Kulten i Det gamle testamentets tekster (altså trosutøvelsen man møter i teksten) betegner normalt en «sosial tilbedelse gjennom ritualer».van der Leeu, G.: Phänomenologie der Religion, Tübingen 1956 Kulten er et sentralt fenomen. I faglitteratur er ordet et begrep for totaliteten av religiøst liv knyttet til for eksempel i tempelet i Jerusalem, helligsteder osv. i Det gamle testamentet. I forskningen regner man med at kulten i Det gamle testamentet er spesielt knyttet til det prestelige miljø som står bak deler av Det gamle testamentet.
Kultens sentrale kjennetegn Det er tre (fire) sentrale aspekter ved kulten i Det gamle testamente: det hellige sted (f.eks. Jerusalem) den hellige tid (formidleren av det hellige) den hellige handling
Den hellige handling (kultsituasjonen) har i seg selv tre viktige aspekt: det som sies: en myte som åpenbarer og forteller om verdens, folkets og gudenes opprinnelse det som skjer: et dramatisk forløp eller rituale som avsluttes med det som sees eller vises: et symbol eller et ord
Det som skjer i kulten er ikke en privat handling, og er en sosial gruppeopplevelse av en guddom eller det guddommelige (det numinøse).McKenzie, J.L.: A Theology of the Old Testament, London 1974
Referanser
Se også YHWH Salme, Lovprisning og Klage De ti bud Avgudsdyrkelse
Eksterne lenker The Psalms and the Cult
Kategori:Det gamle testamente Kategori:Bibelteologi