebedriften Titania ble i 1990 pålagt av regjeringen å bygge et landdeponi for sine avgangsmasser for å forhindre utslipp av rundt to millioner tonn årlig til havet.Klippenberg, Arnt Olav (10. juni 2017): «Gruveslam fra Titania kan igjen ende i havet», Stavanger Aftenblad Bellona har fortsatt arbeidet med problemstillinger knyttet til miljøgifter og forurenset grunn.
I 1988 utga Ingvar Ambjørnsen en dokumentarbok om den relativt nye organisasjonen, Bellona : Gudinna som ble vaktbikkje, som især tok for seg de tre store norske miljøskandalene.
Elbil Bellona importerte i 1989 den første elbilen til Norge og kjører en rekke ganger gjennom bompengeringen uten å betale. Aksjonene var et ledd i kampen for å gi biler med nullutslipps avgiftsfordeler. Morten Harket fra popgruppen A-ha var deltaker og ga drahjelp til aksjonen. McAleer, Brendan (27. juli 2021): «The Euro pop stars, electric Panda, and unpaid toll fees that made Norway an EV haven», Hagerty Stuntet fikk stor medieoppmerksomhet, og ble en årelang kamp for avgiftsfritak, fritatt for bompenger og mulighet til å kjøre i kollektivfeltet og andre positive intensiver for elbiler. Fra 2008 ble slike ordningene ble innført i Norge i 2008. Disse intensiver bidro til å gjøre Norge til det landet med verdens høyeste elbileie per innbygger.Henley, Jon; Ulven, Elisabeth (19. april 2020): Norway and the A-ha moment that made electric cars the answer, The Guardian
Russland thumb|Fabrikk Kola GMK Pechenganickel i i Nikel Fra nedgravde gifttønner i Norge, ble atomavfall i nordlige Russland en aktuell problemstilling. Bellonas arbeid i Russland begynte i 1989 da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra Pasvik i Finnmark ved grensen til Sovjetunionen mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen Nikel på Kolahalvøya. Året etter demonstrerte Bellona mot atomprøvesprengninger ved Novaja Semlja, kun 90 km fra Norge. Bellona seilte nordover med skipet M/S «Genius», og la seg som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette.«Tre nye atomtester på Novaja Zemlja», VG 25. februar 2003 Med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble en rekke miljøspørsmål akutte. Bellona begynte deretter å kartlegge kilder til radioaktiv forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens største atomanlegg i Tomsk i Sibir for å dokumentere den dårlige sikringen.«Tomsk-7 / Seversk: Combine 816 / Siberian Chemical Combine», GlobalSecurity.org
I 1994 avslørte Bellona for første gang deponiet av atomavfall i Andrejevbukta, en sovjetisk militærbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ubåter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under svært kritiske forhold. Bellona bidro til å gi stor oppmerksomhet, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere som Norge, EU og flere G7-land.Vidal, Florian (11 November 2022): «Bellona and the Environmental Policy in the Barents Region: A Pivotal Facilitator», Non-state Actors in the Arctic Region, Springer, s. 283–304 Selve oppryddingen i Andreyevabukta startet i 2017 da den første forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring og de siste brenselsstavene skal etter planen fjernes i 2025/2026.<ref> Trellevik, Amund (17. juni 2017): «Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass», NRK
Også i 1994 etablerte Bellona kontor i Murmansk, og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyrået FSB. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere møter om problemene mellom politikere fra Russland, EU, USA og Norge, og høringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland.
Aleksandr Nikitin begynte å jobbe for Bellona i 1995, og 6. februar året etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for høyforræderi i form av spionasje. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ubåt-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensing.Nilsen, Thomas Kudrik, Igor Nikitin, Aleksandr (1996): Den russiske nordflåten, kilder til radioaktiv forurensning, Bellona rapport nr. 2-1996, Cappelen, ISBN 9788202162122 Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet.«Alexander Nikitin: Russia's Most Prominent Political Case Goes to Trial», HUmanRightsWatch 14. oktober 1998«Spy trial begins for Russian environmentalist» , CNN 21. oktober 1998 I mange år gikk nesten alle Bellonas ressurser med på å kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i 1999 ble han endelig frikjent i russisk høyesterett. Det var første gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet FSB i russisk høyesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.«State Security and the Environment: The Cases of Alexander Nikitin and Grigory Pasko», The Online Gadfly. Sitat: «Working for the environment has become a risky business these days»